Jobs 39
1 Kjenner du tiden når stengjetene føder, og gir du akt på hindenes veer?
“Èske ou konnen lè kabrit mòn yo fè pitit? Èske ou konn wè lè sèf yo metba?
2 Teller du månedene til de skal bære, og vet du tiden når de føder?
Èske ou kab kontwole mwa ke yo rete plenn yo, oswa èske ou konnen lè yo fè pitit?
3 De bøier sig, føder sine unger og blir fri for sine smerter.
Yo bese a jenou, yo pouse fè pitit yo parèt, yo fòse fè doulè yo fini nèt.
4 Deres unger blir kraftige og vokser op ute på marken; de løper bort og kommer ikke tilbake til dem.
Pitit yo vin fò, yo grandi nan chan lib; yo ale e yo pa retounen kote yo.
5 Hvem har gitt villeslet dets frihet, hvem løste dets bånd,
“Se kilès ki te fè bourik mawon yo vin lib? Epi kilès ki te lache kòd ki te mare sou bourik kous la,
6 det som jeg gav ørkenen til hus og saltmoen til bolig?
ke Mwen te bay savann nan kon abitasyon li, ak tè sale a kon kote pou l rete a?
7 Det ler av byens ståk og styr; driverens skjenn slipper det å høre.
Li pa bay valè a zen lavil la; kri a chofè yo, li pa okipe yo.
8 Hvad det leter op på fjellene, er dets beite, og det søker efter hvert grønt strå.
Li chache nan tout mòn yo pou manje l e chache jwenn tout sa ki vèt.
9 Har vel villoksen lyst til å tjene dig? Vil den bli natten over ved din krybbe?
“Èske bèf mawon va dakò pou sèvi ou, oswa èske l ap pase nwit lan devan manjwa ou?
10 Kan du binde villoksen med rep til furen? Vil den harve dalene efter dig?
Èske ou kab mare bèf mawon a ak kòd pou l rete nan ranp li, oswa èske l ap boulvèse jaden an dèyè w?
11 Kan du stole på den, fordi dens kraft er så stor, og kan du overlate den ditt arbeid?
Èske ou va fè l konfyans akoz gran fòs li, e kite l responsab travay ou?
12 Kan du lite på at den fører din grøde hjem, og at den samler den til din treskeplass?
Èske ou va mete lafwa ou nan li pou li pote semans lakay, o ranmase seryel sou glasi vannen an?
13 Strutsen flakser lystig med vingene; men viser dens vinger og fjær moderkjærlighet?
“Zèl a otrich yo bat anlè ak gran jwa, men èske se plimaj lanmou?
14 Nei, den overlater sine egg til jorden og lar dem opvarmes i sanden,
Veye byen, li abandone pwòp ze li yo sou latè a pou yo ka chofe yo nan pousyè,
15 og den glemmer at en fot kan klemme dem itu, og markens ville dyr trå dem i stykker.
Li bliye yon grenn pye ka kraze yo, oswa yon bèt sovaj kab foule yo.
16 Den er hård mot sine unger, som om de ikke var dens egne; den er ikke redd for at dens møie skal være spilt.
Li maltrete pitit li yo ak mechanste, konsi yo pa t pou li; menm si tout travay li ta an ven, sa pa regade l;
17 For Gud nektet den visdom og gav den ingen forstand.
Akoz Bondye te fè li bliye sajès li, e pa t bay li yon pòsyon bon konprann.
18 Men når den flakser i været, ler den av hesten og dens rytter.
Lè l leve kò l anlè, li giyonnen cheval la ak chevalye a.
19 Gir du hesten styrke? Klær du dens hals med bevrende man?
Èske se ou ki te bay cheval la fòs? Èske ou te abiye kou li ak krenyen?
20 Lar du den springe som gresshoppen? Dens stolte fnysen er forferdelig.
Èske ou fè l vòltije tankou yon krikèt? Gran souf ki sòti nan nen l byen etonnan.
21 Den skraper i jorden og gleder sig ved sin kraft; så farer den frem mot væbnede skarer.
Pye li fouye tè a nan vale a, e li kontan fòs li. Li sòti parèt pou rankontre zam yo.
22 Den ler av frykten og forferdes ikke, og den vender ikke om for sverd.
Li ri sou danje, ni li pa gen lakrent. Li pa vire fè bak devan nepe;
23 Over den klirrer koggeret, blinkende spyd og lanse.
fouwo soukwe akote l, lans k ap briye a, ak gwo frenn nan.
24 Med styr og ståk river den jorden op, og den lar sig ikke stagge når krigsluren lyder.
Byen anraje e tranblan, li fè kous sou tè a, e li p ap kanpe lè vwa twonpèt la sone.
25 Hver gang luren lyder, sier den: Hui! Og langt borte værer den striden, høvedsmenns tordenrøst og hærskrik.
Depi twonpèt la sone li di: ‘Aha!’ Soti lwen, li pran sant batay la, tonnè a kapitèn yo ak kri gè a.
26 Skyldes det din forstand at høken svinger sig op og breder ut sine vinger mot Syden?
Èske se pa bon konprann ou ke malfini an konn vole anlè, avèk zèl li lonje vè sid?
27 Er det på ditt bud at ørnen flyver så høit, og at den bygger sitt rede oppe i høiden?
Èske se pa kòmand pa ou ke èg la monte wo pou fè nich li nan wotè?
28 Den bor på berget og har nattely der, på tind og nut.
Anwo sou falèz la, li rete e fè abitasyon li, sou kwen wòch yon kote ki pa kab pwoche.
29 Derfra speider den efter føde; langt bort skuer dens øine.
Se la li veye manje li; zye li wè l soti lwen.
30 Dens unger drikker blod, og hvor der er lik, der er den.
Pitit li yo, anplis, konn souse san; epi kote mò yo ye; se la li ye.”
