Jobs 37
1 Ja, over dette forferdes mitt hjerte og hopper i mitt bryst.
He dongah ka lungbuei lakueng tih a hmuen lamloh cungpet.
2 Hør, hør braket av hans røst og det drønn som går ut av hans munn!
A ol dongkah khoponah te hnatun hnatun. A ka lamloh caitawknah thoeng.
3 Under hele himmelen lar han det fare, og han sender sitt lys til jordens ytterste ender.
Vaan boeih hmuiah a hlah tih a vangnah loh diklai hmoi duela pawk.
4 Efterpå brøler røsten, han tordner med sin veldige røst; han holder ikke lynene tilbake når hans røst lar sig høre.
A hnukkah a kawk ol khaw a hoemdamnah ol neh hum tih a ol a yaak vaengah rhaek uelh sak boeh.
5 Gud tordner underfullt med sin røst; han gjør storverk, og vi forstår dem ikke.
Pathen loh a ol neh khobaerhambae a saii khungdaeng tih hum dae m'ming uh moenih.
6 Han sier til sneen: Fall til jorden! - og likeså til skyllregnet, sitt sterke skyllregn.
Vuelsong neh khotlan khonal te, 'Diklai ah om saeh,’ a ti vaengah khotlan khonal khaw a sarhi tak.
7 Hvert menneskes hånd forsegler han, forat alle mennesker som han har skapt, må komme til å kjenne ham.
Amah kutngo hlang boeih ming sak ham hlang boeih kah kut te rhodaek a soei pah.
8 Da går de ville dyr inn i sine huler, og de holder sig i sine hi.
Te vaengah mulhing khaw a khui la kun tih a khuisaek ah kho a sak.
9 Fra Sydens innerste kammer kommer storm, og med nordenvinden kommer kulde.
Cangpalam te imkhui lamloh, khosik te tlangpuei lamloh ha thoeng.
10 Av Guds ånde kommer is, og brede vann bindes.
Pathen kah hiil lamloh rhaelnu khaw a khueh tih tui daang mangdaeng mangtok la om.
11 Med væte fyller han skyen, og han spreder sine lynskyer,
Khomai te cingtui loh a rhih sak tih cingmai loh amah kah vangnah te a taekyak.
12 og de svinger hit og dit, efter som han leder dem, forat de skal utføre alt det han byder dem, over den vide jord;
Te khaw diklai kah lunglai hman ah a uen boeih te saii hamla a niing, a niing dongah kuluk la a hil.
13 enten til tukt, når det er til gagn for hans jord, eller til velsignelse lar han dem komme.
Te te caitueng lam khaw, a khohmuen ham khaw, sitlohnah ham khaw a thoeng sak.
14 Vend ditt øre til dette, Job! Stå stille og gi akt på Guds under!
Job, he he hnakaeng lah. Pai lamtah Pathen kah khobaerhambae he yakming lah.
15 Forstår du hvorledes Gud styrer dem og lar sine skyers lyn blinke frem?
Te rhoek soah Pathen loh a khueh tih a cingmai kah vangnah a sae te na ming a?
16 Forstår du hvorledes skyene svever om i luften, forstår du den Allvitendes under,
Poeknah rhuemtuet, mangvawt khomai a haainah te na ming a?
17 du hvis klær blir varme når jorden ligger og dormer i sønnenvind?
Tuithim loh khohmuen a mong sak vaengah na himbai te aka bae sak,
18 Kan du med ham spenne ut himmelen, så fast som et speil av støpt metall?
Hmaidan a hlawn bangla khomong a thah la amah taengah na nulh thai aya?
19 Lær oss hvad vi skal si til ham! Vi kan ikke fremføre noget for bare mørke.
Amah taengah metla n'thui ham khaw kaimih tueng lah. Hmaisuep hmai ah n'tawn uh thai pawt oe.
20 Skal det fortelles ham at jeg vil tale med ham? Har nogen sagt at han ønsker sin egen undergang?
Hlang loh a dolh hamla thui cakhaw ka thui bangla amah taengah a tae pa aya?
21 Og nu, menneskene ser ikke lyset, enda det skinner klart på himmelen, og en vind er faret frem og har renset den.
Tahae ah khaw vangnah a hmuh uh moenih. A aa te khohli loh a yawn tih a caihcil hnukkah khomong dongah tueng.
22 Fra Norden kommer gull; om Gud er der en forferdende herlighet.
Tlangpuei lamkah sui te mueithennah rhih om Pathen taengla pawk.
23 Den Allmektige finner vi ikke, han som er så stor i makt; men retten og den strenge rettferdighet krenker han ikke.
Tlungthang te thadueng a len dongah a tiktamnah m'hmuh lek moenih. Duengnah khaw a cungkuem dongah hlang a phaep moenih.
24 Derfor frykter menneskene ham; men han enser ikke nogen selvklok mann.
Hlang rhoek loh amah te a rhih uh tangloeng dongah lungbuei aka cueih rhoek takuem khaw a sawt moenih,” a ti.
