Jobs 36
1 Og Elihu blev ved og sa:
Elihu also proceeded, and said,
2 Vent litt på mig, så jeg kan få sagt dig min mening! For ennu er der noget å si til forsvar for Gud.
Suffer me a little, and I will shew thee that [I have] yet to speak on God’s behalf.
3 Jeg vil hente min kunnskap langt borte fra, og jeg vil vise at min skaper har rett.
I will fetch my knowledge from afar, and will ascribe righteousness to my Maker.
4 For sannelig, mine ord er ikke falske; en mann med fullkommen kunnskap har du for dig.
For truly my words [shall] not [be] false: he that is perfect in knowledge [is] with thee.
5 Se, Gud er sterk, men han akter ikke nogen ringe; han er sterk i forstandens kraft.
Behold, God [is] mighty, and despiseth not [any: he is] mighty in strength [and] wisdom.
6 Han lar ikke en ugudelig leve, og de undertrykte hjelper han til deres rett.
He preserveth not the life of the wicked: but giveth right to the poor.
7 Han tar ikke sine øine fra de rettferdige, og hos konger på tronen lar han dem sitte all deres tid høit hedret.
He withdraweth not his eyes from the righteous: but with kings [are they] on the throne; yea, he doth establish them for ever, and they are exalted.
8 Og om de blir bundet med lenker og fanget i ulykkens snarer,
And if [they be] bound in fetters, [and] be holden in cords of affliction;
9 så vil han dermed foreholde dem deres gjerninger, deres synder, at de viste sig gjenstridige,
Then he sheweth them their work, and their transgressions that they have exceeded.
10 og åpne deres øre for advarselen og formane dem til å vende om fra det onde.
He openeth also their ear to discipline, and commandeth that they return from iniquity.
11 Om de da hører og tjener ham, så får de leve sine dager i lykke og sine år i herlighet og glede.
If they obey and serve [him], they shall spend their days in prosperity, and their years in pleasures.
12 Hører de ikke, da skal de gjennembores av spydet og omkomme i sin uforstand.
But if they obey not, they shall perish by the sword, and they shall die without knowledge.
13 Men mennesker med gudløst sinn huser vrede; de roper ikke til Gud når han legger dem i bånd.
But the hypocrites in heart heap up wrath: they cry not when he bindeth them.
14 De dør i ungdommen, og deres liv ender som tempel-bolernes.
They die in youth, and their life [is] among the unclean.
15 Han frelser de ulykkelige ved deres ulykke og åpner deres øre ved trengselen.
He delivereth the poor in his affliction, and openeth their ears in oppression.
16 Også dig lokker han ut av trengselens svelg til en åpen plass hvor det ikke er trangt; og ditt bord skal være fullt av fete retter.
Even so would he have removed thee out of the strait [into] a broad place, where [there is] no straitness; and that which should be set on thy table [should be] full of fatness.
17 Men er du full av den ugudeliges brøde, så skal brøde og dom følges at.
But thou hast fulfilled the judgment of the wicked: judgment and justice take hold [on thee].
18 La bare ikke vrede lokke dig til spott, og la ikke den store bot lokke dig på avvei!
Because [there is] wrath, [beware] lest he take thee away with [his] stroke: then a great ransom cannot deliver thee.
19 Kan vel ditt skrik fri dig ut av trengsel, og kan vel alt ditt strev og slit utrette det?
Will he esteem thy riches? [no], not gold, nor all the forces of strength.
20 Stund ikke efter natten, den natt da hele folkeslag blåses bort fra sitt sted!
Desire not the night, when people are cut off in their place.
21 Vokt dig, vend dig ikke til synd! For det har du mere lyst til enn til å lide.
Take heed, regard not iniquity: for this hast thou chosen rather than affliction.
22 Se, Gud er ophøiet i sin kraft; hvem er en læremester som han?
Behold, God exalteth by his power: who teacheth like him?
23 Hvem har foreskrevet ham hans vei, og hvem kan si: Du gjorde urett?
Who hath enjoined him his way? or who can say, Thou hast wrought iniquity?
24 Kom i hu at du ophøier hans gjerning, den som menneskene har sunget om!
Remember that thou magnify his work, which men behold.
25 All verden ser på den med lyst; menneskene skuer den langt borte fra.
Every man may see it; man may behold [it] afar off.
26 Se, Gud er stor, og vi forstår ham ikke; hans års tall er uutgrundelig;
Behold, God [is] great, and we know [him] not, neither can the number of his years be searched out.
27 han drar vanndråper op til sig, og av tåken siler regnet ned;
For he maketh small the drops of water: they pour down rain according to the vapour thereof:
28 fra skyene strømmer det og drypper ned over mange mennesker.
Which the clouds do drop [and] distil upon man abundantly.
29 Kan også nogen forstå hvorledes skyene breder sig ut, hvorledes det braker fra hans telt?
Also can [any] understand the spreadings of the clouds, [or] the noise of his tabernacle?
30 Se, han breder ut sitt lys omkring sig og dekker det med havets røtter.
Behold, he spreadeth his light upon it, and covereth the bottom of the sea.
31 For således straffer han folkeslag, men gir også føde i overflod.
For by them judgeth he the people; he giveth meat in abundance.
32 Han dekker sine hender med lys og byder det å fare ut mot fienden.
With clouds he covereth the light; and commandeth it [not to shine] by [the cloud] that cometh betwixt.
33 Hans tordenbrak bærer bud om ham; endog feet varsler når han rykker frem.
The noise thereof sheweth concerning it, the cattle also concerning the vapour.
