Jobs 37
1 Ja, over dette forferdes mitt hjerte og hopper i mitt bryst.
At this my heart trembleth, and is moved out of its place.
2 Hør, hør braket av hans røst og det drønn som går ut av hans munn!
Hear ye attentively the terror of his voice, and the sound that cometh out of his mouth.
3 Under hele himmelen lar han det fare, og han sender sitt lys til jordens ytterste ender.
He beholdeth under all the heavens, and his light is upon the ends of the earth.
4 Efterpå brøler røsten, han tordner med sin veldige røst; han holder ikke lynene tilbake når hans røst lar sig høre.
After it a noise shall roar, he shall thunder with the voice of his majesty, and shall not be found out, when his voice shall be heard.
5 Gud tordner underfullt med sin røst; han gjør storverk, og vi forstår dem ikke.
God shall thunder wonderfully with his voice, he that doth great and unsearchable things.
6 Han sier til sneen: Fall til jorden! - og likeså til skyllregnet, sitt sterke skyllregn.
He commandeth the snow to go down upon the earth, and the winter rain, and the shower of his strength.
7 Hvert menneskes hånd forsegler han, forat alle mennesker som han har skapt, må komme til å kjenne ham.
He sealeth up the hand of all men, that every one may know his works.
8 Da går de ville dyr inn i sine huler, og de holder sig i sine hi.
Then the beast shall go into his covert, and shall abide in his den.
9 Fra Sydens innerste kammer kommer storm, og med nordenvinden kommer kulde.
Out of the inner parts shall a tempest come, and cold out of the north.
10 Av Guds ånde kommer is, og brede vann bindes.
When God bloweth there cometh frost, and again the waters are poured out abundantly.
11 Med væte fyller han skyen, og han spreder sine lynskyer,
Corn desireth clouds, and the clouds spread their light:
12 og de svinger hit og dit, efter som han leder dem, forat de skal utføre alt det han byder dem, over den vide jord;
Which go round about, whithersoever the will of him that governeth them shall lead them, to whatsoever he shall command them upon the face of the whole earth:
13 enten til tukt, når det er til gagn for hans jord, eller til velsignelse lar han dem komme.
Whether in one tribe, or in his own land, or in what place soever of his mercy he shall command them to be found.
14 Vend ditt øre til dette, Job! Stå stille og gi akt på Guds under!
Hearken to these things, Job: Stand, and consider the wondrous works of God.
15 Forstår du hvorledes Gud styrer dem og lar sine skyers lyn blinke frem?
Dost thou know when God commanded the rains, to shew his light of his clouds?
16 Forstår du hvorledes skyene svever om i luften, forstår du den Allvitendes under,
Knowest thou the great paths of the clouds, and the perfect knowledges?
17 du hvis klær blir varme når jorden ligger og dormer i sønnenvind?
Are not thy garments hot, when the south wind blows upon the earth?
18 Kan du med ham spenne ut himmelen, så fast som et speil av støpt metall?
Thou perhaps hast made the heavens with him, which are most strong, as if they were of molten brass.
19 Lær oss hvad vi skal si til ham! Vi kan ikke fremføre noget for bare mørke.
Shew us what we may say to him: for we are wrapped up in darkness.
20 Skal det fortelles ham at jeg vil tale med ham? Har nogen sagt at han ønsker sin egen undergang?
Who shall tell him the things I speak? even if a man shall speak, he shall be swallowed up.
21 Og nu, menneskene ser ikke lyset, enda det skinner klart på himmelen, og en vind er faret frem og har renset den.
But now they see not the light: the air on a sudden shall be thickened into clouds, and the wind shall pass and drive them away.
22 Fra Norden kommer gull; om Gud er der en forferdende herlighet.
Cold cometh out of the north, and to God praise with fear.
23 Den Allmektige finner vi ikke, han som er så stor i makt; men retten og den strenge rettferdighet krenker han ikke.
We cannot find him worthily: he is great in strength, and in judgment, and in justice, and he is ineffable.
24 Derfor frykter menneskene ham; men han enser ikke nogen selvklok mann.
Therefore men shall fear him, and all that seem to themselves to be wise, shall not dare to behold him.
