Jobs 37
1 Ja, over dette forferdes mitt hjerte og hopper i mitt bryst.
Yea, at this my heart trembleth, And is moved out of its place.
2 Hør, hør braket av hans røst og det drønn som går ut av hans munn!
Hear, oh, hear the noise of his voice, And the sound that goeth out of his mouth.
3 Under hele himmelen lar han det fare, og han sender sitt lys til jordens ytterste ender.
He sendeth it forth under the whole heaven, And his lightning unto the ends of the earth.
4 Efterpå brøler røsten, han tordner med sin veldige røst; han holder ikke lynene tilbake når hans røst lar sig høre.
After it a voice roareth; He thundereth with the voice of his majesty; And he restraineth not [the lightnings] when his voice is heard.
5 Gud tordner underfullt med sin røst; han gjør storverk, og vi forstår dem ikke.
God thundereth marvellously with his voice; Great things doeth he, which we cannot comprehend.
6 Han sier til sneen: Fall til jorden! - og likeså til skyllregnet, sitt sterke skyllregn.
For he saith to the snow, Fall thou on the earth; Likewise to the shower of rain, And to the showers of his mighty rain.
7 Hvert menneskes hånd forsegler han, forat alle mennesker som han har skapt, må komme til å kjenne ham.
He sealeth up the hand of every man, That all men whom he hath made may know [it].
8 Da går de ville dyr inn i sine huler, og de holder sig i sine hi.
Then the beasts go into coverts, And remain in their dens.
9 Fra Sydens innerste kammer kommer storm, og med nordenvinden kommer kulde.
Out of the chamber [of the south] cometh the storm, And cold out of the north.
10 Av Guds ånde kommer is, og brede vann bindes.
By the breath of God ice is given; And the breadth of the waters is straitened.
11 Med væte fyller han skyen, og han spreder sine lynskyer,
Yea, he ladeth the thick cloud with moisture; He spreadeth abroad the cloud of his lightning:
12 og de svinger hit og dit, efter som han leder dem, forat de skal utføre alt det han byder dem, over den vide jord;
And it is turned round about by his guidance, That they may do whatsoever he commandeth them Upon the face of the habitable world,
13 enten til tukt, når det er til gagn for hans jord, eller til velsignelse lar han dem komme.
Whether it be for correction, or for his land, Or for lovingkindness, that he cause it to come.
14 Vend ditt øre til dette, Job! Stå stille og gi akt på Guds under!
Hearken unto this, O Job: Stand still, and consider the wondrous works of God.
15 Forstår du hvorledes Gud styrer dem og lar sine skyers lyn blinke frem?
Dost thou know how God layeth [his charge] upon them, And causeth the lightning of his cloud to shine?
16 Forstår du hvorledes skyene svever om i luften, forstår du den Allvitendes under,
Dost thou know the balancings of the clouds, The wondrous works of him who is perfect in knowledge?
17 du hvis klær blir varme når jorden ligger og dormer i sønnenvind?
How thy garments are warm, When the earth is still by reason of the south [wind]?
18 Kan du med ham spenne ut himmelen, så fast som et speil av støpt metall?
Canst thou with him spread out the sky, Which is strong as a molten mirror?
19 Lær oss hvad vi skal si til ham! Vi kan ikke fremføre noget for bare mørke.
Teach us what we shall say unto him; [For] we cannot set [our speech] in order by reason of darkness.
20 Skal det fortelles ham at jeg vil tale med ham? Har nogen sagt at han ønsker sin egen undergang?
Shall it be told him that I would speak? Or should a man wish that he were swallowed up?
21 Og nu, menneskene ser ikke lyset, enda det skinner klart på himmelen, og en vind er faret frem og har renset den.
And now men see not the light which is bright in the skies; But the wind passeth, and cleareth them.
22 Fra Norden kommer gull; om Gud er der en forferdende herlighet.
Out of the north cometh golden splendor: God hath upon him terrible majesty.
23 Den Allmektige finner vi ikke, han som er så stor i makt; men retten og den strenge rettferdighet krenker han ikke.
[Touching] the Almighty, we cannot find him out: He is excellent in power; And in justice and plenteous righteousness he will not afflict.
24 Derfor frykter menneskene ham; men han enser ikke nogen selvklok mann.
Men do therefore fear him: He regardeth not any that are wise of heart.
