< Jobs 36 >
1 Og Elihu blev ved og sa:
Elihu ni hettelah bout a dei,
2 Vent litt på mig, så jeg kan få sagt dig min mening! For ennu er der noget å si til forsvar for Gud.
Na ngaithoum awh ei, na hmusak awh han rah. Cathut yueng lah lawk dei hane ka tawn rah.
3 Jeg vil hente min kunnskap langt borte fra, og jeg vil vise at min skaper har rett.
Ka panuenae hah ahlanae koe e ka la han rah, lannae hah kasakkung koe kamnue sak han.
4 For sannelig, mine ord er ikke falske; en mann med fullkommen kunnskap har du for dig.
Bangkongtetpawiteh, ka lawknaw heh ayawmyin lah khoeroe ao hoeh dawkvah, panuenae kuep katawnkung teh nang koe ao.
5 Se, Gud er sterk, men han akter ikke nogen ringe; han er sterk i forstandens kraft.
Khenhaw! Cathut teh a thasai eiteh, apihai dudam hoeh. Ama teh athao teh thonae thaipanueknae hoi a kawi
6 Han lar ikke en ugudelig leve, og de undertrykte hjelper han til deres rett.
Tamikathoutnaw hah pâhlung hoeh. Hateiteh, hnephnap e naw hah lannae a poe.
7 Han tar ikke sine øine fra de rettferdige, og hos konger på tronen lar han dem sitte all deres tid høit hedret.
Tamikalan teh khen laipalah awm hoeh, hateiteh, siangpahrang hah bawitungkhung dawk yungyoe hanelah a tahung sak teh, ahnimouh teh tawmrasang e lah ao awh.
8 Og om de blir bundet med lenker og fanget i ulykkens snarer,
Puenghoi kacaklah katek e lah o awh teh, rucat khangnae rui hoi katek e lah awm boipawiteh,
9 så vil han dermed foreholde dem deres gjerninger, deres synder, at de viste sig gjenstridige,
Kâtapoenae hoi a sak e hah lungpata lahoi sakyoenae hoi a kamnue sak.
10 og åpne deres øre for advarselen og formane dem til å vende om fra det onde.
Cangkhainae koelah hna a ang sak teh, yonnae dawk hoi bout a ban nahane kâ a poe.
11 Om de da hører og tjener ham, så får de leve sine dager i lykke og sine år i herlighet og glede.
Lawkngai laihoi amae thaw tawk awh pawiteh, hnopai tawnta e dawk nawm awh vaiteh, hnin, thapa, kum naw hah lunghawinae hoi a loum sak han.
12 Hører de ikke, da skal de gjennembores av spydet og omkomme i sin uforstand.
Hateiteh, lawkngai awh hoeh pawiteh, tahloi hoi kahmat ka ta awh vaiteh, panuenae tawn laipalah due awh han.
13 Men mennesker med gudløst sinn huser vrede; de roper ikke til Gud når han legger dem i bånd.
Hateiteh, tamikathout e lungthin ni lungkhueknae a pâtung teh, ama ni a katek torei teh, kabawpnae hei hanelah hram awh hoeh.
14 De dør i ungdommen, og deres liv ender som tempel-bolernes.
A nawca nah a due awh teh, a hringnae hah tami kahawihoehnaw hoi rei a pout.
15 Han frelser de ulykkelige ved deres ulykke og åpner deres øre ved trengselen.
Ama ni tami ka roedeng hah reithainae thung hoi a hlout sak. Hnephnapnaw hno lahoi a hnâ a ang sak.
16 Også dig lokker han ut av trengselens svelg til en åpen plass hvor det ikke er trangt; og ditt bord skal være fullt av fete retter.
Takithopoung e kângairunae thung hoi ama ni a hlout sak han. Khori kaawm hoeh e, hmuen kakawpoung koe, tawntanae dawk a kâenkhai han, na caboi teh tawntanae hoi kawi vaiteh a poum sak han.
17 Men er du full av den ugudeliges brøde, så skal brøde og dom følges at.
Hateiteh, tamikathoutnaw ni hmu han kamcu e lawkcengnae hoi, na kâvan teh, lawkcengnae hoi lannae ni na kuet.
18 La bare ikke vrede lokke dig til spott, og la ikke den store bot lokke dig på avvei!
Lungkhueknae ao dawkvah, kâhruetcuet. Nahoeh pawiteh, vai touh hemnae dawk ama ni na cetkhai payon vaih. Bangkongtetpawiteh, ratangnae kalen poung ni na hlout nahane na kabawm mahoeh.
19 Kan vel ditt skrik fri dig ut av trengsel, og kan vel alt ditt strev og slit utrette det?
Na tawntanae hoi na thaonae, na bahu onae pueng ni, na kângairunae dawk hoi na hlout sak han na maw.
20 Stund ikke efter natten, den natt da hele folkeslag blåses bort fra sitt sted!
Karum hah kâuepkhai hanh. Taminaw karum dawk kahmanae tueng lah ao.
21 Vokt dig, vend dig ikke til synd! For det har du mere lyst til enn til å lide.
Yonnae dawkvah kamlang hoeh nahanlah kâhruetcuet, bangkongtetpawiteh, reithai khangnae hlak hai na kârawi e lah ao.
22 Se, Gud er ophøiet i sin kraft; hvem er en læremester som han?
Khenhaw! Cathut teh hnotithainae dawk hoi tawmrasang e lah ao. Apinimaw ama patetlah a cangkhai boi.
23 Hvem har foreskrevet ham hans vei, og hvem kan si: Du gjorde urett?
Apinimaw a lamthung hah a poukkhai boi. Apinimaw na sak e hah na payon telah atipouh boi.
24 Kom i hu at du ophøier hans gjerning, den som menneskene har sunget om!
A tawk e thaw hah len sak hanelah pahnim hanh, tami ni la lah a sak awh e hah.
25 All verden ser på den med lyst; menneskene skuer den langt borte fra.
Tami pueng ni a hmu awh teh, tami ni ahlanae koehoi a radoung awh.
26 Se, Gud er stor, og vi forstår ham ikke; hans års tall er uutgrundelig;
Khenhaw! Cathut teh a lentoe poung, maimouh ni panuek thai awh hoeh. Kumnaw hai panue thai lah awm hoeh.
27 han drar vanndråper op til sig, og av tåken siler regnet ned;
Bangkongtetpawiteh, tui ka ca e naw hah, a lathueng lah a sawn teh, tuikahu kaawm e patetlah kho a rak sak.
28 fra skyene strømmer det og drypper ned over mange mennesker.
Hote tâmai dawk hoi a rak sak teh, tami e lathueng vah, kho a nan sak.
29 Kan også nogen forstå hvorledes skyene breder sig ut, hvorledes det braker fra hans telt?
Tâmai ka tabawk e hoi ama ni a lathueng vah a ramuk e khoparitnaw hah, apinimaw a panue thai han.
30 Se, han breder ut sitt lys omkring sig og dekker det med havets røtter.
Khenhaw! a lathueng vah a angnae pheng a tue sak teh, kadung poung e tuipuinaw hah pheng a ramuk.
31 For således straffer han folkeslag, men gir også føde i overflod.
Bangkongtetpawiteh, hete hnonaw lahoi, tami hah lawk a ceng teh, rawca koung kakhoutlah a poe.
32 Han dekker sine hender med lys og byder det å fare ut mot fienden.
Na kut hah sumpapalik hoi a ramuk teh, ka hanelah kâ a poe.
33 Hans tordenbrak bærer bud om ham; endog feet varsler når han rykker frem.
Khoparit e ni a kamnue sak teh, saringnaw ni hai tûilî a thonae hah a kamnue sak.