Jobs 37
1 Ja, over dette forferdes mitt hjerte og hopper i mitt bryst.
이로 인하여 내 마음이 떨며 자기 처소에서 떠나느니라
2 Hør, hør braket av hans røst og det drønn som går ut av hans munn!
하나님의 음성 곧 그 입에서 나오는 소리를 들으라 들으라
3 Under hele himmelen lar han det fare, og han sender sitt lys til jordens ytterste ender.
그 소리를 천하에 퍼치시며 번개 빛으로 땅끝까지 이르게 하시고
4 Efterpå brøler røsten, han tordner med sin veldige røst; han holder ikke lynene tilbake når hans røst lar sig høre.
그 후에 음성을 발하시며 위엄의 울리는 음성을 내시고는 그 음성이 들릴 때에 번개 빛을 금치 아니하시느니라
5 Gud tordner underfullt med sin røst; han gjør storverk, og vi forstår dem ikke.
하나님이 기이하게 음성을 울리시며 우리의 헤아릴 수 없는 큰 일을 행하시느니라
6 Han sier til sneen: Fall til jorden! - og likeså til skyllregnet, sitt sterke skyllregn.
눈을 명하여 땅에 내리라 하시며 적은 비와 큰비도 그 같이 내리게 하시느니라
7 Hvert menneskes hånd forsegler han, forat alle mennesker som han har skapt, må komme til å kjenne ham.
그가 각 사람의 손을 봉하시나니 이는 그 지으신 모든 사람으로 그것을 알게 하려 하심이니라
8 Da går de ville dyr inn i sine huler, og de holder sig i sine hi.
짐승들은 숨는 곳으로 들어가서 그 굴에 머물며
9 Fra Sydens innerste kammer kommer storm, og med nordenvinden kommer kulde.
남방 밀실에서는 광풍이 이르고 북방에서는 찬 기운이 이르며
10 Av Guds ånde kommer is, og brede vann bindes.
하나님의 부시는 기운에 얼음이 얼고 물의 넓이가 줄어지느니라
11 Med væte fyller han skyen, og han spreder sine lynskyer,
그가 습기로 빽빽한 구름 위에 실으시고 번개 빛의 구름을 널리 펴신즉
12 og de svinger hit og dit, efter som han leder dem, forat de skal utføre alt det han byder dem, over den vide jord;
구름이 인도하시는대로 두루 행하나니 이는 무릇 그의 명하시는 것을 세계상에 이루려 함이라
13 enten til tukt, når det er til gagn for hans jord, eller til velsignelse lar han dem komme.
혹 징벌을 위하며 혹 토지를 위하며 혹 긍휼 베푸심을 위하여 구름으로 오게 하시느니라
14 Vend ditt øre til dette, Job! Stå stille og gi akt på Guds under!
욥이여 이것을 듣고 가만히 서서 하나님의 기묘하신 일을 궁구하라
15 Forstår du hvorledes Gud styrer dem og lar sine skyers lyn blinke frem?
하나님이 어떻게 이런 것들에게 명령하셔서 그 구름의 번개 빛으로 번쩍 번쩍하게 하시는지 네가 아느냐
16 Forstår du hvorledes skyene svever om i luften, forstår du den Allvitendes under,
구름의 평평하게 뜬 것과 지혜가 온전하신 자의 기묘한 일을 네 가 아느냐
17 du hvis klær blir varme når jorden ligger og dormer i sønnenvind?
남풍으로 하여 땅이 고요할 때에 네 의복이 따뜻한 까닭을 네가 아느냐
18 Kan du med ham spenne ut himmelen, så fast som et speil av støpt metall?
네가 능히 그와 함께 하여 부은 거울 같은 견고한 궁창을 펼 수 있느냐
19 Lær oss hvad vi skal si til ham! Vi kan ikke fremføre noget for bare mørke.
우리가 그에게 할 말을 너는 우리에게 가르치라 우리는 어두워서 진술하지 못하겠노라
20 Skal det fortelles ham at jeg vil tale med ham? Har nogen sagt at han ønsker sin egen undergang?
내가 말하고 싶은 것을 어찌 그에게 고할 수 있으랴 어찌 삼키우기를 바랄 자가 있으랴
21 Og nu, menneskene ser ikke lyset, enda det skinner klart på himmelen, og en vind er faret frem og har renset den.
사람이 어떤 때는 궁창의 광명을 볼 수 없어도 바람이 지나가면 맑아지느니라
22 Fra Norden kommer gull; om Gud er der en forferdende herlighet.
북방에서는 금 빛이 나오나니 하나님께는 두려운 위엄이 있느니라
23 Den Allmektige finner vi ikke, han som er så stor i makt; men retten og den strenge rettferdighet krenker han ikke.
전능자를 우리가 측량할 수 없나니 그는 권능이 지극히 크사 심판이나 무한한 공의를 굽히지 아니 하심이라
24 Derfor frykter menneskene ham; men han enser ikke nogen selvklok mann.
그러므로 사람들은 그를 경외하고 그는 마음에 지혜롭다 하는 자를 돌아보지 아니하시느니라
