Jobs 4
1 Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
Hahoi Teman tami Eliphaz ni ahni koe bout a dei e teh,
2 Om en prøvde å tale et ord til dig, vilde du da ta det ille op? Men hvem kan vel holde sine ord tilbake?
nang koe lawk kam touh ka dei haw vai, na thaima han vaimoe. Hatei apinimaw dei laipalah ao thai han.
3 Du har selv vist mange til rette, og maktløse hender styrket du;
Tami moikapap na cangkhai toe. Kut tha kaawm hoeh e tha na o sak.
4 dine ord reiste den snublende op, og synkende knær gjorde du sterke.
Na lawk ni karawmnaw hah a thaw sak teh, khokpakhu tha kaawm hoeh e tha ao sak.
5 Men nu, når det gjelder dig selv, blir du utålmodig, når det rammer dig, blir du forferdet.
Hateiteh, atu nama koe a pha teh, na lung sut a pout. Na tek teh, na ngaihmang.
6 Er ikke din gudsfrykt din tillit, din ulastelige ferd ditt håp?
Na barilawa e hoi na kâuepkhai e nahoehmaw, kakuep e lamthung hah na ngaihawi e nahoehmaw.
7 Tenk efter: Hvem omkom uskyldig, og hvor gikk rettskafne til grunne?
Atu pouk haw, kayonhoehe apimaw kahmakata boi vai. Hat hoehpawiteh, tamikalan hah nâmaw tâkhawng e lah ao boi.
8 Efter det jeg har sett, har de som pløide urett og sådde nød, også høstet det.
Kahmanae dawkvah payonpakainae, talai kanawk teh runae ka tu e ni doeh ouk a a.
9 De omkom for Guds ånde, og for hans vredes pust blev de til intet.
Cathut e kâha dawk a kahma awh teh, a lungkhueknae kâha dawk be a kak awh.
10 Løvens brøl og dens fryktelige røst hørtes ikke lenger, og ungløvenes tenner blev knust.
Sendek huk e pawlawk hoi, ka matheng poung e sendektan kanaw e a hâ hah a kâkhoe.
11 Løven omkom av mangel på rov, og løvinnens unger blev adspredt.
Ca hane ao hoeh dawkvah Sendek matawngnaw a kamlum teh, Sendek manu e a canaw teh koung kâkapek awh.
12 Og til mig stjal sig et ord; det lød for mitt øre som en hvisken,
Atu arulahoi kai koe lawk a pha teh, ka hnâ ni arulahoi pouk e hah a thai.
13 under skiftende tanker ved nattlige syner, når dyp søvn faller på menneskene.
Karoumcalah a i awh lahun navah, karum vah vision hah pouk lahun navah,
14 Frykt og beven kom over mig, så alle mine ben tok til å skjelve.
Takinae hoi pâyawnae kai koe a pha. Ka hrunaw pueng koung kâhlehlawk sak e han,
15 Og en ånd fór forbi mitt åsyn; hårene på mitt legeme reiste sig.
Hottelah muitha teh, ka hmalah a kâhlai teh, ka muen rueng a thaw.
16 Den blev stående, men jeg skjelnet ikke klart hvorledes den så ut - det var en skikkelse som stod der for mine øine; jeg hørte en stille susen og en røst:
Hote muitha hah a kangdue teh, ka kamnuek e hah kapek thai hoeh. Ka mithmu vah hno buet touh a kamnue, duem ao teh lawk hah ka thai.
17 Er et menneske rettferdig for Gud, eller en mann ren for sin skaper?
Ka dout thai e tami heh, Cathut hlak vah a lan thai maw, tami heh kasakkung hlak vah a thoung thai na maw.
18 Se, på sine tjenere stoler han ikke, og hos sine engler finner han feil,
A sannaw patenghai kâuepkhai hoeh niteh, kalvantaminaw hai na payon tet pouh pawiteh,
19 hvor meget mere da hos dem som bor i hus av ler, og som har sin grunnvoll i støvet - de som knuses lettere enn møll.
amhru im dawk kho ka sak niteh, a kungpui teh, vaiphu lah ao teh, ahnimanaw teh, khakbara ni patenghai a tâ thai e hah bangtelamaw hoe a yuem thai han.
20 Fra morgen til aften - så er de sønderslått; uten at nogen akter på det, går de til grunne for alltid.
Amon hoi tangmin totouh katipcalah a kâbawng teh, apinihai tek laipalah a yungyoe a kahma awh.
21 Blir ikke teltsnoren dradd ut hos dem? De dør, men ikke i visdom.
Ahawi poungnae naw hai koung takhoe lah ao teh, lungangnae awm laipalah be a due awh telah atipouh.
