Jobs 36
1 Og Elihu blev ved og sa:
And Elihu adds and says:
2 Vent litt på mig, så jeg kan få sagt dig min mening! For ennu er der noget å si til forsvar for Gud.
“Honor me a little, and I show you, That yet for God [are] words.
3 Jeg vil hente min kunnskap langt borte fra, og jeg vil vise at min skaper har rett.
I lift up my knowledge from afar, And I ascribe righteousness to my Maker.
4 For sannelig, mine ord er ikke falske; en mann med fullkommen kunnskap har du for dig.
For my words [are] truly not false, The perfect in knowledge [is] with you.
5 Se, Gud er sterk, men han akter ikke nogen ringe; han er sterk i forstandens kraft.
Behold, God [is] mighty, and does not despise, Mighty [in] power [and] heart.
6 Han lar ikke en ugudelig leve, og de undertrykte hjelper han til deres rett.
He does not revive the wicked, And appoints the judgment of the poor;
7 Han tar ikke sine øine fra de rettferdige, og hos konger på tronen lar han dem sitte all deres tid høit hedret.
He does not withdraw His eyes from the righteous, And [from] kings on the throne, And causes them to sit forever, and they are high,
8 Og om de blir bundet med lenker og fanget i ulykkens snarer,
And if prisoners in chains They are captured with cords of affliction,
9 så vil han dermed foreholde dem deres gjerninger, deres synder, at de viste sig gjenstridige,
Then He declares to them their work, And their transgressions, Because they have become mighty,
10 og åpne deres øre for advarselen og formane dem til å vende om fra det onde.
And He uncovers their ear for instruction, And commands that they turn back from iniquity.
11 Om de da hører og tjener ham, så får de leve sine dager i lykke og sine år i herlighet og glede.
If they hear and serve, They complete their days in good, And their years in pleasantness.
12 Hører de ikke, da skal de gjennembores av spydet og omkomme i sin uforstand.
And if they do not listen, They pass away by the dart, And expire without knowledge.
13 Men mennesker med gudløst sinn huser vrede; de roper ikke til Gud når han legger dem i bånd.
And the profane in heart set the face, They do not cry when He has bound them.
14 De dør i ungdommen, og deres liv ender som tempel-bolernes.
Their soul dies in youth, And their life among the defiled.
15 Han frelser de ulykkelige ved deres ulykke og åpner deres øre ved trengselen.
He draws out the afflicted in his affliction, And uncovers their ear in oppression.
16 Også dig lokker han ut av trengselens svelg til en åpen plass hvor det ikke er trangt; og ditt bord skal være fullt av fete retter.
And He also moved you from a narrow place [To] a broad place—no constriction under it, And the sitting beyond of your table has been full of fatness.
17 Men er du full av den ugudeliges brøde, så skal brøde og dom følges at.
And you have fulfilled the judgment of the wicked, Judgment and justice are upheld because of fury,
18 La bare ikke vrede lokke dig til spott, og la ikke den store bot lokke dig på avvei!
Lest He move you with a stroke, And the abundance of an atonement not turn you aside.
19 Kan vel ditt skrik fri dig ut av trengsel, og kan vel alt ditt strev og slit utrette det?
Does He value your riches? He has gold, and all the forces of power.
20 Stund ikke efter natten, den natt da hele folkeslag blåses bort fra sitt sted!
Do not desire the night, For the going up of peoples in their stead.
21 Vokt dig, vend dig ikke til synd! For det har du mere lyst til enn til å lide.
Take heed—do not turn to iniquity, For you have fixed on this Rather than [on] affliction.
22 Se, Gud er ophøiet i sin kraft; hvem er en læremester som han?
Behold, God sits on high by His power, Who [is] like Him—a teacher?
23 Hvem har foreskrevet ham hans vei, og hvem kan si: Du gjorde urett?
Who has appointed to Him His way? And who said, You have done iniquity?
24 Kom i hu at du ophøier hans gjerning, den som menneskene har sunget om!
Remember that you magnify His work That men have beheld.
25 All verden ser på den med lyst; menneskene skuer den langt borte fra.
All men have looked on it, Man looks attentively from afar.
26 Se, Gud er stor, og vi forstår ham ikke; hans års tall er uutgrundelig;
Behold, God [is] high, And we do not know the number of His years, Indeed, there [is] no searching.
27 han drar vanndråper op til sig, og av tåken siler regnet ned;
When He diminishes droppings of the waters, They refine rain according to its vapor,
28 fra skyene strømmer det og drypper ned over mange mennesker.
Which clouds drop, They distill on man abundantly.
29 Kan også nogen forstå hvorledes skyene breder sig ut, hvorledes det braker fra hans telt?
Indeed, do [any] understand The spreadings out of a cloud? The noises of His dwelling place?
30 Se, han breder ut sitt lys omkring sig og dekker det med havets røtter.
Behold, He has spread His light over it, And He has covered the roots of the sea,
31 For således straffer han folkeslag, men gir også føde i overflod.
For He judges peoples by them, He gives food in abundance.
32 Han dekker sine hender med lys og byder det å fare ut mot fienden.
By two palms He has covered the light, And lays a charge over it in meeting,
33 Hans tordenbrak bærer bud om ham; endog feet varsler når han rykker frem.
His shout shows it, The livestock also, the rising [storm].”
