Jobs 39
1 Kjenner du tiden når stengjetene føder, og gir du akt på hindenes veer?
Sen taghdiki yawa öchkilerning qachan tughidighanliqini bilemsen? Jerenlerning balilighanliqini közitip baqqanmusen?
2 Teller du månedene til de skal bære, og vet du tiden når de føder?
Ularning boghaz bolghili nechche ay bolghanliqini saniyalamsen? Ularning balilaydighan waqtidin xewiring barmu?
3 De bøier sig, føder sine unger og blir fri for sine smerter.
Ular qeddini püküp, yétip balilirini tughidu, Ular özidiki tolghaqni chiqirip tashlaydu;
4 Deres unger blir kraftige og vokser op ute på marken; de løper bort og kommer ikke tilbake til dem.
Ularning baliliri küchlinip yétilidu, Ular dalada ösüp, [anisining] yénidin chiqip qaytip kelmeydu.
5 Hvem har gitt villeslet dets frihet, hvem løste dets bånd,
Yawa éshekni dalagha qoyuwétip erkinlikke chiqarghan kim? Shash éshekning noxtilirini yéshiwetken kim?
6 det som jeg gav ørkenen til hus og saltmoen til bolig?
Chöl-bayawanni uning öyi qilghanmen, Shorluqnimu uning turalghusi qilghanmen.
7 Det ler av byens ståk og styr; driverens skjenn slipper det å høre.
U sheherning qiyqas-sürenliridin yiraq turup uni mazaq qilidu; U éshekchining warqirishinimu anglimaydu.
8 Hvad det leter op på fjellene, er dets beite, og det søker efter hvert grønt strå.
U taghlarni öz yayliqim dep kézidu, Shu yerdiki hemme gül-giyahni izdep yüridu.
9 Har vel villoksen lyst til å tjene dig? Vil den bli natten over ved din krybbe?
Yawa kala bolsa xizmitingge kirishke razi bolamdu? Séning oqurungning yénida turushqa unamdu?
10 Kan du binde villoksen med rep til furen? Vil den harve dalene efter dig?
Yawa kalini tana bilen baghlap, tapqa chüshürelemsen?! U sanga egiship jilghilarda méngip tirna tartamdu?
11 Kan du stole på den, fordi dens kraft er så stor, og kan du overlate den ditt arbeid?
Uning küchi zor bolghanliqi üchün uninggha tayinamsen? Emgikingni uninggha amanet qilamsen?
12 Kan du lite på at den fører din grøde hjem, og at den samler den til din treskeplass?
Danliringni öyge kötürüp ekilishni uninggha tapshuramsen? «[Danlirimni] xaminimgha yighishturidu» dep uninggha ishenemsen?
13 Strutsen flakser lystig med vingene; men viser dens vinger og fjær moderkjærlighet?
Tögiqush qanatlirini shadliq bilen qaqidu, Biraq bular leylekning qanat uchliri hem peylirige yétemdu?
14 Nei, den overlater sine egg til jorden og lar dem opvarmes i sanden,
U tuxumlirini yerge tashlap qoyidu, Tuxumlirim topida issitilsun, deydu.
15 og den glemmer at en fot kan klemme dem itu, og markens ville dyr trå dem i stykker.
Ularning tasadipiy dessilip yanjilidighanliqini, Dalidiki birer haywanning asanla ularni dessep-cheyleydighanliqini untuydu.
16 Den er hård mot sine unger, som om de ikke var dens egne; den er ikke redd for at dens møie skal være spilt.
Balilirini özining emestek baghrini qattiq qilidu; Uning tughutining ejri bikargha kétidu, Biraq u pisent qilmighandek turidu.
17 For Gud nektet den visdom og gav den ingen forstand.
Chünki Tengri uni kem eqil qilghan, Uninggha danaliqni bermigen.
18 Men når den flakser i været, ler den av hesten og dens rytter.
Halbuki, u yügürüsh aldida meydisini yuqirigha kötürginide, At hem atliqlarni kemsitip mazaq qilidu.
19 Gir du hesten styrke? Klær du dens hals med bevrende man?
Sen atqa küch béghishlighanmiding? Sen uning boynigha yelpünüp turidighan yaylini kiygüzgenmiding?
20 Lar du den springe som gresshoppen? Dens stolte fnysen er forferdelig.
Sen uni heywetlik purqushliri bilen ademni qorqutidighan, Chéketkidek sekreydighan qilalamsen?
21 Den skraper i jorden og gleder sig ved sin kraft; så farer den frem mot væbnede skarer.
U esheddiylik bilen yer tatilap-zoxchup, Öz küchidin shadlinip kétidu, Qoralliq qoshun bilen jeng qilishqa atlinidu.
22 Den ler av frykten og forferdes ikke, og den vender ikke om for sverd.
U qorqunchqa nisbeten külüpla qoyidu, Héchnémidin qorqmaydu; Qilichning bisidin u yanmaydu.
23 Over den klirrer koggeret, blinkende spyd og lanse.
Oqdan, julaliq neyze, Görzimu uning yénida sharaqshiydu,
24 Med styr og ståk river den jorden op, og den lar sig ikke stagge når krigsluren lyder.
U yerni achchiq hem ghezep bilen yutuwétidu, [Jeng] kanayini bir anglapla hayajanlinip qin-qinigha patmay kétidu.
25 Hver gang luren lyder, sier den: Hui! Og langt borte værer den striden, høvedsmenns tordenrøst og hærskrik.
Kanaylarning awazi bilenla u: «Ayhay!» deydu, U jengni yiraqtin purap bolidu. U serkerdilerning towlashlirini, jengchilerning warqirashlirini xushalliq bilen anglaydu.
26 Skyldes det din forstand at høken svinger sig op og breder ut sine vinger mot Syden?
Sar séning eqling bilen uchamdu, Qanatlirini jenubqa qarap kéremdu?
27 Er det på ditt bud at ørnen flyver så høit, og at den bygger sitt rede oppe i høiden?
Bürküt buyruqung bilen yuqirigha perwaz qilip kötürülemdu, Uwisini yuqirigha salamdu?
28 Den bor på berget og har nattely der, på tind og nut.
U qoram tashning üstide makanlishidu, U taghning choqqisigha qonidu, Tik qiyanimu turalghusi qilidu.
29 Derfra speider den efter føde; langt bort skuer dens øine.
Shu yerdin u owni paylap bayqiwalidu, Közliri yiraq-yiraqlarni közitidu.
30 Dens unger drikker blod, og hvor der er lik, der er den.
Uning baliliri qan shoraydu; Öltürülgenler nede bolsa, u shu yerde bolidu».
