Jobs 4
1 Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
Then Eliphaz the Temanite answered Job.
2 Om en prøvde å tale et ord til dig, vilde du da ta det ille op? Men hvem kan vel holde sine ord tilbake?
“Could I say a word? I don't want to upset you but who could keep quiet and not respond?
3 Du har selv vist mange til rette, og maktløse hender styrket du;
You've certainly encouraged many people and supported those who are weak.
4 dine ord reiste den snublende op, og synkende knær gjorde du sterke.
Your advice has helped those who are stumbling not to fall, and you have strengthened those whose knees are weak.
5 Men nu, når det gjelder dig selv, blir du utålmodig, når det rammer dig, blir du forferdet.
But now you're the one suffering and you're upset.
6 Er ikke din gudsfrykt din tillit, din ulastelige ferd ditt håp?
Wasn't it your reverence for God that gave you confidence and your integrity that gave you hope?
7 Tenk efter: Hvem omkom uskyldig, og hvor gikk rettskafne til grunne?
Think about it: since when did the innocent die? Since when were good people destroyed?
8 Efter det jeg har sett, har de som pløide urett og sådde nød, også høstet det.
From what I've seen it's those who plant evil and sow trouble who reap the same!
9 De omkom for Guds ånde, og for hans vredes pust blev de til intet.
A breath from God destroys them; a blast of his anger wipes them out.
10 Løvens brøl og dens fryktelige røst hørtes ikke lenger, og ungløvenes tenner blev knust.
Lions may roar and growl, but their teeth still break.
11 Løven omkom av mangel på rov, og løvinnens unger blev adspredt.
Even a lion dies from lack of food, and the lioness' cubs are scattered.
12 Og til mig stjal sig et ord; det lød for mitt øre som en hvisken,
A word quietly crept up on me; a whisper reached my ear.
13 under skiftende tanker ved nattlige syner, når dyp søvn faller på menneskene.
Troubling thoughts came to me in nightmares when you fall into a deep sleep.
14 Frykt og beven kom over mig, så alle mine ben tok til å skjelve.
I became terrified and trembled; all my bones were shaking.
15 Og en ånd fór forbi mitt åsyn; hårene på mitt legeme reiste sig.
Then a breath brushed my face and gave me goose-pimples.
16 Den blev stående, men jeg skjelnet ikke klart hvorledes den så ut - det var en skikkelse som stod der for mine øine; jeg hørte en stille susen og en røst:
Something stopped, but I couldn't see its face. My eyes could only make out a shape. It was totally quiet, and then I heard a voice:
17 Er et menneske rettferdig for Gud, eller en mann ren for sin skaper?
‘Can anyone be right before God? Can anyone be pure before their Maker?
18 Se, på sine tjenere stoler han ikke, og hos sine engler finner han feil,
If he doesn't even trust his servants, and he says his angels make mistakes,
19 hvor meget mere da hos dem som bor i hus av ler, og som har sin grunnvoll i støvet - de som knuses lettere enn møll.
how much more does this apply to those who live in these houses made of clay, whose foundations are based on dust, who fall apart like clothing to a moth?
20 Fra morgen til aften - så er de sønderslått; uten at nogen akter på det, går de til grunne for alltid.
Alive in the morning, they are dead by evening. They die, unnoticed.
21 Blir ikke teltsnoren dradd ut hos dem? De dør, men ikke i visdom.
They are like tent ropes that are pulled up, and they collapse in death. They die without wisdom.’
