Jobs 38
1 Og Herren svarte Job ut av et stormvær og sa:
Afei, Awurade fi ahum mu buaa Hiob se,
2 Hvem er han som formørker mitt råd med ord uten forstand?
“Hena ne nea ɔde nsɛm a nimdeɛ nni mu kata me nhyehyɛe so?
3 Nuvel, omgjord dine lender som en mann! Så vil jeg spørre dig, og du skal lære mig.
Hyɛ wo ho den sɛ ɔbarima; mebisa wo nsɛm, na wubebua me.
4 Hvor var du da jeg grunnfestet jorden? Si frem hvis du vet det!
“Bere a metoo asase fapem no, na wowɔ he? Sɛ wote ase, ka ɛ.
5 Hvem fastsatte vel dens mål? Vet du det? Eller hvem spente målesnor ut over den?
Hena na osusuw ne tenten ne ne trɛw? Ampa ara wunim! Hena na ɔtwee susuhama faa ani?
6 Hvor blev dens støtter rammet ned, eller hvem la dens hjørnesten,
Dɛn so na egyina, anaa hena na ɔtoo ne tweatibo no,
7 mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd?
bere a anɔpa nsoromma bɔɔ mu too dwom, na abɔfo nyinaa de anigye teɛɛ mu no?
8 Og hvem lukket for havet med dører, da det brøt frem og gikk ut av mors liv,
“Hena na ɔkaa po hyɛɛ apon akyi, bere a epue fii ɔyafunu mu,
9 da jeg gjorde skyer til dets klædebon og skodde til dets svøp
bere a mede omununkum yɛɛ nʼadurade na mede sum kabii kyekyeree no,
10 og merket av en grense for det og satte bom og dører
bere a metoo ɔhye maa no na misisii nʼapon ne nʼadaban,
11 og sa: Hit skal du komme og ikke lenger, her skal dine stolte bølger legge sig?
bere a mekae se, ‘Ɛha ara na wubedu na worentra ha; ɛha na wʼahantan asorɔkye no bɛso no?’
12 Har du i dine dager befalt morgenen å bryte frem, har du vist morgenrøden dens sted,
“So woahyɛ mmara ama adekyee da? Na woakyerɛ ahemadakye nso afa,
13 forat den skulde gripe fatt i jordens ender, og de ugudelige rystes bort fra den?
sɛ ɛnkɔka asase ano na ontu amumɔyɛfo mfi so?
14 Jorden tar da form likesom ler under seglet, og tingene treder frem som et klædebon,
Asase fa ne bɔbea sɛ dɔte a ɛhyɛ nsɔwano ase; na ɛsow tebea da wɔn ho adi te sɛ atade.
15 og de ugudelige unddras sitt lys, og den løftede arm knuses.
Wɔde amumɔyɛfo hann akame wɔn, na wɔn abasa a wɔama so no mu abu.
16 Er du kommet til havets kilder, og har du vandret på dypets bunn?
“So woapɛɛpɛɛ mu ahu nea po aniwa wɔ anaa woanantew ne bun mu pɛn?
17 Har dødens porter vist sig for dig, og har du sett dødsskyggens porter?
So wɔde owu apon akyerɛ wo? Woahu owu sunsuma apon ana?
18 Har du sett ut over jordens vidder? Si frem dersom du kjenner alt dette!
Woate wiase a ɛda hɔ tamaa no ase ana? Sɛ wunim eyinom nyinaa a, ka kyerɛ me.
19 Hvor er veien dit hvor lyset bor? Og mørket - hvor er dets sted,
“Ɔkwan bɛn na ɛkɔ hann atenae? Na ɛhe na sum te?
20 så du kunde hente det frem til dets område, så du kjente stiene til dets hus?
Wubetumi de wɔn akɔ wɔn sibea? Wunim akwan a ɛkɔ wɔn atenae?
21 Du vet det vel; dengang blev du jo født, og dine dagers tall er stort.
Ampa ara wunim, efisɛ na wɔawo wo dedaw. Woanyin yiye!
22 Er du kommet til forrådskammerne for sneen, og har du sett forrådshusene for haglet,
“Woakɔ sukyerɛmma adekoradan mu da anaa woahu mparuwbo adekoradan
23 som jeg har opspart til trengselens tid, til kampens og krigens dag?
a makora so ama ahohia bere, ɔsa ne akodi nna?
24 Hvad vei følger lyset når det deler sig, og østenvinden når den spreder sig over jorden?
Ɔkwan bɛn na ɛkɔ faako a anyinam fi ba, anaa faako a apuei mframa fi na ɛbɔ fa asase so?
25 Hvem har åpnet renner for regnskyllet og vei for lynstrålen
Hena na otwaa ɛka maa osuhweam, ne ɔkwan maa aprannaa mmubomu,
26 for å la det regne over et øde land, over en ørken hvor intet menneske bor,
sɛ ɛbɛtɔ agu asase a obiara nte so so, nweatam a obiara nni so,
27 for å mette ørk og øde og få gressbunnen til å gro?
na ama asase kesee a ɛda mpan afɔw na sare afifi wɔ so?
28 Har regnet nogen far? Eller hvem har avlet duggens dråper?
Osu wɔ agya ana? Hena na ɔyɛ agya ma obosu a ɛsosɔ?
29 Av hvis liv er vel isen gått frem, og himmelens rim - hvem fødte det?
Hena yafunu mu na sukyerɛmma fi? Hena na ɔwoo sukyerɛmma mporoporowa fi soro
30 Vannet blir hårdt som sten, og havets overflate stivner.
bere a nsu kyen dan sɛ ɔbo, na bun ani kyen?
31 Kan du knytte Syvstjernens bånd, eller kan du løse Orions lenker?
“Wubetumi de hama akyekyere Akokɔbeatan ne ne mma? Wubetumi asan Nyankrɛnte hama ana?
32 Kan du føre Dyrekretsens stjernebilleder frem i rette tid, og Bjørnen med dens unger - kan du styre deres gang?
Wubetumi de anɔpa nsoromma aba wɔ ne bere mu anaasɛ wubetumi ayi sisi ne ne mma afi hɔ?
33 Kjenner du himmelens lover? Fastsetter du dens herredømme over jorden?
So wunim mmara a ɛfa ɔsoro ho? Wubetumi de Onyankopɔn ahenni aba asase so ana?
34 Kan din røst nå op til skyen, så en flom av vann dekker dig?
“Wubetumi ama wo nne adu omununkum so na wode nsu akata wo ho ana?
35 Kan du sende ut lynene, så de farer avsted, så de sier til dig: Se, her er vi?
Wutumi ma anyinam twa? Wɔka kyerɛ wo se, ‘Yenni’ ana?
36 Hvem har lagt visdom i de mørke skyer, eller hvem har lagt forstand i luftsynet?
Hena na ɔde nyansa ma koma anaasɛ ɔde ntease hyɛ adwene mu?
37 Hvem teller skyene med visdom, og himmelens vannsekker - hvem heller vannet ut av dem,
Hena na ɔwɔ nyansa a wɔde kan omununkum? Hena na obetumi akyea ɔsoro nsu nkotoku,
38 når støvet flyter sammen til en fast masse, og jordklumpene henger fast ved hverandre?
bere a mfutuma ayɛ den ama dɔte atɔwatɔw keka bɔ mu.
39 Jager du rov for løvinnen, og metter du de grådige ungløver,
“Wokɔ ahayɛ ma gyatabere ma gyata didi mee
40 når de dukker sig ned i sine huler og ligger på lur i krattet?
bere a wobutubutuw wɔn abon ano anaasɛ wɔtetɛw adɔtɔ ase?
41 Hvem lar ravnen finne sin mat, når dens unger skriker til Gud og farer hit og dit uten føde?
Hena na ɔma kwaakwaadabi aduan bere a ne mma su frɛ Onyankopɔn na wonni aduan nti wokyinkyin?
