Jobs 39
1 Kjenner du tiden når stengjetene føder, og gir du akt på hindenes veer?
Do you know when the wild goats give birth? Have you watched the birth-pains of the deer?
2 Teller du månedene til de skal bære, og vet du tiden når de føder?
Do you know how many months they carry their young? Do you know the time when they give birth?
3 De bøier sig, føder sine unger og blir fri for sine smerter.
They crouch down in labor to deliver their offspring.
4 Deres unger blir kraftige og vokser op ute på marken; de løper bort og kommer ikke tilbake til dem.
Their young grow strong in the open countryside; they leave and never return.
5 Hvem har gitt villeslet dets frihet, hvem løste dets bånd,
Who gave the wild donkey its freedom? Who set it free from its bonds?
6 det som jeg gav ørkenen til hus og saltmoen til bolig?
I have given it the wilderness as its home, the salt plains as a place to live.
7 Det ler av byens ståk og styr; driverens skjenn slipper det å høre.
It despises the noise of the city; it doesn't need to listen to the shouts of a driver.
8 Hvad det leter op på fjellene, er dets beite, og det søker efter hvert grønt strå.
It hunts in the mountains for pastureland, searching for all kinds of green plants to eat.
9 Har vel villoksen lyst til å tjene dig? Vil den bli natten over ved din krybbe?
Is the wild ox willing to serve you? Will it spend the night at your manger?
10 Kan du binde villoksen med rep til furen? Vil den harve dalene efter dig?
Can you tie a wild ox to a plow? Can you make it till your fields for you?
11 Kan du stole på den, fordi dens kraft er så stor, og kan du overlate den ditt arbeid?
Because it's so powerful can you trust it? Can you depend on it to do your heavy work for you?
12 Kan du lite på at den fører din grøde hjem, og at den samler den til din treskeplass?
Are you sure it will gather your grain and bring it to your threshing floor?
13 Strutsen flakser lystig med vingene; men viser dens vinger og fjær moderkjærlighet?
The ostrich proudly flaps her wings, but they are nothing like the flight feathers of the stork.
14 Nei, den overlater sine egg til jorden og lar dem opvarmes i sanden,
The ostrich abandons her eggs on the ground, leaving them to be warmed in the dust.
15 og den glemmer at en fot kan klemme dem itu, og markens ville dyr trå dem i stykker.
She doesn't think that they can be crushed underfoot, trampled by a wild animal.
16 Den er hård mot sine unger, som om de ikke var dens egne; den er ikke redd for at dens møie skal være spilt.
She is tough towards her young, acting as if they didn't belong to her. She doesn't care that all her work was for nothing.
17 For Gud nektet den visdom og gav den ingen forstand.
For I, God, made her forget wisdom—she didn't get her share of intelligence.
18 Men når den flakser i været, ler den av hesten og dens rytter.
But when she needs to, she can jump up and run, mocking a horse and its rider with her speed.
19 Gir du hesten styrke? Klær du dens hals med bevrende man?
Did you give the horse its strength? Did you place a mane upon its neck?
20 Lar du den springe som gresshoppen? Dens stolte fnysen er forferdelig.
Did you make it able to jump like a locust? Its loud snorting is terrifying!
21 Den skraper i jorden og gleder sig ved sin kraft; så farer den frem mot væbnede skarer.
It paws at the ground, rearing up with power as it charges into battle.
22 Den ler av frykten og forferdes ikke, og den vender ikke om for sverd.
It laughs at fear; it is not frightened at all.
23 Over den klirrer koggeret, blinkende spyd og lanse.
The quiver full of arrows rattles against it; the spear and the javelin flash in the sunlight.
24 Med styr og ståk river den jorden op, og den lar sig ikke stagge når krigsluren lyder.
Shaking with rage it gallops across the ground; it cannot remain still when the trumpet sounds.
25 Hver gang luren lyder, sier den: Hui! Og langt borte værer den striden, høvedsmenns tordenrøst og hærskrik.
Whenever the trumpet calls, it is ready; he senses the sound of battle from far away, he hears the commanders shouting.
26 Skyldes det din forstand at høken svinger sig op og breder ut sine vinger mot Syden?
Is it through your wisdom that the hawk soars, spreading its wings towards the south?
27 Er det på ditt bud at ørnen flyver så høit, og at den bygger sitt rede oppe i høiden?
Do you command the eagle to fly high and make its nest in the summits of the mountains?
28 Den bor på berget og har nattely der, på tind og nut.
It lives among the cliffs, and roosts on a remote rocky crag.
29 Derfra speider den efter føde; langt bort skuer dens øine.
From there it spies its prey from far away, fixing its gaze on its victim. Its chicks eagerly swallow blood.
30 Dens unger drikker blod, og hvor der er lik, der er den.
Where the carcasses are, that's where birds of prey are found.”
