Jobs 38
1 Og Herren svarte Job ut av et stormvær og sa:
Forsothe the Lord answeride fro the whirlewynd to Joob,
2 Hvem er han som formørker mitt råd med ord uten forstand?
and seide, Who is this man, wlappynge sentences with vnwise wordis?
3 Nuvel, omgjord dine lender som en mann! Så vil jeg spørre dig, og du skal lære mig.
Girde thou as a man thi leendis; Y schal axe thee, and answere thou to me.
4 Hvor var du da jeg grunnfestet jorden? Si frem hvis du vet det!
Where were thou, whanne Y settide the foundementis of erthe? schewe thou to me, if thou hast vndurstondyng.
5 Hvem fastsatte vel dens mål? Vet du det? Eller hvem spente målesnor ut over den?
Who settide mesures therof, if thou knowist? ethir who stretchide forth a lyne theronne?
6 Hvor blev dens støtter rammet ned, eller hvem la dens hjørnesten,
On what thing ben the foundementis therof maad fast? ether who sente doun the corner stoon therof,
7 mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd?
whanne the morew sterris herieden me togidere, and alle the sones of God sungun ioyfuli?
8 Og hvem lukket for havet med dører, da det brøt frem og gikk ut av mors liv,
Who closide togidere the see with doris, whanne it brak out comynge forth as of the wombe?
9 da jeg gjorde skyer til dets klædebon og skodde til dets svøp
Whanne Y settide a cloude the hilyng therof, and Y wlappide it with derknesse, as with clothis of yong childhed.
10 og merket av en grense for det og satte bom og dører
Y cumpasside it with my termes, and Y settide a barre, and doris;
11 og sa: Hit skal du komme og ikke lenger, her skal dine stolte bølger legge sig?
and Y seide, `Til hidur thou schalt come, and thou schalt not go forth ferthere; and here thou schalt breke togidere thi bolnynge wawis.
12 Har du i dine dager befalt morgenen å bryte frem, har du vist morgenrøden dens sted,
Whethir aftir thi birthe thou comaundist to the bigynnyng of dai, and schewidist to the morewtid his place?
13 forat den skulde gripe fatt i jordens ender, og de ugudelige rystes bort fra den?
Whethir thou heldist schakynge togidere the laste partis of erthe, and schakedist awei wickid men therfro?
14 Jorden tar da form likesom ler under seglet, og tingene treder frem som et klædebon,
A seeling schal be restorid as cley, and it schal stonde as a cloth.
15 og de ugudelige unddras sitt lys, og den løftede arm knuses.
The liyt of wickid men schal be takun awey fro hem, and an hiy arm schal be brokun.
16 Er du kommet til havets kilder, og har du vandret på dypets bunn?
Whethir thou entridist in to the depthe of the see, and walkidist in the laste partis of the occian?
17 Har dødens porter vist sig for dig, og har du sett dødsskyggens porter?
Whether the yatis of deeth ben openyd to thee, and `siest thou the derk doris?
18 Har du sett ut over jordens vidder? Si frem dersom du kjenner alt dette!
Whethir thou hast biholde the brede of erthe? Schewe thou to me, if thou knowist alle thingis,
19 Hvor er veien dit hvor lyset bor? Og mørket - hvor er dets sted,
in what weie the liyt dwellith, and which is the place of derknesse;
20 så du kunde hente det frem til dets område, så du kjente stiene til dets hus?
that thou lede ech thing to hise termes, and thou vndurstonde the weies of his hows.
21 Du vet det vel; dengang blev du jo født, og dine dagers tall er stort.
Wistist thou thanne, that thou schuldist be borun, and knew thou the noumbre of thi daies?
22 Er du kommet til forrådskammerne for sneen, og har du sett forrådshusene for haglet,
Whethir thou entridist in to the tresours of snow, ether biheldist thou the tresours of hail?
23 som jeg har opspart til trengselens tid, til kampens og krigens dag?
whiche thingis Y made redy in to the tyme of an enemy, in to the dai of fiytyng and of batel.
24 Hvad vei følger lyset når det deler sig, og østenvinden når den spreder sig over jorden?
Bi what weie is the liyt spred abrood, heete is departid on erthe?
25 Hvem har åpnet renner for regnskyllet og vei for lynstrålen
Who yaf cours to the strongeste reyn,
26 for å la det regne over et øde land, over en ørken hvor intet menneske bor,
and weie of the thundur sownynge? That it schulde reyne on the erthe with out man in desert, where noon of deedli men dwellith?
27 for å mette ørk og øde og få gressbunnen til å gro?
That it schulde fille a lond with out weie and desolat, and schulde brynge forth greene eerbis?
28 Har regnet nogen far? Eller hvem har avlet duggens dråper?
Who is fadir of reyn, ether who gendride the dropis of deew?
29 Av hvis liv er vel isen gått frem, og himmelens rim - hvem fødte det?
Of whos wombe yede out iys, and who gendride frost fro heuene?
30 Vannet blir hårdt som sten, og havets overflate stivner.
Watris ben maad hard in the licnesse of stoon, and the ouer part of occian is streyned togidere.
31 Kan du knytte Syvstjernens bånd, eller kan du løse Orions lenker?
Whether thou schalt mowe ioyne togidere schynynge sterris Pliades, ethir thou schalt mowe distrie the cumpas of Arturis?
32 Kan du føre Dyrekretsens stjernebilleder frem i rette tid, og Bjørnen med dens unger - kan du styre deres gang?
Whether thou bryngist forth Lucifer, `that is, dai sterre, in his tyme, and makist euene sterre to rise on the sones of erthe?
33 Kjenner du himmelens lover? Fastsetter du dens herredømme over jorden?
Whether thou knowist the ordre of heuene, and schalt sette the resoun therof in erthe?
34 Kan din røst nå op til skyen, så en flom av vann dekker dig?
Whethir thou schalt reise thi vois in to a cloude, and the fersnesse of watris schal hile thee?
35 Kan du sende ut lynene, så de farer avsted, så de sier til dig: Se, her er vi?
Whethir thou schalt sende leitis, and tho schulen go, and tho schulen turne ayen, and schulen seie to thee, We ben present?
36 Hvem har lagt visdom i de mørke skyer, eller hvem har lagt forstand i luftsynet?
Who puttide wisdoom in the entrailis of man, ethir who yaf vndurstondyng to the cok?
37 Hvem teller skyene med visdom, og himmelens vannsekker - hvem heller vannet ut av dem,
Who schal telle out the resoun of heuenes, and who schal make acordyng of heuene to sleep?
38 når støvet flyter sammen til en fast masse, og jordklumpene henger fast ved hverandre?
Whanne dust was foundid in the erthe, and clottis weren ioyned togidere?
39 Jager du rov for løvinnen, og metter du de grådige ungløver,
Whether thou schalt take prey to the lionesse, and schalt fille the soulis of hir whelpis,
40 når de dukker sig ned i sine huler og ligger på lur i krattet?
whanne tho liggen in caues, and aspien in dennes?
41 Hvem lar ravnen finne sin mat, når dens unger skriker til Gud og farer hit og dit uten føde?
Who makith redi for the crowe his mete, whanne hise briddis crien to God, and wandren aboute, for tho han not meetis?
