< Jobs 37 >

1 Ja, over dette forferdes mitt hjerte og hopper i mitt bryst.
Yea, at this, my heart quaketh, and starteth up out of its place.
2 Hør, hør braket av hans røst og det drønn som går ut av hans munn!
Hear! oh hear! the raging of his voice, A growling sound also, out of his mouth, goeth forth;
3 Under hele himmelen lar han det fare, og han sender sitt lys til jordens ytterste ender.
Under the whole heavens, he letteth it loose, His lightning also, unto the wings of the earth;
4 Efterpå brøler røsten, han tordner med sin veldige røst; han holder ikke lynene tilbake når hans røst lar sig høre.
After it, roareth a voice, He thundereth with his voice of majesty, Nor will he hold them back, when his voice is heard.
5 Gud tordner underfullt med sin røst; han gjør storverk, og vi forstår dem ikke.
GOD thundereth with his voice, wonderfully, Doing great things, which we cannot know;
6 Han sier til sneen: Fall til jorden! - og likeså til skyllregnet, sitt sterke skyllregn.
For, to the snow, he saith, Fall earthwards, —Also to the downpour of rain, yea the downpour of his mighty rains.
7 Hvert menneskes hånd forsegler han, forat alle mennesker som han har skapt, må komme til å kjenne ham.
On the hand of every man, he setteth a seal, that all men may take note of his doing.
8 Da går de ville dyr inn i sine huler, og de holder sig i sine hi.
So then the wild-beast hath gone into covert, and, in its lairs, doth it remain.
9 Fra Sydens innerste kammer kommer storm, og med nordenvinden kommer kulde.
Out of a chamber cometh a storm-wind, and, out of the north, cold.
10 Av Guds ånde kommer is, og brede vann bindes.
By the breath of GOD, is given—frost, and, the breadth of waters, is congealed;
11 Med væte fyller han skyen, og han spreder sine lynskyer,
Also, with moisture, burdeneth he the thick cloud, He disperseth his lightning-cloud;
12 og de svinger hit og dit, efter som han leder dem, forat de skal utføre alt det han byder dem, over den vide jord;
Yea, the same, in circles, turneth itself to and fro, by his steering them to their work, whithersoever he commandeth them, over the face of the world, towards the earth.
13 enten til tukt, når det er til gagn for hans jord, eller til velsignelse lar han dem komme.
Whether, as a rod, or for his earth, or in lovingkindness, he causeth it to come.
14 Vend ditt øre til dette, Job! Stå stille og gi akt på Guds under!
Give thou ear unto this, O Job, Stay, and consider well the wonders of GOD: —
15 Forstår du hvorledes Gud styrer dem og lar sine skyers lyn blinke frem?
Canst thou got to know of GOD’S giving charge over them, or of the causing of the lightning of his cloud to shine forth?
16 Forstår du hvorledes skyene svever om i luften, forstår du den Allvitendes under,
Canst thou get to know concerning the poisings of the thick cloud, the wonders of one who is perfect in knowledge?
17 du hvis klær blir varme når jorden ligger og dormer i sønnenvind?
That thy garments should be hot when he quieteth the earth from the south?
18 Kan du med ham spenne ut himmelen, så fast som et speil av støpt metall?
Didst thou spread out, with him, the skies, strong as a molten mirror?
19 Lær oss hvad vi skal si til ham! Vi kan ikke fremføre noget for bare mørke.
Let us know what we shall say to him, We cannot set in order, by reason of darkness.
20 Skal det fortelles ham at jeg vil tale med ham? Har nogen sagt at han ønsker sin egen undergang?
Shall it be declared to him—that I would speak? Were any man to say aught, he might he destroyed?
21 Og nu, menneskene ser ikke lyset, enda det skinner klart på himmelen, og en vind er faret frem og har renset den.
Yet, now, men see not the light, bright though it is in the skies, when, a wind, hath passed over, and cleansed them.
22 Fra Norden kommer gull; om Gud er der en forferdende herlighet.
Out of the north, a golden light cometh, Upon GOD, is fearful splendour:
23 Den Allmektige finner vi ikke, han som er så stor i makt; men retten og den strenge rettferdighet krenker han ikke.
The Almighty, whom we have not fully found out, is great in vigour, —Neither, justice nor abounding righteousness, will he weaken.
24 Derfor frykter menneskene ham; men han enser ikke nogen selvklok mann.
Therefore, do men revere him, He will not regard any who are wise in heart.

< Jobs 37 >