Jobs 36
1 Og Elihu blev ved og sa:
Elihu also proceeded and sayde,
2 Vent litt på mig, så jeg kan få sagt dig min mening! For ennu er der noget å si til forsvar for Gud.
Suffer me a litle, and I will instruct thee: for I haue yet to speake on Gods behalfe.
3 Jeg vil hente min kunnskap langt borte fra, og jeg vil vise at min skaper har rett.
I will fetche my knowledge afarre off, and will attribute righteousnes vnto my Maker.
4 For sannelig, mine ord er ikke falske; en mann med fullkommen kunnskap har du for dig.
For truely my wordes shall not be false, and he that is perfect in knowledge, speaketh with thee.
5 Se, Gud er sterk, men han akter ikke nogen ringe; han er sterk i forstandens kraft.
Behold, the mighty God casteth away none that is mighty and valiant of courage.
6 Han lar ikke en ugudelig leve, og de undertrykte hjelper han til deres rett.
He mainteineth not the wicked, but he giueth iudgement to the afflicted.
7 Han tar ikke sine øine fra de rettferdige, og hos konger på tronen lar han dem sitte all deres tid høit hedret.
He withdraweth not his eyes from the righteous, but they are with Kings in ye throne, where he placeth them for euer: thus they are exalted.
8 Og om de blir bundet med lenker og fanget i ulykkens snarer,
And if they bee bound in fetters and tyed with the cordes of affliction,
9 så vil han dermed foreholde dem deres gjerninger, deres synder, at de viste sig gjenstridige,
Then will he shewe them their worke and their sinnes, because they haue bene proude.
10 og åpne deres øre for advarselen og formane dem til å vende om fra det onde.
He openeth also their eare to discipline, and commandeth them that they returne from iniquity.
11 Om de da hører og tjener ham, så får de leve sine dager i lykke og sine år i herlighet og glede.
If they obey and serue him, they shall end their dayes in prosperity, and their yeres in pleasures.
12 Hører de ikke, da skal de gjennembores av spydet og omkomme i sin uforstand.
But if they wil not obey, they shall passe by the sworde, and perish without knowledge.
13 Men mennesker med gudløst sinn huser vrede; de roper ikke til Gud når han legger dem i bånd.
But the hypocrites of heart increase the wrath: for they call not when he bindeth them.
14 De dør i ungdommen, og deres liv ender som tempel-bolernes.
Their soule dyeth in youth, and their life among the whoremongers.
15 Han frelser de ulykkelige ved deres ulykke og åpner deres øre ved trengselen.
He deliuereth the poore in his affliction, and openeth their eare in trouble.
16 Også dig lokker han ut av trengselens svelg til en åpen plass hvor det ikke er trangt; og ditt bord skal være fullt av fete retter.
Euen so woulde he haue taken thee out of the streight place into a broade place and not shut vp beneath: and that which resteth vpon thy table, had bene full of fat.
17 Men er du full av den ugudeliges brøde, så skal brøde og dom følges at.
But thou art ful of the iudgement of the wicked, though iudgement and equitie maintaine all things.
18 La bare ikke vrede lokke dig til spott, og la ikke den store bot lokke dig på avvei!
For Gods wrath is, least hee should take that away in thine abundance: for no multitude of giftes can deliuer thee.
19 Kan vel ditt skrik fri dig ut av trengsel, og kan vel alt ditt strev og slit utrette det?
Wil he regard thy riches? he regardeth not golde, nor all them that excel in strength.
20 Stund ikke efter natten, den natt da hele folkeslag blåses bort fra sitt sted!
Be not carefull in the night, howe he destroyeth the people out of their place.
21 Vokt dig, vend dig ikke til synd! For det har du mere lyst til enn til å lide.
Take thou heede: looke not to iniquitie: for thou hast chosen it rather then affliction.
22 Se, Gud er ophøiet i sin kraft; hvem er en læremester som han?
Beholde, God exalteth by his power: what teacher is like him?
23 Hvem har foreskrevet ham hans vei, og hvem kan si: Du gjorde urett?
Who hath appointed to him his way? or who can say, Thou hast done wickedly?
24 Kom i hu at du ophøier hans gjerning, den som menneskene har sunget om!
Remember that thou magnifie his worke, which men behold.
25 All verden ser på den med lyst; menneskene skuer den langt borte fra.
All men see it, and men beholde it afarre off.
26 Se, Gud er stor, og vi forstår ham ikke; hans års tall er uutgrundelig;
Beholde, God is excellent, and we knowe him not, neither can the nomber of his yeres bee searched out.
27 han drar vanndråper op til sig, og av tåken siler regnet ned;
When he restraineth the droppes of water, the rayne powreth down by the vapour thereof,
28 fra skyene strømmer det og drypper ned over mange mennesker.
Which raine the cloudes do droppe and let fall abundantly vpon man.
29 Kan også nogen forstå hvorledes skyene breder sig ut, hvorledes det braker fra hans telt?
Who can know the diuisions of ye clouds and the thunders of his tabernacle?
30 Se, han breder ut sitt lys omkring sig og dekker det med havets røtter.
Beholde, he spreadeth his light vpon it, and couereth the bottome of the sea.
31 For således straffer han folkeslag, men gir også føde i overflod.
For thereby hee iudgeth the people, and giueth meate abundantly.
32 Han dekker sine hender med lys og byder det å fare ut mot fienden.
He couereth the light with the clouds, and commandeth them to go against it.
33 Hans tordenbrak bærer bud om ham; endog feet varsler når han rykker frem.
His companion sheweth him thereof, and there is anger in rising vp.
