Jobs 37
1 Ja, over dette forferdes mitt hjerte og hopper i mitt bryst.
At this also mine heart is astonied, and is mooued out of his place.
2 Hør, hør braket av hans røst og det drønn som går ut av hans munn!
Heare the sound of his voyce, and the noyse that goeth out of his mouth.
3 Under hele himmelen lar han det fare, og han sender sitt lys til jordens ytterste ender.
He directeth it vnder the whole heauen, and his light vnto the endes of the world.
4 Efterpå brøler røsten, han tordner med sin veldige røst; han holder ikke lynene tilbake når hans røst lar sig høre.
After it a noyse soundeth: hee thundereth with the voyce of his maiestie, and hee will not stay them when his voyce is heard.
5 Gud tordner underfullt med sin røst; han gjør storverk, og vi forstår dem ikke.
God thundereth marueilously with his voyce: he worketh great things, which we know not.
6 Han sier til sneen: Fall til jorden! - og likeså til skyllregnet, sitt sterke skyllregn.
For he sayth to the snowe, Be thou vpon the earth: likewise to the small rayne and to the great rayne of his power.
7 Hvert menneskes hånd forsegler han, forat alle mennesker som han har skapt, må komme til å kjenne ham.
With the force thereof he shutteth vp euery man, that all men may knowe his worke.
8 Da går de ville dyr inn i sine huler, og de holder sig i sine hi.
Then the beastes go into the denne, and remaine in their places.
9 Fra Sydens innerste kammer kommer storm, og med nordenvinden kommer kulde.
The whirlewind commeth out of the South, and the colde from the North winde.
10 Av Guds ånde kommer is, og brede vann bindes.
At the breath of God the frost is giuen, and the breadth of the waters is made narrowe.
11 Med væte fyller han skyen, og han spreder sine lynskyer,
He maketh also the cloudes to labour, to water the earth, and scattereth the cloude of his light.
12 og de svinger hit og dit, efter som han leder dem, forat de skal utføre alt det han byder dem, over den vide jord;
And it is turned about by his gouernment, that they may doe whatsoeuer he commandeth them vpon the whole worlde:
13 enten til tukt, når det er til gagn for hans jord, eller til velsignelse lar han dem komme.
Whether it be for punishment, or for his lande, or of mercie, he causeth it to come.
14 Vend ditt øre til dette, Job! Stå stille og gi akt på Guds under!
Hearken vnto this, O Iob: stand and consider the wonderous workes of God.
15 Forstår du hvorledes Gud styrer dem og lar sine skyers lyn blinke frem?
Diddest thou knowe when God disposed them? and caused the light of his cloud to shine?
16 Forstår du hvorledes skyene svever om i luften, forstår du den Allvitendes under,
Hast thou knowen the varietie of the cloude, and the wonderous workes of him, that is perfite in knowledge?
17 du hvis klær blir varme når jorden ligger og dormer i sønnenvind?
Or howe thy clothes are warme, when he maketh the earth quiet through the South winde?
18 Kan du med ham spenne ut himmelen, så fast som et speil av støpt metall?
Hast thou stretched out the heaues, which are strong, and as a molten glasse?
19 Lær oss hvad vi skal si til ham! Vi kan ikke fremføre noget for bare mørke.
Tell vs what we shall say vnto him: for we can not dispose our matter because of darknes.
20 Skal det fortelles ham at jeg vil tale med ham? Har nogen sagt at han ønsker sin egen undergang?
Shall it be told him when I speake? or shall man speake when he shalbe destroyed?
21 Og nu, menneskene ser ikke lyset, enda det skinner klart på himmelen, og en vind er faret frem og har renset den.
And nowe men see not the light, which shineth in the cloudes, but the winde passeth and clenseth them.
22 Fra Norden kommer gull; om Gud er der en forferdende herlighet.
The brightnesse commeth out of the North: the praise thereof is to God, which is terrible.
23 Den Allmektige finner vi ikke, han som er så stor i makt; men retten og den strenge rettferdighet krenker han ikke.
It is the Almightie: we can not finde him out: he is excellent in power and iudgement, and aboundant in iustice: he afflicteth not.
24 Derfor frykter menneskene ham; men han enser ikke nogen selvklok mann.
Let men therefore feare him: for he will not regarde any that are wise in their owne conceit.
