Jobs 39

1 Kjenner du tiden når stengjetene føder, og gir du akt på hindenes veer?

Sabes tu o tempo em que as cabras montezes parem? ou consideraste as dores das cervas?

2 Teller du månedene til de skal bære, og vet du tiden når de føder?

Contarás os meses que cumprem? ou sabes o tempo do seu parto?

3 De bøier sig, føder sine unger og blir fri for sine smerter.

Quando se encurvam, produzem seus filhos, e lançam de si as suas dores.

4 Deres unger blir kraftige og vokser op ute på marken; de løper bort og kommer ikke tilbake til dem.

Seus filhos enrijam, crescem com o trigo: saem, e nunca mais tornam a elas.

5 Hvem har gitt villeslet dets frihet, hvem løste dets bånd,

Quem despediu livre o jumento montez? e quem soltou as prisões ao jumento bravo?

6 det som jeg gav ørkenen til hus og saltmoen til bolig?

Ao qual dei o ermo por casa, e a terra salgada por suas moradas.

7 Det ler av byens ståk og styr; driverens skjenn slipper det å høre.

Ri-se do arroido da cidade: não ouve os muitos gritos do exator.

8 Hvad det leter op på fjellene, er dets beite, og det søker efter hvert grønt strå.

O que descobre nos montes é o seu pasto, e anda buscando tudo que está verde.

9 Har vel villoksen lyst til å tjene dig? Vil den bli natten over ved din krybbe?

Ou, querer-te-á servir o unicórnio? ou ficará na tua cavalariça?

10 Kan du binde villoksen med rep til furen? Vil den harve dalene efter dig?

Ou amarrarás o unicórnio com a sua corda no rego? ou estorroará após ti os vales?

11 Kan du stole på den, fordi dens kraft er så stor, og kan du overlate den ditt arbeid?

Ou confiarás nele, por ser grande a sua força? ou deixarás a seu cargo o teu trabalho?

12 Kan du lite på at den fører din grøde hjem, og at den samler den til din treskeplass?

Ou fiarás dele que te torne o que semeaste e o recolherá na tua eira?

13 Strutsen flakser lystig med vingene; men viser dens vinger og fjær moderkjærlighet?

Vem de ti as alegres asas dos pavões, que tem penas de cegonha e da águia?

14 Nei, den overlater sine egg til jorden og lar dem opvarmes i sanden,

A qual deixa os seus ovos na terra, e os aquenta no pó.

15 og den glemmer at en fot kan klemme dem itu, og markens ville dyr trå dem i stykker.

E se esquece de que algum pé os pise, ou os animais do campo os calquem.

16 Den er hård mot sine unger, som om de ikke var dens egne; den er ikke redd for at dens møie skal være spilt.

Endurece-se para com seus filhos, como se não fossem seus: debalde é seu trabalho, porquanto está sem temor.

17 For Gud nektet den visdom og gav den ingen forstand.

Porque Deus a privou de sabedoria, e não lhe repartiu entendimento.

18 Men når den flakser i været, ler den av hesten og dens rytter.

A seu tempo se levanta ao alto: ri-se do cavalo, e do que vai montado nele.

19 Gir du hesten styrke? Klær du dens hals med bevrende man?

Ou darás tu força ao cavalo? ou vestirás o seu pescoço com trovão?

20 Lar du den springe som gresshoppen? Dens stolte fnysen er forferdelig.

Ou espanta-lo-ás, como ao gafanhoto? terrível é o fogoso respirar das suas ventas.

21 Den skraper i jorden og gleder sig ved sin kraft; så farer den frem mot væbnede skarer.

Escarva a terra, e folga na sua força, e sai ao encontro dos armados.

22 Den ler av frykten og forferdes ikke, og den vender ikke om for sverd.

Ri-se do temor, e não se espanta, e não torna atráz por causa da espada.

23 Over den klirrer koggeret, blinkende spyd og lanse.

Contra ele rangem a aljava, o ferro flamante da lança e do dardo.

24 Med styr og ståk river den jorden op, og den lar sig ikke stagge når krigsluren lyder.

Sacudindo-se, e removendo-se, escarva a terra, e não faz caso do som da buzina.

25 Hver gang luren lyder, sier den: Hui! Og langt borte værer den striden, høvedsmenns tordenrøst og hærskrik.

Na fúria do som das buzinas diz: Eia! e de longe cheira a guerra, e o trovão dos príncipes, e o alarido.

26 Skyldes det din forstand at høken svinger sig op og breder ut sine vinger mot Syden?

Ou vôa o gavião pela tua inteligência, e estende as suas asas para o sul?

27 Er det på ditt bud at ørnen flyver så høit, og at den bygger sitt rede oppe i høiden?

Ou se remonta a águia ao teu mandado, e põe no alto o seu ninho?

28 Den bor på berget og har nattely der, på tind og nut.

Nas penhas mora e habita: no cume das penhas, e nos lugares seguros.

29 Derfra speider den efter føde; langt bort skuer dens øine.

Desde ali descobre a preza: seus olhos a avistam desde longe.

30 Dens unger drikker blod, og hvor der er lik, der er den.

E seus filhos chupam o sangue, e onde há mortos ai está.