< Jobs 38 >
1 Og Herren svarte Job ut av et stormvær og sa:
And YHWH answers Job out of the whirlwind and says:
2 Hvem er han som formørker mitt råd med ord uten forstand?
“Who [is] this—darkening counsel, By words without knowledge?
3 Nuvel, omgjord dine lender som en mann! Så vil jeg spørre dig, og du skal lære mig.
Now gird your loins as a man, And I ask you, and you cause Me to know.
4 Hvor var du da jeg grunnfestet jorden? Si frem hvis du vet det!
Where were you when I founded the earth? Declare, if you have known understanding.
5 Hvem fastsatte vel dens mål? Vet du det? Eller hvem spente målesnor ut over den?
Who placed its measures—if you know? Or who has stretched out a line on it?
6 Hvor blev dens støtter rammet ned, eller hvem la dens hjørnesten,
On what have its sockets been sunk? Or who has cast its cornerstone—
7 mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd?
In the singing together of [the] stars of morning, When all [the] sons of God shout for joy?
8 Og hvem lukket for havet med dører, da det brøt frem og gikk ut av mors liv,
And He shuts up the sea with doors, In its coming forth, it goes out from the womb.
9 da jeg gjorde skyer til dets klædebon og skodde til dets svøp
In My making a cloud its clothing, And thick darkness its swaddling band,
10 og merket av en grense for det og satte bom og dører
And I measure My statute over it, And place bar and doors,
11 og sa: Hit skal du komme og ikke lenger, her skal dine stolte bølger legge sig?
And say, To here you come, and no more, And a command is placed On the pride of your billows.
12 Har du i dine dager befalt morgenen å bryte frem, har du vist morgenrøden dens sted,
Have you commanded morning since your days? Do you cause the dawn to know its place?
13 forat den skulde gripe fatt i jordens ender, og de ugudelige rystes bort fra den?
To take hold on the skirts of the earth, And the wicked are shaken out of it,
14 Jorden tar da form likesom ler under seglet, og tingene treder frem som et klædebon,
It turns itself as clay of a seal And they station themselves as clothed.
15 og de ugudelige unddras sitt lys, og den løftede arm knuses.
And their light is withheld from the wicked, And the arm lifted up is broken.
16 Er du kommet til havets kilder, og har du vandret på dypets bunn?
Have you come to springs of the sea? And in searching the deep Have you walked up and down?
17 Har dødens porter vist sig for dig, og har du sett dødsskyggens porter?
Were the gates of death revealed to you? And do you see the gates of death-shade?
18 Har du sett ut over jordens vidder? Si frem dersom du kjenner alt dette!
You have understanding, Even to the broad places of earth! Declare—if you have known it all.
19 Hvor er veien dit hvor lyset bor? Og mørket - hvor er dets sted,
Where [is] this—the way light dwells? And darkness, where [is] this—its place?
20 så du kunde hente det frem til dets område, så du kjente stiene til dets hus?
That you take it to its boundary, And that you understand the paths of its house.
21 Du vet det vel; dengang blev du jo født, og dine dagers tall er stort.
You have known—for then you are born, And the number of your days [are] many!
22 Er du kommet til forrådskammerne for sneen, og har du sett forrådshusene for haglet,
Have you come to the treasure of snow? Indeed, do you see the treasures of hail,
23 som jeg har opspart til trengselens tid, til kampens og krigens dag?
That I have kept back for a time of distress, For a day of conflict and battle?
24 Hvad vei følger lyset når det deler sig, og østenvinden når den spreder sig over jorden?
Where [is] this, the way light is apportioned? It scatters an east wind over the earth.
25 Hvem har åpnet renner for regnskyllet og vei for lynstrålen
Who has divided a conduit for the flood? And a way for the lightning of the voices?
26 for å la det regne over et øde land, over en ørken hvor intet menneske bor,
To cause [it] to rain on a land [with] no man, A wilderness [with] no man in it.
27 for å mette ørk og øde og få gressbunnen til å gro?
To satisfy a desolate and ruined place, And to cause to shoot up The produce of the tender grass?
28 Har regnet nogen far? Eller hvem har avlet duggens dråper?
Does the rain have a father? Or who has begotten the drops of dew?
29 Av hvis liv er vel isen gått frem, og himmelens rim - hvem fødte det?
From whose belly came forth the ice? And the hoarfrost of the heavens, Who has begotten it?
30 Vannet blir hårdt som sten, og havets overflate stivner.
Waters are hidden as a stone, And the face of the deep is captured.
31 Kan du knytte Syvstjernens bånd, eller kan du løse Orions lenker?
Do you bind the chains of the Pleiades? Or do you open the cords of Orion?
32 Kan du føre Dyrekretsens stjernebilleder frem i rette tid, og Bjørnen med dens unger - kan du styre deres gang?
Do you bring out the twelve signs in [their] season? And do you comfort the Great Bear over her sons?
33 Kjenner du himmelens lover? Fastsetter du dens herredømme over jorden?
Have you known the statutes of the heavens? Or do you appoint Its dominion in the earth?
34 Kan din røst nå op til skyen, så en flom av vann dekker dig?
Do you lift up your voice to the cloud, And abundance of water covers you?
35 Kan du sende ut lynene, så de farer avsted, så de sier til dig: Se, her er vi?
Do you send out lightnings, and they go And say to you, Behold us?
36 Hvem har lagt visdom i de mørke skyer, eller hvem har lagt forstand i luftsynet?
Who has put wisdom in the inward parts? Or who has given understanding to the covered part?
37 Hvem teller skyene med visdom, og himmelens vannsekker - hvem heller vannet ut av dem,
Who numbers the clouds by wisdom? And the bottles of the heavens, Who causes to lie down,
38 når støvet flyter sammen til en fast masse, og jordklumpene henger fast ved hverandre?
In the hardening of dust into hardness, And clods cleave together?
39 Jager du rov for løvinnen, og metter du de grådige ungløver,
Do you hunt prey for a lion? And fulfill the desire of young lions?
40 når de dukker sig ned i sine huler og ligger på lur i krattet?
When they bow down in dens—Abide in a thicket for a covert?
41 Hvem lar ravnen finne sin mat, når dens unger skriker til Gud og farer hit og dit uten føde?
Who prepares for a raven his provision, When his young ones cry to God? They wander without food.”