Jobs 4
1 Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
Then Eliphaz the Temanite replied:
2 Om en prøvde å tale et ord til dig, vilde du da ta det ille op? Men hvem kan vel holde sine ord tilbake?
“If one ventures a word with you, will you be wearied? Yet who can keep from speaking?
3 Du har selv vist mange til rette, og maktløse hender styrket du;
Surely you have instructed many, and have strengthened their feeble hands.
4 dine ord reiste den snublende op, og synkende knær gjorde du sterke.
Your words have steadied those who stumbled; you have braced the knees that were buckling.
5 Men nu, når det gjelder dig selv, blir du utålmodig, når det rammer dig, blir du forferdet.
But now trouble has come upon you, and you are weary. It strikes you, and you are dismayed.
6 Er ikke din gudsfrykt din tillit, din ulastelige ferd ditt håp?
Is your reverence not your confidence, and the uprightness of your ways your hope?
7 Tenk efter: Hvem omkom uskyldig, og hvor gikk rettskafne til grunne?
Consider now, I plead: Who, being innocent, has ever perished? Or where have the upright been destroyed?
8 Efter det jeg har sett, har de som pløide urett og sådde nød, også høstet det.
As I have observed, those who plow iniquity and those who sow trouble reap the same.
9 De omkom for Guds ånde, og for hans vredes pust blev de til intet.
By the breath of God they perish, and by the blast of His anger they are consumed.
10 Løvens brøl og dens fryktelige røst hørtes ikke lenger, og ungløvenes tenner blev knust.
The lion may roar, and the fierce lion may growl, yet the teeth of the young lions are broken.
11 Løven omkom av mangel på rov, og løvinnens unger blev adspredt.
The old lion perishes for lack of prey, and the cubs of the lioness are scattered.
12 Og til mig stjal sig et ord; det lød for mitt øre som en hvisken,
Now a word came to me secretly; my ears caught a whisper of it.
13 under skiftende tanker ved nattlige syner, når dyp søvn faller på menneskene.
In disquieting visions in the night, when deep sleep falls on men,
14 Frykt og beven kom over mig, så alle mine ben tok til å skjelve.
fear and trembling came over me and made all my bones shudder.
15 Og en ånd fór forbi mitt åsyn; hårene på mitt legeme reiste sig.
Then a spirit glided past my face, and the hair on my body bristled.
16 Den blev stående, men jeg skjelnet ikke klart hvorledes den så ut - det var en skikkelse som stod der for mine øine; jeg hørte en stille susen og en røst:
It stood still, but I could not discern its appearance; a form loomed before my eyes, and I heard a whispering voice:
17 Er et menneske rettferdig for Gud, eller en mann ren for sin skaper?
‘Can a mortal be more righteous than God, or a man more pure than his Maker?
18 Se, på sine tjenere stoler han ikke, og hos sine engler finner han feil,
If God puts no trust in His servants, and He charges His angels with error,
19 hvor meget mere da hos dem som bor i hus av ler, og som har sin grunnvoll i støvet - de som knuses lettere enn møll.
how much more those who dwell in houses of clay, whose foundations are in the dust, who can be crushed like a moth!
20 Fra morgen til aften - så er de sønderslått; uten at nogen akter på det, går de til grunne for alltid.
They are smashed to pieces from dawn to dusk; unnoticed, they perish forever.
21 Blir ikke teltsnoren dradd ut hos dem? De dør, men ikke i visdom.
Are not their tent cords pulled up, so that they die without wisdom?’
