Jobs 39
1 Kjenner du tiden når stengjetene føder, og gir du akt på hindenes veer?
“Bende ingʼeyo kinde ma diek manie got nywolie? Bende iseneno gi wangʼi ka ngao nywolo nyathine?
2 Teller du månedene til de skal bære, og vet du tiden når de føder?
Bende inyalo ngʼeyo dweche ma igi pongʼie? Bende ingʼeyo sa ma ginywolie?
3 De bøier sig, føder sine unger og blir fri for sine smerter.
Gigoyo chonggi piny ka ginywol, kendo muoch makayogi rumo bangʼ mano.
4 Deres unger blir kraftige og vokser op ute på marken; de løper bort og kommer ikke tilbake til dem.
Nyithindgi dongo motegno kendo mopugno ka gin e thim; kendo giwuok to ok giduogi.
5 Hvem har gitt villeslet dets frihet, hvem løste dets bånd,
“En ngʼa mane ogonyo kanyna e bungu? En ngʼa mane ogonyo tonde mane otweyego?
6 det som jeg gav ørkenen til hus og saltmoen til bolig?
Ne amiye thim motwo kaka dalane, kendo namiye kuonde motimo chumbi mondo odagie.
7 Det ler av byens ståk og styr; driverens skjenn slipper det å høre.
Gidak mabor gi mier, omiyo ok giwinj koko ma ji goyo; kendo ok owinj koko mar jariembo.
8 Hvad det leter op på fjellene, er dets beite, og det søker efter hvert grønt strå.
Okwayo ewi gode eka oyud lum mochamo kendo omanyo gimoro amora mangʼich.
9 Har vel villoksen lyst til å tjene dig? Vil den bli natten over ved din krybbe?
“Bende jowi ma e thim yie tiyoni? Bende inyalo kete mobed mos e kund jambi gotieno?
10 Kan du binde villoksen med rep til furen? Vil den harve dalene efter dig?
Bende inyalo boye moluni opara tir? Bende onyalo puroni kuonde modongʼ bangʼi ma ok opurore maber?
11 Kan du stole på den, fordi dens kraft er så stor, og kan du overlate den ditt arbeid?
Bende diket genoni kuom tekone mangʼenygo? Bende inyalo weye ne tiji matek mondo otimni?
12 Kan du lite på at den fører din grøde hjem, og at den samler den til din treskeplass?
Bende in-gi adiera ni onyalo tingʼoni cham misekayo mokelni dala mi okelgi kar dino?
13 Strutsen flakser lystig med vingene; men viser dens vinger og fjær moderkjærlighet?
“Udo kwadho bwombene gi mor, to ok onyal huyo moloyo magungu kod nyamnaha.
14 Nei, den overlater sine egg til jorden og lar dem opvarmes i sanden,
Onywolo tonge piny e lowo kendo oweyogi ewi kuoyo mondo giyud liet,
15 og den glemmer at en fot kan klemme dem itu, og markens ville dyr trå dem i stykker.
kendo ok odew ni gimoro kata le mar bungu nyalo nyonogi mi gitore.
16 Den er hård mot sine unger, som om de ikke var dens egne; den er ikke redd for at dens møie skal være spilt.
Ojwangʼo nyithinde ma pod yom, ka gima ok gin mage owuon; to bende ok odew rem mane owinjo konywologi;
17 For Gud nektet den visdom og gav den ingen forstand.
nikech Nyasaye ne ok omiye rieko kata paro mar pogo gima ber.
18 Men når den flakser i været, ler den av hesten og dens rytter.
Kata kamano ka oyaro bwombene mondo oringi, to oyombo kata mana faras maringo matek moloyo ma jaithne riembo.
19 Gir du hesten styrke? Klær du dens hals med bevrende man?
“In ema imiyo faras teko ma en-go koso in ema ne irwakone pien man-gi yier maboyo e ngʼute?
20 Lar du den springe som gresshoppen? Dens stolte fnysen er forferdelig.
In ema imiyo ochikore ka bonyo, kobwogo ji gi giro mar sunga?
21 Den skraper i jorden og gleder sig ved sin kraft; så farer den frem mot væbnede skarer.
Ogwetho piny gi mirima gi tekre duto, kendo ogiro gi tekre duto kochomo kar lweny.
22 Den ler av frykten og forferdes ikke, og den vender ikke om for sverd.
Ok oluor kendo onge gima goye kibaji, kendo kata mana ligangla ok obadhrene.
23 Over den klirrer koggeret, blinkende spyd og lanse.
Pien motingʼie asere tuomore e bathe kama oliere, kaachiel gi tongʼ mamil kod bidhi.
24 Med styr og ståk river den jorden op, og den lar sig ikke stagge når krigsluren lyder.
Ogwetho koikore ne lweny; nikech ok onyal lingʼ mos ka turumbete oseywak.
25 Hver gang luren lyder, sier den: Hui! Og langt borte værer den striden, høvedsmenns tordenrøst og hærskrik.
Ochur seche duto mowinjo ka turumbete ywak! Owinjo tik lweny gi kuma bor, kendo koko mar jochik lweny kod mano mar lweny owinjo chon.
26 Skyldes det din forstand at høken svinger sig op og breder ut sine vinger mot Syden?
“Riekoni bende nyalo miyo ongo ringi mi oyar bwombene kochomo yo milambo?
27 Er det på ditt bud at ørnen flyver så høit, og at den bygger sitt rede oppe i høiden?
Bende inyalo chiko ongo mi fu kochomo polo, kata miyo oger ode ewi yien?
28 Den bor på berget og har nattely der, på tind og nut.
Odak ewi lwendni maboyo kendo odak kuno nyaka otieno; kendo kind lwendni e kare mar pondo.
29 Derfra speider den efter føde; langt bort skuer dens øine.
Kanyo ema omanye chiembe kendo wengene nyalo nene gi kuma bor.
30 Dens unger drikker blod, og hvor der er lik, der er den.
Nyithinde matindo to remo e chiembgi, kendo kama gima otho nitie, ema iyudogie.”
