Jobs 36
1 Og Elihu blev ved og sa:
And Elihu added and said: —
2 Vent litt på mig, så jeg kan få sagt dig min mening! For ennu er der noget å si til forsvar for Gud.
Restrain thyself for me a little, and I will shew thee, that, yet—for GOD, there is justification,
3 Jeg vil hente min kunnskap langt borte fra, og jeg vil vise at min skaper har rett.
I will bring my knowledge from afar, and, to my Maker, will I attribute righteousness.
4 For sannelig, mine ord er ikke falske; en mann med fullkommen kunnskap har du for dig.
For, of a truth—not false, are my words, One of competent knowledge, is with thee.
5 Se, Gud er sterk, men han akter ikke nogen ringe; han er sterk i forstandens kraft.
Lo! GOD, is mighty, yet will he not despise, Mighty in vigour of mind;
6 Han lar ikke en ugudelig leve, og de undertrykte hjelper han til deres rett.
He will not keep alive one who is lawless, but, the right of oppressed ones, will he grant;
7 Han tar ikke sine øine fra de rettferdige, og hos konger på tronen lar han dem sitte all deres tid høit hedret.
He will not withdraw—from a righteous one—his eyes, —but, with kings on the throne, He hath seated men triumphantly, and they have been exalted.
8 Og om de blir bundet med lenker og fanget i ulykkens snarer,
But, if, bound in fetters, they have been captured with cords of affliction,
9 så vil han dermed foreholde dem deres gjerninger, deres synder, at de viste sig gjenstridige,
Then hath he declared to them their deed, and their transgressions—that they were wont to behave themselves proudly;
10 og åpne deres øre for advarselen og formane dem til å vende om fra det onde.
Thus hath he uncovered their ear to a warning, and said—that they should turn from iniquity.
11 Om de da hører og tjener ham, så får de leve sine dager i lykke og sine år i herlighet og glede.
If they would hearken, and serve, they should complete their days, in prosperity, and their years, in pleasantness;
12 Hører de ikke, da skal de gjennembores av spydet og omkomme i sin uforstand.
But, if they would not hearken, by a weapon, should they pass away, and breathe their last, no one knowing.
13 Men mennesker med gudløst sinn huser vrede; de roper ikke til Gud når han legger dem i bånd.
Yea, the impious in heart, should store up anger, They should not cry for help, when he bound them.
14 De dør i ungdommen, og deres liv ender som tempel-bolernes.
Their soul should die in youth, and their life, among the unclean.
15 Han frelser de ulykkelige ved deres ulykke og åpner deres øre ved trengselen.
He would deliver the humbled in his humiliation, and would uncover—in oppression—their ear.
16 Også dig lokker han ut av trengselens svelg til en åpen plass hvor det ikke er trangt; og ditt bord skal være fullt av fete retter.
Yea he might even have allured thee—out of the mouth of straitness, [into] a wide space—no narrowness there, —and, the food set down on thy table, should have been full of fatness.
17 Men er du full av den ugudeliges brøde, så skal brøde og dom følges at.
But, with the plea of a lawless one, thou art full, Plea and sentence, will take fast hold.
18 La bare ikke vrede lokke dig til spott, og la ikke den store bot lokke dig på avvei!
Because there is wrath, [beware] lest he take thee away with a stroke, Then let not, a great ransom, mislead thee.
19 Kan vel ditt skrik fri dig ut av trengsel, og kan vel alt ditt strev og slit utrette det?
Will he value thy riches? Nay not precious ore, nor all the forces of strength.
20 Stund ikke efter natten, den natt da hele folkeslag blåses bort fra sitt sted!
Do not pant for the night, when peoples disappear from their place.
21 Vokt dig, vend dig ikke til synd! For det har du mere lyst til enn til å lide.
Beware, do not turn unto iniquity, For, this, thou hast chosen rather than affliction.
22 Se, Gud er ophøiet i sin kraft; hvem er en læremester som han?
Lo, GOD, exalteth himself by his strength, Who like him doth teach?
23 Hvem har foreskrevet ham hans vei, og hvem kan si: Du gjorde urett?
Who enjoined on him his way? and who ever said, Thou hast wrought perversity?
24 Kom i hu at du ophøier hans gjerning, den som menneskene har sunget om!
Remember, that thou extol his work, of which men have sung;
25 All verden ser på den med lyst; menneskene skuer den langt borte fra.
Every son of earth, hath viewed it, Mortal man, looketh at it from afar.
26 Se, Gud er stor, og vi forstår ham ikke; hans års tall er uutgrundelig;
Lo, GOD, is greater than we can know, The number of his years, even past finding out!
27 han drar vanndråper op til sig, og av tåken siler regnet ned;
For he draweth up drops of water, They trickle as rain through his mist;
28 fra skyene strømmer det og drypper ned over mange mennesker.
With which the clouds flow down, They drop on man in abundance.
29 Kan også nogen forstå hvorledes skyene breder sig ut, hvorledes det braker fra hans telt?
But surely none can understand the burstings of the cloud, the crashing of his pavilion!
30 Se, han breder ut sitt lys omkring sig og dekker det med havets røtter.
Lo! he hath spread out over it, his lightning, The bed of the sea, hath he covered.
31 For således straffer han folkeslag, men gir også føde i overflod.
For, by those things, he executeth judgment on peoples, He giveth food in abundance:
32 Han dekker sine hender med lys og byder det å fare ut mot fienden.
Upon both hands, he putteth a covering of lightning, and layeth command upon it against an assailant:
33 Hans tordenbrak bærer bud om ham; endog feet varsler når han rykker frem.
His rolling thunder telleth concerning him, —The cattle, even, concerning him that is coming up.
