Jobs 38
1 Og Herren svarte Job ut av et stormvær og sa:
Then Yahweh responded to Job, out of a storm, and said: —
2 Hvem er han som formørker mitt råd med ord uten forstand?
Who is it that darkeneth counsel, by words, without knowledge?
3 Nuvel, omgjord dine lender som en mann! Så vil jeg spørre dig, og du skal lære mig.
Gird, I pray thee—like a strong man—thy loins, that I may ask thee, and inform thou me:
4 Hvor var du da jeg grunnfestet jorden? Si frem hvis du vet det!
Where wast thou, when I founded the earth? Tell, if thou knowest understanding!
5 Hvem fastsatte vel dens mål? Vet du det? Eller hvem spente målesnor ut over den?
Who set the measurements thereof, if thou knowest? Or who stretched out over it a line?
6 Hvor blev dens støtter rammet ned, eller hvem la dens hjørnesten,
Whereon were the pedestals thereof sunk? Or who laid the corner stone thereof; —
7 mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd?
When the morning stars sang together, and all the sons of God shouted for joy?
8 Og hvem lukket for havet med dører, da det brøt frem og gikk ut av mors liv,
Or [who] shut in, with double doors, the sea, when, bursting out of the womb, it came forth;
9 da jeg gjorde skyer til dets klædebon og skodde til dets svøp
When I put a cloud as the garment thereof, and a thick cloud as the swaddling-band thereof;
10 og merket av en grense for det og satte bom og dører
And brake off for it my boundary, and fixed a bar and double doors;
11 og sa: Hit skal du komme og ikke lenger, her skal dine stolte bølger legge sig?
And said—Hitherto, shalt thou come, and no further, —and, here, shalt thou set a limit to the majesty of thy waves?
12 Har du i dine dager befalt morgenen å bryte frem, har du vist morgenrøden dens sted,
Since thy days [began] hast thou commanded the morning? or caused the dawn to know its place;
13 forat den skulde gripe fatt i jordens ender, og de ugudelige rystes bort fra den?
That it might lay hold of the wings of the earth, and the lawless be shaken out of it?
14 Jorden tar da form likesom ler under seglet, og tingene treder frem som et klædebon,
It transformeth itself like the clay of a seal, so that things stand forth like one arrayed;
15 og de ugudelige unddras sitt lys, og den løftede arm knuses.
That their light may be withdrawn from the lawless, and, the lofty arm, be shivered.
16 Er du kommet til havets kilder, og har du vandret på dypets bunn?
Hast thou entered as far as the springs of the sea? Or, through the secret recesses of the resounding deep, hast thou wandered?
17 Har dødens porter vist sig for dig, og har du sett dødsskyggens porter?
Have the gates of death been disclosed to thee? And, the gates of the death-shade, couldst thou descry?
18 Har du sett ut over jordens vidder? Si frem dersom du kjenner alt dette!
Hast thou well considered, even the breadths of the earth? Tell—if thou knowest it all!
19 Hvor er veien dit hvor lyset bor? Og mørket - hvor er dets sted,
Where then is the way, the light shall abide? And, the darkness, where then is its place?
20 så du kunde hente det frem til dets område, så du kjente stiene til dets hus?
That thou mayest conduct it unto the bound thereof, and that thou mayest perceive the paths to its house.
21 Du vet det vel; dengang blev du jo født, og dine dagers tall er stort.
Thou knowest, for, then, hadst thou been born! And, in number, thy days are many!
22 Er du kommet til forrådskammerne for sneen, og har du sett forrådshusene for haglet,
Hast thou entered into the treasuries of the snow? And, the treasuries of the hail, couldst thou see?
23 som jeg har opspart til trengselens tid, til kampens og krigens dag?
Which I have reserved for a time of distress, for the day of conflict and of war?
24 Hvad vei følger lyset når det deler sig, og østenvinden når den spreder sig over jorden?
Where then is the way the lightning is parted? The east wind spreadeth itself abroad over the earth.
25 Hvem har åpnet renner for regnskyllet og vei for lynstrålen
Who hath cloven—for the torrent—a channel? Or a way for the lightning of thunders;
26 for å la det regne over et øde land, over en ørken hvor intet menneske bor,
To give rain over the no-man’s land, the desert, where no son of earth is;
27 for å mette ørk og øde og få gressbunnen til å gro?
To satisfy the wild and the wilderness, to cause to spring forth the meadow of young grass?
28 Har regnet nogen far? Eller hvem har avlet duggens dråper?
Hath the rain a father? Or who hath begotten the drops of dew?
29 Av hvis liv er vel isen gått frem, og himmelens rim - hvem fødte det?
Out of whose womb, came forth the ice? And, the hoar-frost of the heavens, who hath given it birth?
30 Vannet blir hårdt som sten, og havets overflate stivner.
Like a stone, are the waters congealed, and, the face of the roaring deep, becometh firm!
31 Kan du knytte Syvstjernens bånd, eller kan du løse Orions lenker?
Canst thou bind the fetters of the Pleiades? Or, the bands of Orion, canst thou unloose?
32 Kan du føre Dyrekretsens stjernebilleder frem i rette tid, og Bjørnen med dens unger - kan du styre deres gang?
Canst thou bring forth the signs of the Zodiac each in its season? Or, the Bear and her Young, canst thou lead?
33 Kjenner du himmelens lover? Fastsetter du dens herredømme over jorden?
Knowest thou, the statutes of the heavens? Or didst thou appoint his dominion over the earth?
34 Kan din røst nå op til skyen, så en flom av vann dekker dig?
Canst thou lift up, to the thick cloud, thy voice, and the overflow of waters cover thee?
35 Kan du sende ut lynene, så de farer avsted, så de sier til dig: Se, her er vi?
Canst thou send forth the lightnings, so that they go, and say to thee, Behold us?
36 Hvem har lagt visdom i de mørke skyer, eller hvem har lagt forstand i luftsynet?
Who hath put—into cloud-forms—wisdom? Or who hath given—to the meteor—understanding?
37 Hvem teller skyene med visdom, og himmelens vannsekker - hvem heller vannet ut av dem,
Who can count the thin clouds, in wisdom? And, the bottles of the heavens, who can empty out;
38 når støvet flyter sammen til en fast masse, og jordklumpene henger fast ved hverandre?
When the dust is cast into a clod, and the lumps are bound together?
39 Jager du rov for løvinnen, og metter du de grådige ungløver,
Wilt thou hunt—for the Lioness—prey? Or, the craving of the Strong Lion, wilt thou satisfy;
40 når de dukker sig ned i sine huler og ligger på lur i krattet?
When they settle down in dens, abide in covert, for lying in wait?
41 Hvem lar ravnen finne sin mat, når dens unger skriker til Gud og farer hit og dit uten føde?
Who prepareth for the Raven his nourishment, —when his young ones—unto GOD—cry out, [when] they wander for lack of food?
