Jobs 36
1 Og Elihu blev ved og sa:
Also Helyu addide, and spak these thingis,
2 Vent litt på mig, så jeg kan få sagt dig min mening! For ennu er der noget å si til forsvar for Gud.
Suffre thou me a litil, and Y schal schewe to thee; for yit Y haue that, that Y schal speke for God.
3 Jeg vil hente min kunnskap langt borte fra, og jeg vil vise at min skaper har rett.
Y schal reherse my kunnyng fro the bigynnyng; and Y schal preue my worchere iust.
4 For sannelig, mine ord er ikke falske; en mann med fullkommen kunnskap har du for dig.
For verili my wordis ben with out leesyng, and perfit kunnyng schal be preued to thee.
5 Se, Gud er sterk, men han akter ikke nogen ringe; han er sterk i forstandens kraft.
God castith not awei myyti men, sithen he is myyti;
6 Han lar ikke en ugudelig leve, og de undertrykte hjelper han til deres rett.
but he saueth not wickid men, and he yyueth dom to pore men.
7 Han tar ikke sine øine fra de rettferdige, og hos konger på tronen lar han dem sitte all deres tid høit hedret.
He takith not awei hise iyen fro a iust man; and he settith kyngis in seete with out ende, and thei ben reisid there.
8 Og om de blir bundet med lenker og fanget i ulykkens snarer,
And if thei ben in chaynes, and ben boundun with the roopis of pouert,
9 så vil han dermed foreholde dem deres gjerninger, deres synder, at de viste sig gjenstridige,
he schal shewe to hem her werkis, and her grete trespassis; for thei weren violent, `ethir rauenours.
10 og åpne deres øre for advarselen og formane dem til å vende om fra det onde.
Also he schal opene her eere, that he chastise; and he schal speke, that thei turne ayen fro wickidnesse.
11 Om de da hører og tjener ham, så får de leve sine dager i lykke og sine år i herlighet og glede.
If thei heren, and kepen, thei schulen fille her daies in good, and her yeris in glorie.
12 Hører de ikke, da skal de gjennembores av spydet og omkomme i sin uforstand.
Sotheli if thei heren not, thei schulen passe bi swerd, and thei schulen be wastid in foli.
13 Men mennesker med gudløst sinn huser vrede; de roper ikke til Gud når han legger dem i bånd.
Feyneris and false men stiren the ire of God; and thei schulen not crye, whanne thei ben boundun.
14 De dør i ungdommen, og deres liv ender som tempel-bolernes.
The soule of hem schal die in tempest; and the lijf of hem among `men of wymmens condiciouns.
15 Han frelser de ulykkelige ved deres ulykke og åpner deres øre ved trengselen.
He schal delyuere a pore man fro his angwisch; and he schal opene `the eere of hym in tribulacioun.
16 Også dig lokker han ut av trengselens svelg til en åpen plass hvor det ikke er trangt; og ditt bord skal være fullt av fete retter.
Therfor he schal saue thee fro the streit mouth of the broddeste tribulacioun, and not hauynge a foundement vndur it; sotheli the rest of thi table schal be ful of fatnesse.
17 Men er du full av den ugudeliges brøde, så skal brøde og dom følges at.
Thi cause is demed as the cause of a wickid man; forsothe thou schalt resseyue thi cause and doom.
18 La bare ikke vrede lokke dig til spott, og la ikke den store bot lokke dig på avvei!
Therfor ire ouercome thee not, that thou oppresse ony man; and the multitude of yiftis bowe thee not.
19 Kan vel ditt skrik fri dig ut av trengsel, og kan vel alt ditt strev og slit utrette det?
Putte doun thi greetnesse with out tribulacioun, and putte doun alle stronge men bi strengthe.
20 Stund ikke efter natten, den natt da hele folkeslag blåses bort fra sitt sted!
Dilaie thou not nyyt, that puplis stie for hem.
21 Vokt dig, vend dig ikke til synd! For det har du mere lyst til enn til å lide.
Be thou war, that thou bowe not to wickidnesse; for thou hast bigunne to sue this wickidnesse aftir wretchidnesse.
22 Se, Gud er ophøiet i sin kraft; hvem er en læremester som han?
Lo! God is hiy in his strengthe, and noon is lijk hym among the yyueris of lawe.
23 Hvem har foreskrevet ham hans vei, og hvem kan si: Du gjorde urett?
Who mai seke out the weies of God? ethir who dar seie to hym, Thou hast wrouyt wickidnesse?
24 Kom i hu at du ophøier hans gjerning, den som menneskene har sunget om!
Haue thou mynde, that thou knowist not his werk, of whom men sungun.
25 All verden ser på den med lyst; menneskene skuer den langt borte fra.
Alle men seen God; ech man biholdith afer.
26 Se, Gud er stor, og vi forstår ham ikke; hans års tall er uutgrundelig;
Lo! God is greet, ouercomynge oure kunnyng; the noumbre of hise yeeris is with out noumbre.
27 han drar vanndråper op til sig, og av tåken siler regnet ned;
Which takith awei the dropis of reyn; and schedith out reynes at the licnesse of floodyatis,
28 fra skyene strømmer det og drypper ned over mange mennesker.
whiche comen doun of the cloudis, that hilen alle thingis aboue.
29 Kan også nogen forstå hvorledes skyene breder sig ut, hvorledes det braker fra hans telt?
If he wole stretche forthe cloudis as his tente,
30 Se, han breder ut sitt lys omkring sig og dekker det med havets røtter.
and leite with his liyt fro aboue, he schal hile, yhe,
31 For således straffer han folkeslag, men gir også føde i overflod.
the herris of the see. For bi these thingis he demeth puplis, and yyueth mete to many deedli men.
32 Han dekker sine hender med lys og byder det å fare ut mot fienden.
In hondis he hidith liyt; and comaundith it, that it come eft.
33 Hans tordenbrak bærer bud om ham; endog feet varsler når han rykker frem.
He tellith of it to his freend, that it is his possessioun; and that he may stie to it.
