Jobs 39
1 Kjenner du tiden når stengjetene føder, og gir du akt på hindenes veer?
Oyebi tango nini bantaba ya ngomba ebotaka? Osila komona ndenge mboloko ebotaka?
2 Teller du månedene til de skal bære, og vet du tiden når de føder?
Osila kotanga basanza oyo ewumelaka na zemi? Oyebi tango oyo ebotaka?
3 De bøier sig, føder sine unger og blir fri for sine smerter.
Ekogumbama, ekobota bana na yango mpe ekolongwa na pasi na yango ya kobota.
4 Deres unger blir kraftige og vokser op ute på marken; de løper bort og kommer ikke tilbake til dem.
Bana na yango ekozwa makasi, ekokola na libanda, ekokende mosika mpe ekozonga lisusu te.
5 Hvem har gitt villeslet dets frihet, hvem løste dets bånd,
Nani akangoli ane ya zamba? Nani apesi yango bonsomi?
6 det som jeg gav ørkenen til hus og saltmoen til bolig?
Ngai nde napesi yango esobe lokola ndako, mpe mabele ya mungwa lokola esika ya kovanda.
7 Det ler av byens ståk og styr; driverens skjenn slipper det å høre.
Esekaka makelele ya bingumba mpe eyokaka te mongongo ya motambolisi ya mpunda.
8 Hvad det leter op på fjellene, er dets beite, og det søker efter hvert grønt strå.
Etambolaka na ngomba mpo na koluka bilei mpe elukaka na bokebi matiti nyonso ya mobesu.
9 Har vel villoksen lyst til å tjene dig? Vil den bli natten over ved din krybbe?
Mpakasa ekoki kondima kosalela yo? Ekoki kolekisa butu na elielo na yo ya banyama?
10 Kan du binde villoksen med rep til furen? Vil den harve dalene efter dig?
Okoki kokanga mpakasa na singa ya ebende oyo ebalolaka mabele? Ekoki kolanda yo mpo na kotondisa mabwaku na mabele?
11 Kan du stole på den, fordi dens kraft er så stor, og kan du overlate den ditt arbeid?
Okotia solo elikya na yo kati na yango, mpo ete makasi na yango ezali monene? Okotikela yango mosala na yo?
12 Kan du lite på at den fører din grøde hjem, og at den samler den til din treskeplass?
Okotiela yango solo motema mpo na komemela yo bambuma mpe kosangisa yango na etutelo na yo?
13 Strutsen flakser lystig med vingene; men viser dens vinger og fjær moderkjærlighet?
Mapapu ya maligbanga efungwamaka na esengo nyonso, kasi, boni, lipapu mpe nsala na yango ekokani na oyo ya nkongi?
14 Nei, den overlater sine egg til jorden og lar dem opvarmes i sanden,
Maligbanga ebwakaka maki na yango na mabele mpe etikaka yango ete ezwa moto ya mabele,
15 og den glemmer at en fot kan klemme dem itu, og markens ville dyr trå dem i stykker.
kasi ebosanaka ete lokolo ekoki kopanza yango mpe banyama ya zamba ekoki konyata-nyata yango.
16 Den er hård mot sine unger, som om de ikke var dens egne; den er ikke redd for at dens møie skal være spilt.
Enyokolaka bana na yango makasi lokola nde ezali bana na yango te, emonaka na yango motema pasi te lokola nde esali mosala ya mpunda,
17 For Gud nektet den visdom og gav den ingen forstand.
pamba te Nzambe apimeli yango bwanya mpe apesi yango mayele te.
18 Men når den flakser i været, ler den av hesten og dens rytter.
Nzokande soki etelemi mpe ebandi kopota mbangu, ekoseka ata mpunda mpe motambolisi na yango.
19 Gir du hesten styrke? Klær du dens hals med bevrende man?
Boni, yo nde moto opesa mpunda makasi mpe olatisa kingo na yango pwale ya milayi?
20 Lar du den springe som gresshoppen? Dens stolte fnysen er forferdelig.
Yo moto opumbwisaka yango lokola libanki? Lolendo ya mongongo kitoko na yango epesaka somo.
21 Den skraper i jorden og gleder sig ved sin kraft; så farer den frem mot væbnede skarer.
Mpunda enyataka na makasi nyonso maboke ya mabele, esepelaka na makasi na yango mpe ekendaka liboso ya bibundeli.
22 Den ler av frykten og forferdes ikke, og den vender ikke om for sverd.
Eyokaka somo te, ebangaka eloko moko te, ezongaka sima te liboso ya mopanga,
23 Over den klirrer koggeret, blinkende spyd og lanse.
tango saki ya mbanzi eninganaka likolo na yango elongo na likonga oyo ezali kopela moto mpe mopanga.
24 Med styr og ståk river den jorden op, og den lar sig ikke stagge når krigsluren lyder.
Epumbwaka na kanda mpe epanzaka mabele, evandaka kimia te soki kelelo ebeti.
25 Hver gang luren lyder, sier den: Hui! Og langt borte værer den striden, høvedsmenns tordenrøst og hærskrik.
Soki kelelo ebeti, egangaka: ‹ Ah! › Na mosika, eyokaka solo ya bitumba, koganga ya bakambi ya basoda mpe makelele ya bitumba.
26 Skyldes det din forstand at høken svinger sig op og breder ut sine vinger mot Syden?
Boni, ezali na mayele na yo nde kombekombe epumbwaka mpe etandaka mapapu na yango na ngambo ya sude?
27 Er det på ditt bud at ørnen flyver så høit, og at den bygger sitt rede oppe i høiden?
Na mitindo na yo nde mpongo emataka likolo mpe esalaka zala na yango na likolo?
28 Den bor på berget og har nattely der, på tind og nut.
Evandaka mpe etongaka ndako kati na mabanga, na esika ya kaka, na songe ya libanga.
29 Derfra speider den efter føde; langt bort skuer dens øine.
Wuta na likolo, emonaka nyama ya kolia, miso na yango emonaka na mosika.
30 Dens unger drikker blod, og hvor der er lik, der er den.
Bana na yango emelaka makila. Esika ebembe ezali, mpongo ezali wana. »
