Jobs 38
1 Og Herren svarte Job ut av et stormvær og sa:
Afei, Awurade firi ahum mu buaa Hiob sɛ,
2 Hvem er han som formørker mitt råd med ord uten forstand?
“Hwan ne deɛ ɔde nsɛm a nimdeɛ nni mu katakata mʼafotuo so?
3 Nuvel, omgjord dine lender som en mann! Så vil jeg spørre dig, og du skal lære mig.
Hyɛ wo ho den sɛ ɔbarima; mɛbisa wo nsɛm, na wobɛyi mʼano.
4 Hvor var du da jeg grunnfestet jorden? Si frem hvis du vet det!
“Ɛberɛ a metoo asase fapem no, na wowɔ he? Sɛ wonim a, ka ɛ.
5 Hvem fastsatte vel dens mål? Vet du det? Eller hvem spente målesnor ut over den?
Hwan na ɔsusuu ne tenten ne ne tɛtrɛtɛ? Ampa ara wonim! Hwan na ɔtwee susuhoma faa ani?
6 Hvor blev dens støtter rammet ned, eller hvem la dens hjørnesten,
Ɛdeɛn so na ɛgyina, anaasɛ hwan na ɔtoo ne tweatiboɔ no,
7 mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd?
ɛberɛ a anɔpa nsoromma bɔɔ mu too dwom, na abɔfoɔ nyinaa de anigyeɛ teaam no?
8 Og hvem lukket for havet med dører, da det brøt frem og gikk ut av mors liv,
“Hwan na ɔkaa ɛpo hyɛɛ apono akyi, ɛberɛ a ɛpue firii yafunu mu,
9 da jeg gjorde skyer til dets klædebon og skodde til dets svøp
ɛberɛ a mede omununkum yɛɛ nʼaduradeɛ na mede esum kabii kyekyeree noɔ,
10 og merket av en grense for det og satte bom og dører
ɛberɛ a metoo hyeɛ maa noɔ na mesisii nʼapono ne nʼadaban,
11 og sa: Hit skal du komme og ikke lenger, her skal dine stolte bølger legge sig?
ɛberɛ a mekaa sɛ, ‘Ɛha ara na wobɛduru, ɛntra ha; ɛha na wʼahantan asorɔkyeɛ no mmɛso’?
12 Har du i dine dager befalt morgenen å bryte frem, har du vist morgenrøden dens sted,
“Woahyɛ mmara ama adekyeeɛ da? Anaa woakyerɛ no nʼafa,
13 forat den skulde gripe fatt i jordens ender, og de ugudelige rystes bort fra den?
sɛ ɛnkɔka asase ano na ɛntu amumuyɛfoɔ mfiri so?
14 Jorden tar da form likesom ler under seglet, og tingene treder frem som et klædebon,
Asase fa ne bɔberɛ sɛ dɔteɛ a ɛhyɛ nsɔano ase; na ɛso tebea da adi te sɛ atadeɛ.
15 og de ugudelige unddras sitt lys, og den løftede arm knuses.
Wɔde amumuyɛfoɔ hann akame wɔn, na wɔn abasa a wɔapagya no mu abu.
16 Er du kommet til havets kilder, og har du vandret på dypets bunn?
“Woapɛɛpɛɛ mu ahunu nsutire a ɛpo firi mu ba anaa woanante ne bunu mu?
17 Har dødens porter vist sig for dig, og har du sett dødsskyggens porter?
Wɔde owuo apono akyerɛ wo? Woahunu owuo sunsumma apono anaa?
18 Har du sett ut over jordens vidder? Si frem dersom du kjenner alt dette!
Woate ewiase a ɛda hɔ hahanaa no ase anaa? Sɛ wonim yeinom nyinaa a, ka kyerɛ me.
19 Hvor er veien dit hvor lyset bor? Og mørket - hvor er dets sted,
“Ɛhe na hann firi ba? Na ɛhe na esum nso kɔ?
20 så du kunde hente det frem til dets område, så du kjente stiene til dets hus?
Wobɛtumi de wɔn akɔ wɔn siberɛ? Wonim akwan a ɛkɔ wɔn atenaeɛ?
21 Du vet det vel; dengang blev du jo født, og dine dagers tall er stort.
Ampa ara wonim, ɛfiri sɛ na woawo wo dada. Woanyini yie!
22 Er du kommet til forrådskammerne for sneen, og har du sett forrådshusene for haglet,
“Woakɔ sukyerɛmma adekoradan mu da, anaa woahunu asukɔtweaa adekoradan
23 som jeg har opspart til trengselens tid, til kampens og krigens dag?
a makora so ama ahohiahia berɛ, ɔsa ne akodie nna?
24 Hvad vei følger lyset når det deler sig, og østenvinden når den spreder sig over jorden?
Ɛkwan bɛn na ɛkɔ baabi a anyinam firi ba, anaa baabi a apueeɛ mframa firi na ɛbɔ fa asase so?
25 Hvem har åpnet renner for regnskyllet og vei for lynstrålen
Hwan na ɔtwaa ɛka maa osubransam, ne ɛkwan maa aprannaa mmobom,
26 for å la det regne over et øde land, over en ørken hvor intet menneske bor,
sɛ ɛbɛtɔ agu asase a obiara nte soɔ so, anweatam a obiara nni soɔ,
27 for å mette ørk og øde og få gressbunnen til å gro?
na ama asase bonini a ɛyɛ wesee yi afɔ na ɛserɛ afifiri so?
28 Har regnet nogen far? Eller hvem har avlet duggens dråper?
Osutɔ wɔ agya anaa? Hwan na ɔyɛ agya ma obosuo?
29 Av hvis liv er vel isen gått frem, og himmelens rim - hvem fødte det?
Hwan yafunu mu na nsukyeneeɛ fire? Hwan na ɔwoo nsukyeneeɛ mporoporowa firi soro
30 Vannet blir hårdt som sten, og havets overflate stivner.
ɛberɛ a nsuo kyene dane sɛ ɛboɔ, na ebunu ani kyene?
31 Kan du knytte Syvstjernens bånd, eller kan du løse Orions lenker?
“Wobɛtumi de ahoma akyekyere Akokɔbaatan ne ne mma? Wobɛtumi asane Nwenwenente nhoma anaa?
32 Kan du føre Dyrekretsens stjernebilleder frem i rette tid, og Bjørnen med dens unger - kan du styre deres gang?
Wobɛtumi de anɔpa nsoromma aba wɔ ne berɛ mu anaasɛ wobɛtumi ayi sisire ne ne mma afiri hɔ?
33 Kjenner du himmelens lover? Fastsetter du dens herredømme over jorden?
Wonim mmara a ɛfa ewiem ho? Wobɛtumi de Onyankopɔn ahennie aba asase so?
34 Kan din røst nå op til skyen, så en flom av vann dekker dig?
“Wobɛtumi ama wo nne aduru omununkum so na wode nsuo akata wo ho anaa?
35 Kan du sende ut lynene, så de farer avsted, så de sier til dig: Se, her er vi?
Wobɛtumi ama anyinam atwa? Wɔbɛka akyerɛ wo sɛ, ‘Yɛnnie anaa’?
36 Hvem har lagt visdom i de mørke skyer, eller hvem har lagt forstand i luftsynet?
Hwan na ɔde nyansa ma akoma anaasɛ ɔde nteaseɛ hyɛ adwene mu.
37 Hvem teller skyene med visdom, og himmelens vannsekker - hvem heller vannet ut av dem,
Hwan na ɔwɔ nyansa a wɔde kan omununkum? Hwan na ɔbɛtumi akyea ɔsoro nsuo nkotokuo,
38 når støvet flyter sammen til en fast masse, og jordklumpene henger fast ved hverandre?
ɛberɛ a mfuturo ayɛ den ama dɔteɛ atɔatɔ keka bɔ mu.
39 Jager du rov for løvinnen, og metter du de grådige ungløver,
“Wokɔ ahayɔ ma gyatabereɛ ma agyata didi mee
40 når de dukker sig ned i sine huler og ligger på lur i krattet?
ɛberɛ a wɔbutubutu wɔn abɔn ano anaasɛ wɔtetɛ nnɔtɔ ase?
41 Hvem lar ravnen finne sin mat, når dens unger skriker til Gud og farer hit og dit uten føde?
Hwan na ɔma anene aduane ɛberɛ a ne mma su frɛ Onyankopɔn na wɔkyinkyini pɛ aduane?
