Jobs 37
1 Ja, over dette forferdes mitt hjerte og hopper i mitt bryst.
At this also my heart trembleth, and is moved out of his place.
2 Hør, hør braket av hans røst og det drønn som går ut av hans munn!
Hear attentively the noise of his voice, and the sound that goeth out of his mouth.
3 Under hele himmelen lar han det fare, og han sender sitt lys til jordens ytterste ender.
He directeth it under the whole heaven, and his lightning unto the ends of the earth.
4 Efterpå brøler røsten, han tordner med sin veldige røst; han holder ikke lynene tilbake når hans røst lar sig høre.
After it a voice roareth: he thundereth with the voice of his excellency; and he will not stay them when his voice is heard.
5 Gud tordner underfullt med sin røst; han gjør storverk, og vi forstår dem ikke.
God thundereth marvellously with his voice; great things doeth he, which we cannot comprehend.
6 Han sier til sneen: Fall til jorden! - og likeså til skyllregnet, sitt sterke skyllregn.
For he saith to the snow, Be thou on the earth; likewise to the small rain, and to the great rain of his strength.
7 Hvert menneskes hånd forsegler han, forat alle mennesker som han har skapt, må komme til å kjenne ham.
He sealeth up the hand of every man; that all men may know his work.
8 Da går de ville dyr inn i sine huler, og de holder sig i sine hi.
Then the beasts go into dens, and remain in their places.
9 Fra Sydens innerste kammer kommer storm, og med nordenvinden kommer kulde.
Out of the south cometh the whirlwind: and cold out of the north.
10 Av Guds ånde kommer is, og brede vann bindes.
By the breath of God frost is given: and the breadth of the waters is straitened.
11 Med væte fyller han skyen, og han spreder sine lynskyer,
Also by watering he wearieth the thick cloud: he scattereth his bright cloud:
12 og de svinger hit og dit, efter som han leder dem, forat de skal utføre alt det han byder dem, over den vide jord;
And it is turned round about by his counsels: that they may do whatsoever he commandeth them upon the face of the world in the earth.
13 enten til tukt, når det er til gagn for hans jord, eller til velsignelse lar han dem komme.
He causeth it to come, whether for correction, or for his land, or for mercy.
14 Vend ditt øre til dette, Job! Stå stille og gi akt på Guds under!
Hearken unto this, O Job: stand still, and consider the wondrous works of God.
15 Forstår du hvorledes Gud styrer dem og lar sine skyers lyn blinke frem?
Dost thou know when God disposed them, and caused the light of his cloud to shine?
16 Forstår du hvorledes skyene svever om i luften, forstår du den Allvitendes under,
Dost thou know the balancings of the clouds, the wondrous works of him which is perfect in knowledge?
17 du hvis klær blir varme når jorden ligger og dormer i sønnenvind?
How thy garments are warm, when he quieteth the earth by the south wind?
18 Kan du med ham spenne ut himmelen, så fast som et speil av støpt metall?
Hast thou with him spread out the sky, which is strong, and as a molten looking glass?
19 Lær oss hvad vi skal si til ham! Vi kan ikke fremføre noget for bare mørke.
Teach us what we shall say unto him; for we cannot order our speech by reason of darkness.
20 Skal det fortelles ham at jeg vil tale med ham? Har nogen sagt at han ønsker sin egen undergang?
Shall it be told him that I speak? if a man speak, surely he shall be swallowed up.
21 Og nu, menneskene ser ikke lyset, enda det skinner klart på himmelen, og en vind er faret frem og har renset den.
And now men see not the bright light which is in the clouds: but the wind passeth, and cleanseth them.
22 Fra Norden kommer gull; om Gud er der en forferdende herlighet.
Fair weather cometh out of the north: with God is terrible majesty.
23 Den Allmektige finner vi ikke, han som er så stor i makt; men retten og den strenge rettferdighet krenker han ikke.
Touching the Almighty, we cannot find him out: he is excellent in power, and in judgment, and in plenty of justice: he will not afflict.
24 Derfor frykter menneskene ham; men han enser ikke nogen selvklok mann.
Men do therefore fear him: he respecteth not any that are wise of heart.
