Jobs 38
1 Og Herren svarte Job ut av et stormvær og sa:
Mukama n’addamu Yobu ng’ayita mu muyaga, n’ayogera nti,
2 Hvem er han som formørker mitt råd med ord uten forstand?
“Ani ono aleeta ekizikiza ku kuteesa kwange, n’ebigambo ebitaliimu magezi?
3 Nuvel, omgjord dine lender som en mann! Så vil jeg spørre dig, og du skal lære mig.
Yambala ebyambalo byo ng’omusajja, mbeeko bye nkubuuza naawe onziremu.
4 Hvor var du da jeg grunnfestet jorden? Si frem hvis du vet det!
“Wali ludda wa nga nteekawo emisingi gy’ensi? Mbuulira bw’oba otegeera.
5 Hvem fastsatte vel dens mål? Vet du det? Eller hvem spente målesnor ut over den?
Ani eyasalawo ebipimo byayo? Ddala oteekwa okuba ng’omanyi! Oba ani eyagipima n’olukoba?
6 Hvor blev dens støtter rammet ned, eller hvem la dens hjørnesten,
Entobo zaayo zaateekebwa ku ki?
7 mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd?
Emunyeenye ez’oku makya bwe zaali ziyimba, era n’abaana ba Katonda bonna nga baleekaana olw’essanyu,
8 Og hvem lukket for havet med dører, da det brøt frem og gikk ut av mors liv,
ani eyasiba enzigi n’aggalira ennyanja, bwe yava mu lubuto lwayo?
9 da jeg gjorde skyer til dets klædebon og skodde til dets svøp
“Bwe nakolera ebire ekyambalo kyabyo, ne mbisibira mu kizikiza ekikwafu,
10 og merket av en grense for det og satte bom og dører
bwe n’abiteekerawo we bikoma ne mbiteerako emitayimbwa n’enzigi,
11 og sa: Hit skal du komme og ikke lenger, her skal dine stolte bølger legge sig?
bwe nagamba nti, Wano we mutuuse we munaakoma temujja kweyongerayo, era wano amayengo gammwe ag’amalala we ganaakoma?
12 Har du i dine dager befalt morgenen å bryte frem, har du vist morgenrøden dens sted,
“Oba wali olagidde ku budde okukya kasookedde obaawo ku nsi, oba emmambya okugiraga ekifo kyayo,
13 forat den skulde gripe fatt i jordens ender, og de ugudelige rystes bort fra den?
eryoke ekwate ensi w’ekoma eginyeenye esuule eri ababi bagiveeko bagwe eri?
14 Jorden tar da form likesom ler under seglet, og tingene treder frem som et klædebon,
Ensi eggyayo ebyafaayo byayo n’eba ng’ebbumba wansi w’akabonero, ebyafaayo ebyo ne byefaananyiriza olugoye.
15 og de ugudelige unddras sitt lys, og den løftede arm knuses.
Abakozi b’ebibi bammibwa ekitangaala kyabwe, n’omukono gwabwe gwe bayimusa gumenyebwa.
16 Er du kommet til havets kilder, og har du vandret på dypets bunn?
“Wali otuuseeko ku nsulo ennyanja w’esibuka, oba n’olaga mu buziba bw’ennyanja?
17 Har dødens porter vist sig for dig, og har du sett dødsskyggens porter?
Wali obikuliddwa enzigi z’emagombe? Oba wali olabye enzigi z’ekisiikirize ky’okufa?
18 Har du sett ut over jordens vidder? Si frem dersom du kjenner alt dette!
Wali otegedde obugazi bw’ensi? Byogere, oba bino byonna obimanyi.
19 Hvor er veien dit hvor lyset bor? Og mørket - hvor er dets sted,
“Ekkubo eridda mu nnyumba omusana gye gusula liri ludda wa? N’ekifo ekizikiza gye kisula kye kiruwa?
20 så du kunde hente det frem til dets område, så du kjente stiene til dets hus?
Ddala, osobola okubitwala gye bibeera? Omanyi ekkubo erigenda gye bisula?
21 Du vet det vel; dengang blev du jo født, og dine dagers tall er stort.
Ddala oteekwa okuba ng’obimanyi, kubanga wali wazaalibwa dda!
22 Er du kommet til forrådskammerne for sneen, og har du sett forrådshusene for haglet,
“Wali oyingidde amazzi agakwata mu butiti, gye gaterekebwa, oba wali olabye omuzira gye guterekebwa?
23 som jeg har opspart til trengselens tid, til kampens og krigens dag?
Bye nterekera ebiseera eby’emitawaana, bikozesebwe mu nnaku ez’entalo n’okulwana?
24 Hvad vei følger lyset når det deler sig, og østenvinden når den spreder sig over jorden?
Kkubo ki erituusa ekitangaala ky’omusana gye kisaasaanira, oba empewo ey’ebuvanjuba gy’esaasaanira ku nsi?
25 Hvem har åpnet renner for regnskyllet og vei for lynstrålen
Ani akubira amataba emikutu mwe ganaayita, oba ekkubo eggulu eribwatuka mwe liyita?
26 for å la det regne over et øde land, over en ørken hvor intet menneske bor,
Ani atonnyesa enkuba mu nsi abantu mwe batabeera, eddungu omutali muntu yenna,
27 for å mette ørk og øde og få gressbunnen til å gro?
n’okufukirira ettaka eryalekebwa awo, eryazika, n’okulimezaako omuddo?
28 Har regnet nogen far? Eller hvem har avlet duggens dråper?
Enkuba erina kitaawe waayo? Ani azaala amatondo ag’omusulo?
29 Av hvis liv er vel isen gått frem, og himmelens rim - hvem fødte det?
Omuzira guva mu lubuto lw’ani? Ani azaala obutiti obukwafu obw’omu ggulu,
30 Vannet blir hårdt som sten, og havets overflate stivner.
amazzi mwe gakwatira ne gakaluba ng’amayinja, ne kungulu kw’obuziba ne kukwata?
31 Kan du knytte Syvstjernens bånd, eller kan du løse Orions lenker?
“Oyinza okuziyiza okwakaayakana kwa Kakaaga, oba okutaggulula enkoba za Ntungalugoye?
32 Kan du føre Dyrekretsens stjernebilleder frem i rette tid, og Bjørnen med dens unger - kan du styre deres gang?
Oyinza okufulumya emunyeenye ziveeyo zaake ng’ekiseera kyazo kituuse, oba okuluŋŋamya eddubu n’abaana balyo?
33 Kjenner du himmelens lover? Fastsetter du dens herredømme over jorden?
Omanyi amateeka n’obufuzi bw’eggulu? Oyinza okuteekawo obufuzi bw’alyo oba obwa Katonda ku nsi?
34 Kan din røst nå op til skyen, så en flom av vann dekker dig?
“Oyinza okuyimusa eddoboozi lyo oleekaanire ebire, olyoke obiggyemu amataba gakubikke?
35 Kan du sende ut lynene, så de farer avsted, så de sier til dig: Se, her er vi?
Ggwe otuma eggulu limyanse era libwatuke? Lisobola okukweyanjulira nti, ‘Tuutuno tuli wano’?
36 Hvem har lagt visdom i de mørke skyer, eller hvem har lagt forstand i luftsynet?
Ani eyateeka amagezi mu mutima gw’omuntu, oba eyateeka okutegeera mu mmeeme?
37 Hvem teller skyene med visdom, og himmelens vannsekker - hvem heller vannet ut av dem,
Ani alina amagezi agabala ebire? Ani ayinza okuwunzika ebibya by’amazzi eby’omu ggulu,
38 når støvet flyter sammen til en fast masse, og jordklumpene henger fast ved hverandre?
enfuufu ng’efuuse ettaka ekkalu, era amafunfugu ne geegattira ddala?
39 Jager du rov for løvinnen, og metter du de grådige ungløver,
“Empologoma enkazi, oyinza okugiyiggira ky’eneerya, oba okuliisa empologoma n’ozimalako enjala,
40 når de dukker sig ned i sine huler og ligger på lur i krattet?
bwe zeezinga mu mpuku zaazo, oba bwe zigalamira nga ziteeze mu bisaka?
41 Hvem lar ravnen finne sin mat, når dens unger skriker til Gud og farer hit og dit uten føde?
Ani awa namuŋŋoona emmere, abaana baayo bwe bakaabirira Katonda, nga batambulatambula nga babuliddwa emmere?”
