Jobs 37
1 Ja, over dette forferdes mitt hjerte og hopper i mitt bryst.
“Also, my heart trembles at this, And it moves from its place.
2 Hør, hør braket av hans røst og det drønn som går ut av hans munn!
Listen diligently to the trembling of His voice, Indeed, the sound goes forth from His mouth.
3 Under hele himmelen lar han det fare, og han sender sitt lys til jordens ytterste ender.
He directs it under the whole heavens, And its light [is] over the skirts of the earth.
4 Efterpå brøler røsten, han tordner med sin veldige røst; han holder ikke lynene tilbake når hans røst lar sig høre.
A voice roars after it—He thunders with the voice of His excellence, And He does not hold them back, When His voice is heard.
5 Gud tordner underfullt med sin røst; han gjør storverk, og vi forstår dem ikke.
God thunders with His voice wonderfully, Doing great things and we do not know.
6 Han sier til sneen: Fall til jorden! - og likeså til skyllregnet, sitt sterke skyllregn.
For He says to snow: Be [on] the earth. And the small rain and great rain of His power.
7 Hvert menneskes hånd forsegler han, forat alle mennesker som han har skapt, må komme til å kjenne ham.
Into the hand of every man he seals, For the knowledge by all men of His work.
8 Da går de ville dyr inn i sine huler, og de holder sig i sine hi.
And the beast enters into [its] lair, And it continues in its habitations.
9 Fra Sydens innerste kammer kommer storm, og med nordenvinden kommer kulde.
From the inner chamber comes a windstorm, And from scatterings winds—cold,
10 Av Guds ånde kommer is, og brede vann bindes.
From the breath of God is frost given, And the breadth of waters is constricted,
11 Med væte fyller han skyen, og han spreder sine lynskyer,
Indeed, by filling He presses out a cloud, [and] His light scatters a cloud.
12 og de svinger hit og dit, efter som han leder dem, forat de skal utføre alt det han byder dem, over den vide jord;
And it is turning itself around by His counsels, For their doing all He commands them, On the face of the habitable earth.
13 enten til tukt, når det er til gagn for hans jord, eller til velsignelse lar han dem komme.
Whether for a rod, or for His land, Or for kindness—He causes it to come.
14 Vend ditt øre til dette, Job! Stå stille og gi akt på Guds under!
Hear this, O Job, Stand and consider the wonders of God.
15 Forstår du hvorledes Gud styrer dem og lar sine skyers lyn blinke frem?
Do you know when God places them, And caused the light of His cloud to shine?
16 Forstår du hvorledes skyene svever om i luften, forstår du den Allvitendes under,
Do you know the balancings of a cloud? The wonders of the Perfect in knowledge?
17 du hvis klær blir varme når jorden ligger og dormer i sønnenvind?
How your garments [are] warm, In the quieting of the earth from the south?
18 Kan du med ham spenne ut himmelen, så fast som et speil av støpt metall?
You have made an expanse with Him For the clouds—strong as a hard mirror!
19 Lær oss hvad vi skal si til ham! Vi kan ikke fremføre noget for bare mørke.
Let us know what we say to Him, We do not set in array because of darkness.
20 Skal det fortelles ham at jeg vil tale med ham? Har nogen sagt at han ønsker sin egen undergang?
Is it declared to Him that I speak? If a man has spoken, surely he is swallowed up.
21 Og nu, menneskene ser ikke lyset, enda det skinner klart på himmelen, og en vind er faret frem og har renset den.
And now, they have not seen the light, It [is] bright in the clouds, And the wind has passed by and cleanses them.
22 Fra Norden kommer gull; om Gud er der en forferdende herlighet.
It comes from the golden north, Fearful splendor [is] beside God.
23 Den Allmektige finner vi ikke, han som er så stor i makt; men retten og den strenge rettferdighet krenker han ikke.
The Mighty! We have not found Him out, High in power and judgment, He does not answer! And abundant in righteousness,
24 Derfor frykter menneskene ham; men han enser ikke nogen selvklok mann.
Therefore men fear Him, He does not see any of the wise of heart.”
