Jobs 38
1 Og Herren svarte Job ut av et stormvær og sa:
Respondens autem Dominus Iob de turbine, dixit:
2 Hvem er han som formørker mitt råd med ord uten forstand?
Quis est iste involvens sententias sermonibus imperitis?
3 Nuvel, omgjord dine lender som en mann! Så vil jeg spørre dig, og du skal lære mig.
Accinge sicut vir lumbos tuos: interrogabo te, et responde mihi.
4 Hvor var du da jeg grunnfestet jorden? Si frem hvis du vet det!
Ubi eras quando ponebam fundamenta terrae? indica mihi si habes intelligentiam.
5 Hvem fastsatte vel dens mål? Vet du det? Eller hvem spente målesnor ut over den?
Quis posuit mensuras eius, si nosti? vel quis tetendit super eam lineam?
6 Hvor blev dens støtter rammet ned, eller hvem la dens hjørnesten,
Super quo bases illius solidatae sunt? aut quis demisit lapidem angularem eius,
7 mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd?
Cum me laudarent simul astra matutina, et iubilarent omnes filii Dei?
8 Og hvem lukket for havet med dører, da det brøt frem og gikk ut av mors liv,
Quis conclusit ostiis mare, quando erumpebat quasi de vulva procedens:
9 da jeg gjorde skyer til dets klædebon og skodde til dets svøp
Cum ponerem nubem vestimentum eius, et caligine illud quasi pannis infantiae obvolverem?
10 og merket av en grense for det og satte bom og dører
Circumdedi illud terminis meis, et posui vectem, et ostia:
11 og sa: Hit skal du komme og ikke lenger, her skal dine stolte bølger legge sig?
Et dixi: Usque huc venies, et non procedes amplius, et hic confringes tumentes fluctus tuos.
12 Har du i dine dager befalt morgenen å bryte frem, har du vist morgenrøden dens sted,
Numquid post ortum tuum praecepisti diluculo, et ostendisti aurorae locum suum?
13 forat den skulde gripe fatt i jordens ender, og de ugudelige rystes bort fra den?
Et tenuisti concutiens extrema terrae, et excussisti impios ex ea?
14 Jorden tar da form likesom ler under seglet, og tingene treder frem som et klædebon,
Restituetur ut lutum signaculum, et stabit sicut vestimentum:
15 og de ugudelige unddras sitt lys, og den løftede arm knuses.
Auferetur ab impiis lux sua, et brachium excelsum confringetur.
16 Er du kommet til havets kilder, og har du vandret på dypets bunn?
Numquid ingressus es profunda maris, et in novissimis abyssi deambulasti?
17 Har dødens porter vist sig for dig, og har du sett dødsskyggens porter?
Numquid apertae sunt tibi portae mortis, et ostia tenebrosa vidisti?
18 Har du sett ut over jordens vidder? Si frem dersom du kjenner alt dette!
Numquid considerasti latitudinem terrae? indica mihi, si nosti, omnia,
19 Hvor er veien dit hvor lyset bor? Og mørket - hvor er dets sted,
In qua via lux habitet, et tenebrarum quis locus sit:
20 så du kunde hente det frem til dets område, så du kjente stiene til dets hus?
Ut ducas unumquodque ad terminos suos, et intelligas semitas domus eius.
21 Du vet det vel; dengang blev du jo født, og dine dagers tall er stort.
Sciebas tunc quod nasciturus esses? et numerum dierum tuorum noveras?
22 Er du kommet til forrådskammerne for sneen, og har du sett forrådshusene for haglet,
Numquid ingressus es thesauros nivis, aut thesauros grandinis aspexisti,
23 som jeg har opspart til trengselens tid, til kampens og krigens dag?
Quae praeparavi in tempus hostis, in diem pugnae et belli?
24 Hvad vei følger lyset når det deler sig, og østenvinden når den spreder sig over jorden?
Per quam viam spargitur lux, dividitur aestus super terram?
25 Hvem har åpnet renner for regnskyllet og vei for lynstrålen
Quis dedit vehementissimo imbri cursum, et viam sonantis tonitrui,
26 for å la det regne over et øde land, over en ørken hvor intet menneske bor,
Ut plueret super terram absque homine in deserto, ubi nullus mortalium commoratur,
27 for å mette ørk og øde og få gressbunnen til å gro?
Ut impleret inviam et desolatam, et produceret herbas virentes?
28 Har regnet nogen far? Eller hvem har avlet duggens dråper?
Quis est pluviae pater? vel quis genuit stillas roris?
29 Av hvis liv er vel isen gått frem, og himmelens rim - hvem fødte det?
De cuius utero egressa est glacies? et gelu de caelo quis genuit?
30 Vannet blir hårdt som sten, og havets overflate stivner.
In similitudinem lapidis aquae durantur, et superficies abyssi constringitur.
31 Kan du knytte Syvstjernens bånd, eller kan du løse Orions lenker?
Numquid coniungere valebis micantes stellas Pleiadas, aut gyrum Arcturi poteris dissipare?
32 Kan du føre Dyrekretsens stjernebilleder frem i rette tid, og Bjørnen med dens unger - kan du styre deres gang?
Numquid producis Luciferum in tempore suo, et Vesperum super filios terrae consurgere facis?
33 Kjenner du himmelens lover? Fastsetter du dens herredømme over jorden?
Numquid nosti ordinem caeli, et pones rationem eius in terra?
34 Kan din røst nå op til skyen, så en flom av vann dekker dig?
Numquid elevabis in nebula vocem tuam, et impetus aquarum operiet te?
35 Kan du sende ut lynene, så de farer avsted, så de sier til dig: Se, her er vi?
Numquid mittes fulgura, et ibunt, et revertentia dicent tibi: Adsumus?
36 Hvem har lagt visdom i de mørke skyer, eller hvem har lagt forstand i luftsynet?
Quis posuit in visceribus hominis sapientiam? vel quis dedit gallo intelligentiam?
37 Hvem teller skyene med visdom, og himmelens vannsekker - hvem heller vannet ut av dem,
Quis enarrabit caelorum rationem, et concentum caeli quis dormire faciet?
38 når støvet flyter sammen til en fast masse, og jordklumpene henger fast ved hverandre?
Quando fundebatur pulvis in terra, et glebae compingebantur?
39 Jager du rov for løvinnen, og metter du de grådige ungløver,
Numquid capies leaenae praedam, et animam catulorum eius implebis,
40 når de dukker sig ned i sine huler og ligger på lur i krattet?
Quando cubant in antris, et in specubus insidiantur?
41 Hvem lar ravnen finne sin mat, når dens unger skriker til Gud og farer hit og dit uten føde?
Quis praeparat corvo escam suam, quando pulli eius clamant ad eum, vagientes, eo quod non habeant cibos?
