Jobs 36
1 Og Elihu blev ved og sa:
Elihu also proceeded, and said,
2 Vent litt på mig, så jeg kan få sagt dig min mening! For ennu er der noget å si til forsvar for Gud.
Suffer me a little, and I will shew thee: for I have yet somewhat to say on God’s behalf.
3 Jeg vil hente min kunnskap langt borte fra, og jeg vil vise at min skaper har rett.
I will fetch my knowledge from afar, and will ascribe righteousness to my Maker.
4 For sannelig, mine ord er ikke falske; en mann med fullkommen kunnskap har du for dig.
For truly my words are not false: one that is perfect in knowledge is with thee.
5 Se, Gud er sterk, men han akter ikke nogen ringe; han er sterk i forstandens kraft.
Behold, God is mighty, and despiseth not any: he is mighty in strength of understanding.
6 Han lar ikke en ugudelig leve, og de undertrykte hjelper han til deres rett.
He preserveth not the life of the wicked: but giveth to the afflicted [their] right.
7 Han tar ikke sine øine fra de rettferdige, og hos konger på tronen lar han dem sitte all deres tid høit hedret.
He withdraweth not his eyes from the righteous: but with kings upon the throne he setteth them for ever, and they are exalted.
8 Og om de blir bundet med lenker og fanget i ulykkens snarer,
And if they be bound in fetters, and be taken in the cords of affliction;
9 så vil han dermed foreholde dem deres gjerninger, deres synder, at de viste sig gjenstridige,
Then he sheweth them their work, and their transgressions, that they have behaved themselves proudly.
10 og åpne deres øre for advarselen og formane dem til å vende om fra det onde.
He openeth also their ear to instruction, and commandeth that they return from iniquity.
11 Om de da hører og tjener ham, så får de leve sine dager i lykke og sine år i herlighet og glede.
If they hearken and serve [him], they shall spend their days in prosperity, and their years in pleasures.
12 Hører de ikke, da skal de gjennembores av spydet og omkomme i sin uforstand.
But if they hearken not, they shall perish by the sword, and they shall die without knowledge.
13 Men mennesker med gudløst sinn huser vrede; de roper ikke til Gud når han legger dem i bånd.
But they that are godless in heart lay up anger: they cry not for help when he bindeth them.
14 De dør i ungdommen, og deres liv ender som tempel-bolernes.
They die in youth, and their life [perisheth] among the unclean.
15 Han frelser de ulykkelige ved deres ulykke og åpner deres øre ved trengselen.
He delivereth the afflicted by his affliction, and openeth their ear in oppression.
16 Også dig lokker han ut av trengselens svelg til en åpen plass hvor det ikke er trangt; og ditt bord skal være fullt av fete retter.
Yea, he would have led thee away out of distress into a broad place, where there is no straitness; and that which is set on thy table should be full of fatness.
17 Men er du full av den ugudeliges brøde, så skal brøde og dom følges at.
But thou art full of the judgment of the wicked: judgment and justice take hold [on thee].
18 La bare ikke vrede lokke dig til spott, og la ikke den store bot lokke dig på avvei!
Because there is wrath, beware lest thou be led away by [thy] sufficiency; neither let the greatness of the ransom turn thee aside.
19 Kan vel ditt skrik fri dig ut av trengsel, og kan vel alt ditt strev og slit utrette det?
Will thy riches suffice, [that thou be] not in distress, or all the forces of [thy] strength?
20 Stund ikke efter natten, den natt da hele folkeslag blåses bort fra sitt sted!
Desire not the night, when peoples are cut off in their place.
21 Vokt dig, vend dig ikke til synd! For det har du mere lyst til enn til å lide.
Take heed, regard not iniquity: for this hast thou chosen rather than affliction.
22 Se, Gud er ophøiet i sin kraft; hvem er en læremester som han?
Behold, God doeth loftily in his power: who is a teacher like unto him?
23 Hvem har foreskrevet ham hans vei, og hvem kan si: Du gjorde urett?
Who hath enjoined him his way? or who can say, Thou hast wrought unrighteousness?
24 Kom i hu at du ophøier hans gjerning, den som menneskene har sunget om!
Remember that thou magnify his work, whereof men have sung.
25 All verden ser på den med lyst; menneskene skuer den langt borte fra.
All men have looked thereon; man beholdeth it afar off.
26 Se, Gud er stor, og vi forstår ham ikke; hans års tall er uutgrundelig;
Behold, God is great, and we know him not; the number of his years is unsearchable.
27 han drar vanndråper op til sig, og av tåken siler regnet ned;
For he draweth up the drops of water, which distil in rain from his vapour:
28 fra skyene strømmer det og drypper ned over mange mennesker.
Which the skies pour down and drop upon man abundantly.
29 Kan også nogen forstå hvorledes skyene breder sig ut, hvorledes det braker fra hans telt?
Yea, can any understand the spreadings of the clouds, the thunderings of his pavilion?
30 Se, han breder ut sitt lys omkring sig og dekker det med havets røtter.
Behold, he spreadeth his light around him; and he covereth the bottom of the sea.
31 For således straffer han folkeslag, men gir også føde i overflod.
For by these he judgeth the peoples; he giveth meat in abundance.
32 Han dekker sine hender med lys og byder det å fare ut mot fienden.
He covereth his hands with the lightning; and giveth it a charge that it strike the mark.
33 Hans tordenbrak bærer bud om ham; endog feet varsler når han rykker frem.
The noise thereof telleth concerning him, the cattle also concerning [the storm] that cometh up.
