Jobs 4
1 Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
Then Eliphaz the Temanite answered, and sayde,
2 Om en prøvde å tale et ord til dig, vilde du da ta det ille op? Men hvem kan vel holde sine ord tilbake?
If we assay to commune with thee, wilt thou be grieued? but who can withholde himselfe from speaking?
3 Du har selv vist mange til rette, og maktløse hender styrket du;
Behold, thou hast taught many, and hast strengthened the wearie hands.
4 dine ord reiste den snublende op, og synkende knær gjorde du sterke.
Thy wordes haue confirmed him that was falling, and thou hast strengthened the weake knees.
5 Men nu, når det gjelder dig selv, blir du utålmodig, når det rammer dig, blir du forferdet.
But now it is come vpon thee, and thou art grieued: it toucheth thee, and thou art troubled.
6 Er ikke din gudsfrykt din tillit, din ulastelige ferd ditt håp?
Is not this thy feare, thy confidence, thy pacience, and the vprightnesse of thy wayes?
7 Tenk efter: Hvem omkom uskyldig, og hvor gikk rettskafne til grunne?
Remember, I pray thee: who euer perished, being an innocent? or where were the vpright destroyed?
8 Efter det jeg har sett, har de som pløide urett og sådde nød, også høstet det.
As I haue seene, they that plow iniquitie, and sowe wickednesse, reape the same.
9 De omkom for Guds ånde, og for hans vredes pust blev de til intet.
With the blast of God they perish, and with the breath of his nostrels are they cosumed.
10 Løvens brøl og dens fryktelige røst hørtes ikke lenger, og ungløvenes tenner blev knust.
The roaring of the Lion, and the voyce of the Lionesse, and the teeth of the Lions whelpes are broken.
11 Løven omkom av mangel på rov, og løvinnens unger blev adspredt.
The Lyon perisheth for lacke of pray, and the Lyons whelpes are scattered abroade.
12 Og til mig stjal sig et ord; det lød for mitt øre som en hvisken,
But a thing was brought to me secretly, and mine eare hath receiued a litle thereof.
13 under skiftende tanker ved nattlige syner, når dyp søvn faller på menneskene.
In the thoughtes of ye visions of the night, when sleepe falleth on men,
14 Frykt og beven kom over mig, så alle mine ben tok til å skjelve.
Feare came vpon me, and dread which made all my bones to tremble.
15 Og en ånd fór forbi mitt åsyn; hårene på mitt legeme reiste sig.
And the wind passed before me, and made the heares of my flesh to stande vp.
16 Den blev stående, men jeg skjelnet ikke klart hvorledes den så ut - det var en skikkelse som stod der for mine øine; jeg hørte en stille susen og en røst:
Then stoode one, and I knewe not his face: an image was before mine eyes, and in silence heard I a voyce, saying,
17 Er et menneske rettferdig for Gud, eller en mann ren for sin skaper?
Shall man be more iust then God? or shall a man be more pure then his maker?
18 Se, på sine tjenere stoler han ikke, og hos sine engler finner han feil,
Beholde, he founde no stedfastnesse in his Seruants, and laid follie vpon his Angels.
19 hvor meget mere da hos dem som bor i hus av ler, og som har sin grunnvoll i støvet - de som knuses lettere enn møll.
Howe much more in them that dwell in houses of clay, whose foundation is in the dust, which shalbe destroyed before the moth?
20 Fra morgen til aften - så er de sønderslått; uten at nogen akter på det, går de til grunne for alltid.
They be destroyed from the morning vnto the euening: they perish for euer, without regarde.
21 Blir ikke teltsnoren dradd ut hos dem? De dør, men ikke i visdom.
Doeth not their dignitie goe away with them? do they not die, and that without wisdom?
