< Jobs 36 >
1 Og Elihu blev ved og sa:
Erihu akaenderera mberi achiti:
2 Vent litt på mig, så jeg kan få sagt dig min mening! For ennu er der noget å si til forsvar for Gud.
“Imbondiitirai mwoyo murefu kwechimwezve chinguva, ipapo ndichakuratidzai kuti pane zvimwe zvakawanda zvokutaura, ndakamiririra Mwari.
3 Jeg vil hente min kunnskap langt borte fra, og jeg vil vise at min skaper har rett.
Ruzivo rwangu runobva kure; ndichati Muiti wangu akarurama.
4 For sannelig, mine ord er ikke falske; en mann med fullkommen kunnskap har du for dig.
Muzive kuti mashoko angu haasi enhema; akakwana pazivo ari pakati penyu.
5 Se, Gud er sterk, men han akter ikke nogen ringe; han er sterk i forstandens kraft.
“Mwari ane simba asi haazvidzi vanhu; ane simba, uye anozadzisa zvaakaronga.
6 Han lar ikke en ugudelig leve, og de undertrykte hjelper han til deres rett.
Haaregi vakaipa vari vapenyu, asi anopa vanotambudzika kodzero dzavo.
7 Han tar ikke sine øine fra de rettferdige, og hos konger på tronen lar han dem sitte all deres tid høit hedret.
Haabvisi meso ake pane vakarurama; anovagadza pamwe chete namadzimambo uye anovasimudzira nokusingaperi.
8 Og om de blir bundet med lenker og fanget i ulykkens snarer,
Asi kana vanhu vakasungwa nengetani, vakabatwa zvakasimba netambo dzokutambudzika,
9 så vil han dermed foreholde dem deres gjerninger, deres synder, at de viste sig gjenstridige,
iye anovaudza zvavanenge vaita, kuti vatadza nokuzvikudza zvikuru.
10 og åpne deres øre for advarselen og formane dem til å vende om fra det onde.
Anovaita kuti vateerere kurayirwa, uye anovarayira kuti vatendeuke pane zvakaipa zvavo.
11 Om de da hører og tjener ham, så får de leve sine dager i lykke og sine år i herlighet og glede.
Kana vakateerera uye vakamushumira, vachapedza mazuva avo ose mukubudirira uye makore avo vari mukugutsikana.
12 Hører de ikke, da skal de gjennembores av spydet og omkomme i sin uforstand.
Asi kana vasingateereri, vachapera nomunondo, uye vachafa vasina zivo.
13 Men mennesker med gudløst sinn huser vrede; de roper ikke til Gud når han legger dem i bånd.
“Vasina umwari mumwoyo yavo vanochengeta pfundipfundi, kunyange paanovasunga, havaridzi mhere kuti vabatsirwe.
14 De dør i ungdommen, og deres liv ender som tempel-bolernes.
Vanofa panguva yeujaya hwavo, pakati pezvifeve zvechirume zvepashongwe.
15 Han frelser de ulykkelige ved deres ulykke og åpner deres øre ved trengselen.
Asi vaya vanotambudzika anovarwira pakutambudzika kwavo; anotaura kwavari panguva yokurwadziwa kwavo.
16 Også dig lokker han ut av trengselens svelg til en åpen plass hvor det ikke er trangt; og ditt bord skal være fullt av fete retter.
“Ari kukukwezva kubva pamuromo wenhamo, kuti akuise panzvimbo yakasununguka isina zvipinganidzo, pazvivaraidzo zvetafura yenyu izere nezvokudya zvakaisvonaka.
17 Men er du full av den ugudeliges brøde, så skal brøde og dom følges at.
Asi zvino waremedzwa nokutonga kwakafanira vakaipa; kutonga uye kururamisira zvakubata iwe.
18 La bare ikke vrede lokke dig til spott, og la ikke den store bot lokke dig på avvei!
Uchenjere kuti parege kuva nomunhu anokunyengera nepfuma; usarega fufuro huru ichikutsausa.
19 Kan vel ditt skrik fri dig ut av trengsel, og kan vel alt ditt strev og slit utrette det?
Ko, pfuma yako kana kushingaira kwesimba rako zvingakutsigira kuti urege kutambudzika here?
20 Stund ikke efter natten, den natt da hele folkeslag blåses bort fra sitt sted!
Rega kushuva usiku, kuti ukwekweredzere vanhu kure nemisha yavo.
21 Vokt dig, vend dig ikke til synd! For det har du mere lyst til enn til å lide.
Chenjera kuti urege kudzokera kune zvakaipa, izvo zvaunoda pachinzvimbo chokutambudzika.
22 Se, Gud er ophøiet i sin kraft; hvem er en læremester som han?
“Tarira, Mwari anosimudzirwa musimba rake. Ndianiko mudzidzisi akafanana naye?
23 Hvem har foreskrevet ham hans vei, og hvem kan si: Du gjorde urett?
Ndianiko akamuratidza nzira dzake, kana akati kwaari, ‘Makanganisa imi?’
24 Kom i hu at du ophøier hans gjerning, den som menneskene har sunget om!
Rangarira kukudza basa rake, iro rakarumbidzwa navanhu munziyo.
25 All verden ser på den med lyst; menneskene skuer den langt borte fra.
Marudzi ose avanhu akariona; vanhu vanoritarisa vari kure.
26 Se, Gud er stor, og vi forstår ham ikke; hans års tall er uutgrundelig;
Haiwa, Mwari mukuru kupfuura kunzwisisa kwedu! Kuwanda kwamakore ake hakuverengeki.
27 han drar vanndråper op til sig, og av tåken siler regnet ned;
“Anokwevera madonhwe emvura kumusoro, anoshanduka achinaya semvura kuhova;
28 fra skyene strømmer det og drypper ned over mange mennesker.
makore anodurura unyoro hwawo uye mvura yakawanda inonaya pamusoro pavanhu.
29 Kan også nogen forstå hvorledes skyene breder sig ut, hvorledes det braker fra hans telt?
Ndianiko anganzwisisa kuparadzira kwaanoita makore, namatinhiriro aanoita ari mudenga rake?
30 Se, han breder ut sitt lys omkring sig og dekker det med havets røtter.
Tarirai maparadziro aanoita mheni yake pamativi ake, ichituhwina makadzika megungwa.
31 For således straffer han folkeslag, men gir også føde i overflod.
Ndiyo nzira yaanotonga nayo ndudzi neyaanodziriritira nayo nezvokudya zvakawanda.
32 Han dekker sine hender med lys og byder det å fare ut mot fienden.
Anozadza maoko ake nemheni agorayira kuti irove paanoda.
33 Hans tordenbrak bærer bud om ham; endog feet varsler når han rykker frem.
Kutinhira kwake kunozivisa dutu remvura riri kuuya; kunyange mombe dzinoratidza kusvika kwaro.