Jobs 4
1 Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
Then Eliphaz the Themanite answered, and said:
2 Om en prøvde å tale et ord til dig, vilde du da ta det ille op? Men hvem kan vel holde sine ord tilbake?
If we begin to speak to thee, perhaps thou wilt take it ill, but who can withhold the words he hath conceived?
3 Du har selv vist mange til rette, og maktløse hender styrket du;
Behold thou hast taught many, and thou hast strengthened the weary hands:
4 dine ord reiste den snublende op, og synkende knær gjorde du sterke.
Thy words have confirmed them that were staggering, and thou hast strengthened the trembling knees:
5 Men nu, når det gjelder dig selv, blir du utålmodig, når det rammer dig, blir du forferdet.
But now the scourge is come upon thee, and thou faintest: it hath touched thee, and thou art troubled.
6 Er ikke din gudsfrykt din tillit, din ulastelige ferd ditt håp?
Where is thy fear, thy fortitude, thy patience, and the perfection of thy ways?
7 Tenk efter: Hvem omkom uskyldig, og hvor gikk rettskafne til grunne?
Remember, I pray thee, who ever perished being innocent? or when were the just destroyed?
8 Efter det jeg har sett, har de som pløide urett og sådde nød, også høstet det.
On the contrary I have seen those who work iniquity, and sow sorrows, and reap them,
9 De omkom for Guds ånde, og for hans vredes pust blev de til intet.
Perishing by the blast of God, and consumed by the spirit of his wrath.
10 Løvens brøl og dens fryktelige røst hørtes ikke lenger, og ungløvenes tenner blev knust.
The roaring of the lion, and the voice of the lioness, and the teeth of the whelps of lions are broken:
11 Løven omkom av mangel på rov, og løvinnens unger blev adspredt.
The tiger hath perished for want of prey, and the young lions are scattered abroad.
12 Og til mig stjal sig et ord; det lød for mitt øre som en hvisken,
Now there was a word spoken to me in private, and my ears by stealth as it were received the veins of its whisper.
13 under skiftende tanker ved nattlige syner, når dyp søvn faller på menneskene.
In the horror of a vision by night, when deep sleep is wont to hold men,
14 Frykt og beven kom over mig, så alle mine ben tok til å skjelve.
Fear seized upon me, and trembling, and all my bones were affrighted:
15 Og en ånd fór forbi mitt åsyn; hårene på mitt legeme reiste sig.
And when a spirit passed before me, the hair of my flesh stood up.
16 Den blev stående, men jeg skjelnet ikke klart hvorledes den så ut - det var en skikkelse som stod der for mine øine; jeg hørte en stille susen og en røst:
There stood one whose countenance I knew not, an image before my eyes, and I heard the voice as it were of a gentle wind:
17 Er et menneske rettferdig for Gud, eller en mann ren for sin skaper?
Shall man be justified in comparison of God, or shall a man be more pure than his maker?
18 Se, på sine tjenere stoler han ikke, og hos sine engler finner han feil,
Behold they that serve him are not steadfast, and in his angels he found wickedness:
19 hvor meget mere da hos dem som bor i hus av ler, og som har sin grunnvoll i støvet - de som knuses lettere enn møll.
How much more shall they that dwell in houses of clay, who have an earthly foundation, be consumed as with the moth?
20 Fra morgen til aften - så er de sønderslått; uten at nogen akter på det, går de til grunne for alltid.
From morning till evening they shall be cut down: and because no one understandeth, they shall perish for ever.
21 Blir ikke teltsnoren dradd ut hos dem? De dør, men ikke i visdom.
And they that shall be left, shall be taken away from them: they shall die, and not in wisdom.
