Jobs 4
1 Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
To naah Teman acaeng Eliphaz mah,
2 Om en prøvde å tale et ord til dig, vilde du da ta det ille op? Men hvem kan vel holde sine ord tilbake?
lok kang thuih o nahaeloe, na thaima doeh om tih, toe mi maw lokthui ai ah om thai tih?
3 Du har selv vist mange til rette, og maktløse hender styrket du;
Khenah, kami paroeai na thuitaek boeh, thacak ai kaminawk ih ban to tha na caksak boeh.
4 dine ord reiste den snublende op, og synkende knær gjorde du sterke.
Amtimh kami to na lok hoiah na patawnh moe, thacak khokkhu to tha na caksak boeh.
5 Men nu, når det gjelder dig selv, blir du utålmodig, når det rammer dig, blir du forferdet.
Toe vaihi loe na nuiah raihaih phak moe, palung na boeng sut boeh; ang boh moe, raihaih na tongh boeh.
6 Er ikke din gudsfrykt din tillit, din ulastelige ferd ditt håp?
Hae loe sithaw na zithaih, na oephaih hoi toenghaih loklam ah na ai maw oh?
7 Tenk efter: Hvem omkom uskyldig, og hvor gikk rettskafne til grunne?
Zaehaih tawn ai kami loe amro vai maw? To tih ai boeh loe kawbaktih ahmuen ah maw katoeng kami amro vaih? Tito poek ah.
8 Efter det jeg har sett, har de som pløide urett og sådde nød, også høstet det.
Ka hnuk ih baktih toengah, kahoih ai hmuen sah kami, sethaih aanmu haeh kami ni, a sak ih baktih toengah aah.
9 De omkom for Guds ånde, og for hans vredes pust blev de til intet.
To baktih kaminawk loe Sithaw ih palungphuihaih hoiah amro o moe, Sithaw anghahhaih takhi hoiah duek o.
10 Løvens brøl og dens fryktelige røst hørtes ikke lenger, og ungløvenes tenner blev knust.
Nihcae loe kasan kaipui ih lok baktih, kaipui baktiah hang o cadoeh, kaipui haa kangkhaek baktiah amro o.
11 Løven omkom av mangel på rov, og løvinnens unger blev adspredt.
Kaipui mitong loe caak han moi om ai pongah duek, a caanawk loe anghmaa angtaa o.
12 Og til mig stjal sig et ord; det lød for mitt øre som en hvisken,
Vaihi kai khaeah tamquta hoi lok ang thuih, thuih duem ih lok to ka thaih.
13 under skiftende tanker ved nattlige syner, når dyp søvn faller på menneskene.
Kaminawk loe iih o boih boeh, qum amang ah hnuksakhaih to ka poek naah,
14 Frykt og beven kom over mig, så alle mine ben tok til å skjelve.
zithaih ka nuiah phak naah, ka huhnawk anghuenh khoek to tasoeh takuenhaih hoiah ka oh.
15 Og en ånd fór forbi mitt åsyn; hårene på mitt legeme reiste sig.
Ka hmaa ah muithla caeh pongah; ka nganmui angthawk tahang;
16 Den blev stående, men jeg skjelnet ikke klart hvorledes den så ut - det var en skikkelse som stod der for mine øine; jeg hørte en stille susen og en røst:
to muithla loe angdoet sut, krang loe kahoih ah amtueng ai, krang tahlip khue ni ka hnuk; to naah kamding rue, to pacoengah ka thaih ih lok maeto mah,
17 Er et menneske rettferdig for Gud, eller en mann ren for sin skaper?
kadueh thaih kami loe Sithaw pongah toeng kue maw? Kami loe anih sahkung pongah ciim kue maw?
18 Se, på sine tjenere stoler han ikke, og hos sine engler finner han feil,
Khenah, Sithaw mah loe a tamnanawk maeto mataeng doeh oep ai; angmah ih vankaminawk mataeng doeh sakpazaehaih hnu nahaeloe,
19 hvor meget mere da hos dem som bor i hus av ler, og som har sin grunnvoll i støvet - de som knuses lettere enn møll.
tangphrung long hoiah sak ih im ah kaom, karaa pongah amro han kazoi kue, maiphu hoiah sak ih kaminawk cae loe kawkruk maw sakpazaehaih hnu pae tih!
20 Fra morgen til aften - så er de sønderslått; uten at nogen akter på det, går de til grunne for alltid.
Nihcae loe akhawnbang hoi duembang salakah amro o moe, mi mah doeh panoek ai ah dungzan khoek to anghmat o.
21 Blir ikke teltsnoren dradd ut hos dem? De dør, men ikke i visdom.
Nihcae hoihhaih loe anghmat moe, nihcae loe palunghahaih tawn ai ah duek o na ai maw? tiah thuih.
