Jobs 37
1 Ja, over dette forferdes mitt hjerte og hopper i mitt bryst.
Sobre isto também treme o meu coração, e salta do seu lugar.
2 Hør, hør braket av hans røst og det drønn som går ut av hans munn!
Atentamente ouvi o movimento da sua voz, e o sonido que sai da sua boca.
3 Under hele himmelen lar han det fare, og han sender sitt lys til jordens ytterste ender.
Ele o envia por debaixo de todos os céus, e a sua luz até aos confins da terra.
4 Efterpå brøler røsten, han tordner med sin veldige røst; han holder ikke lynene tilbake når hans røst lar sig høre.
Depois disto brama com grande voz, troveja com a sua alta voz; e, ouvida a sua voz, não tarda com estas coisas.
5 Gud tordner underfullt med sin røst; han gjør storverk, og vi forstår dem ikke.
Com a sua voz troveja Deus maravilhosamente: faz grandes coisas, e nós as não compreendemos.
6 Han sier til sneen: Fall til jorden! - og likeså til skyllregnet, sitt sterke skyllregn.
Porque à neve diz: Está sobre a terra: como também ao aguaceiro e à sua forte chuva.
7 Hvert menneskes hånd forsegler han, forat alle mennesker som han har skapt, må komme til å kjenne ham.
Ele sela as mãos de todo o homem, para que conheça todos os homens de sua obra.
8 Da går de ville dyr inn i sine huler, og de holder sig i sine hi.
E as bestas entram nos seus esconderijos e ficam nas suas cavernas.
9 Fra Sydens innerste kammer kommer storm, og med nordenvinden kommer kulde.
Da recâmara sai o pé de vento, e dos ventos dispersivos o frio.
10 Av Guds ånde kommer is, og brede vann bindes.
Pelo assopro de Deus se dá a geada, e as largas águas se endurecem.
11 Med væte fyller han skyen, og han spreder sine lynskyer,
Também com a umidade carrega as grossas nuvens, e esparge a nuvem da sua luz.
12 og de svinger hit og dit, efter som han leder dem, forat de skal utføre alt det han byder dem, over den vide jord;
Então elas, segundo o seu prudente conselho, se tornam pelas esferas, para que façam tudo quanto lhes ordena sobre a superfície do mundo habitável,
13 enten til tukt, når det er til gagn for hans jord, eller til velsignelse lar han dem komme.
Seja que por vara, ou para a sua terra, ou por beneficência as faça vir.
14 Vend ditt øre til dette, Job! Stå stille og gi akt på Guds under!
A isto, ó Job, inclina os teus ouvidos: põe-te em pé, e considera as maravilhas de Deus.
15 Forstår du hvorledes Gud styrer dem og lar sine skyers lyn blinke frem?
Porventura sabes tu quando Deus considera nelas, e faz resplandecer a lua da sua nuvem?
16 Forstår du hvorledes skyene svever om i luften, forstår du den Allvitendes under,
Tens tu notícia do equilíbrio das grossas nuvens e das maravilhas de aquele que é perfeito nos conhecimentos,
17 du hvis klær blir varme når jorden ligger og dormer i sønnenvind?
Ou de como os teus vestidos aquecem, quando do sul há calma sobre a terra?
18 Kan du med ham spenne ut himmelen, så fast som et speil av støpt metall?
Ou estendeste com ele os céus, que estão firmes como espelho fundido?
19 Lær oss hvad vi skal si til ham! Vi kan ikke fremføre noget for bare mørke.
Ensina-nos o que lhe diremos; porque nós nada poderemos pôr em boa ordem, por causa das trevas.
20 Skal det fortelles ham at jeg vil tale med ham? Har nogen sagt at han ønsker sin egen undergang?
Ou ser-lhe-ia contado, quando eu assim falasse? dir-lhe-á alguém isso? pois será devorado.
21 Og nu, menneskene ser ikke lyset, enda det skinner klart på himmelen, og en vind er faret frem og har renset den.
E agora se não pode olhar para o sol, quando resplandece nos céus; passando e purificando-os o vento.
22 Fra Norden kommer gull; om Gud er der en forferdende herlighet.
O esplendor de ouro vem do norte: pois em Deus há uma tremenda magestade.
23 Den Allmektige finner vi ikke, han som er så stor i makt; men retten og den strenge rettferdighet krenker han ikke.
Ao Todo-poderoso não podemos alcançar; grande é em potência; porém a ninguém oprime em juízo e grandeza de justiça.
24 Derfor frykter menneskene ham; men han enser ikke nogen selvklok mann.
Por isso o temem os homens: ele não respeita aos sábios de coração.
