Jobs 39
1 Kjenner du tiden når stengjetene føder, og gir du akt på hindenes veer?
Sabes tu o tempo em que as cabras montesas dão filhotes? Ou observaste tu as cervas quando em trabalho de parto?
2 Teller du månedene til de skal bære, og vet du tiden når de føder?
Contaste os meses que elas cumprem, e sabes o tempo de seu parto?
3 De bøier sig, føder sine unger og blir fri for sine smerter.
Quando se encurvam, produzem seus filhos, [e] lançam de si suas dores.
4 Deres unger blir kraftige og vokser op ute på marken; de løper bort og kommer ikke tilbake til dem.
Seus filhos se fortalecem, crescem como o trigo; saem, e nunca mais voltam a elas.
5 Hvem har gitt villeslet dets frihet, hvem løste dets bånd,
Quem despediu livre ao asno montês? E quem ao asno selvagem soltou das ataduras?
6 det som jeg gav ørkenen til hus og saltmoen til bolig?
Ao qual eu dei a terra desabitada por casa, e a terra salgada por suas moradas.
7 Det ler av byens ståk og styr; driverens skjenn slipper det å høre.
Ele zomba do tumulto da cidade; não ouve os gritos do condutor.
8 Hvad det leter op på fjellene, er dets beite, og det søker efter hvert grønt strå.
A extensão dos montes é seu pasto; e busca tudo o que é verde.
9 Har vel villoksen lyst til å tjene dig? Vil den bli natten over ved din krybbe?
Por acaso o boi selvagem quererá te servir, ou ficará junto de tua manjedoura?
10 Kan du binde villoksen med rep til furen? Vil den harve dalene efter dig?
Ou amarrarás ao boi selvagem com sua corda para o arado? Ou lavrará ele aos campos atrás de ti?
11 Kan du stole på den, fordi dens kraft er så stor, og kan du overlate den ditt arbeid?
Confiarás nele, por ser grande sua força, e deixarás que ele faça teu trabalho?
12 Kan du lite på at den fører din grøde hjem, og at den samler den til din treskeplass?
Porás tua confiança nele, para que ele colha tua semente, e a junte em tua eira?
13 Strutsen flakser lystig med vingene; men viser dens vinger og fjær moderkjærlighet?
As asas da avestruz batem alegremente, mas são suas asas e penas como as da cegonha?
14 Nei, den overlater sine egg til jorden og lar dem opvarmes i sanden,
Ela deixa seus ovos na terra, e os esquenta no chão,
15 og den glemmer at en fot kan klemme dem itu, og markens ville dyr trå dem i stykker.
E se esquece de que pés podem os pisar, e os animais do campo [podem] os esmagar.
16 Den er hård mot sine unger, som om de ikke var dens egne; den er ikke redd for at dens møie skal være spilt.
Age duramente para com seus filhos, como se não fossem seus, sem temer que seu trabalho tenha sido em vão.
17 For Gud nektet den visdom og gav den ingen forstand.
Porque Deus a privou de sabedoria, e não lhe repartiu entendimento.
18 Men når den flakser i været, ler den av hesten og dens rytter.
Porém quando se levanta para correr, zomba do cavalo e do seu cavaleiro.
19 Gir du hesten styrke? Klær du dens hals med bevrende man?
És tu que dás força ao cavalo, ou que vestes seu pescoço com crina?
20 Lar du den springe som gresshoppen? Dens stolte fnysen er forferdelig.
Podes tu o espantar como a um gafanhoto? O sopro de suas narinas é terrível.
21 Den skraper i jorden og gleder sig ved sin kraft; så farer den frem mot væbnede skarer.
Ele escarva a terra, alegra-se de sua força, [e] sai ao encontro das armas;
22 Den ler av frykten og forferdes ikke, og den vender ikke om for sverd.
Ele zomba do medo, e não se espanta; nem volta para trás por causa da espada.
23 Over den klirrer koggeret, blinkende spyd og lanse.
Contra ele rangem a aljava, o ferro brilhante da lança e do dardo;
24 Med styr og ståk river den jorden op, og den lar sig ikke stagge når krigsluren lyder.
Sacudido-se com furor, ele escarva a terra; ele não fica parado ao som da trombeta.
25 Hver gang luren lyder, sier den: Hui! Og langt borte værer den striden, høvedsmenns tordenrøst og hærskrik.
Ao som das trombetas diz: Eia! E desde longe cheira a batalha, o grito dos capitães, e o barulho.
26 Skyldes det din forstand at høken svinger sig op og breder ut sine vinger mot Syden?
Por acaso é por tua inteligência que o gavião voa, [e] estende suas asas para o sul?
27 Er det på ditt bud at ørnen flyver så høit, og at den bygger sitt rede oppe i høiden?
Ou é por tua ordem que a água voa alto e põe seu ninho na altura?
28 Den bor på berget og har nattely der, på tind og nut.
Nas penhas ela mora e habita; no cume das penhas, e em lugares seguros.
29 Derfra speider den efter føde; langt bort skuer dens øine.
Desde ali espia a comida; seus olhos avistam de longe.
30 Dens unger drikker blod, og hvor der er lik, der er den.
Seus filhotes sugam sangue; e onde houver cadáveres, ali ela está.
