Jobs 36
1 Og Elihu blev ved og sa:
Elihu mah doeh,
2 Vent litt på mig, så jeg kan få sagt dig min mening! For ennu er der noget å si til forsvar for Gud.
na zing kue raeh, kang patuek han, Sithaw zuengah lokthuih han ka tawnh.
3 Jeg vil hente min kunnskap langt borte fra, og jeg vil vise at min skaper har rett.
Kangthla parai ahmuen hoiah palunghahaih to ka hak, kai sahkung loe toeng, tiah kam tuengsak han.
4 For sannelig, mine ord er ikke falske; en mann med fullkommen kunnskap har du for dig.
Tangtang ni amsawnlok ka thui mak ai; panoekhaih hoi akoep kami loe na taengah oh.
5 Se, Gud er sterk, men han akter ikke nogen ringe; han er sterk i forstandens kraft.
Khenah, Sithaw loe thacak, toe mi kawbaktih doeh khet patoekhaih tawn ai; anih loe thacakhaih, palunghahaih hoiah akoep.
6 Han lar ikke en ugudelig leve, og de undertrykte hjelper han til deres rett.
Kahoih ai kami ih hinghaih to anih mah patawn pae ai, toe amtang kaminawk loe toenghaih hoiah lok a caek.
7 Han tar ikke sine øine fra de rettferdige, og hos konger på tronen lar han dem sitte all deres tid høit hedret.
Anih loe katoeng kami to angqoi taak ai, siangpahrangnawk salakah anghnutsak, ue, nihcae to caksak poe moe, kasang ah atoengh tahang.
8 Og om de blir bundet med lenker og fanget i ulykkens snarer,
Nihcae to qui hoiah pathlet o moe, pacaekthlaekhaih qui mah taoeng caeng nahaeloe,
9 så vil han dermed foreholde dem deres gjerninger, deres synder, at de viste sig gjenstridige,
Anih mah nihcae sethaih hoi sakpazae ih hmuennawk to thuih pae, nihcae amoekhaih to amtuengsak.
10 og åpne deres øre for advarselen og formane dem til å vende om fra det onde.
Thuitaekhaih lok tahngai koehhaih palungthin to paongh pae moe, kasae sakhaih caeh taak hanah a thuih pae.
11 Om de da hører og tjener ham, så får de leve sine dager i lykke og sine år i herlighet og glede.
Nihcae mah lok to tahngai o moe, a tok to sah o nahaeloe, hing thung khosakhoih o ueloe, kamongah om o tih.
12 Hører de ikke, da skal de gjennembores av spydet og omkomme i sin uforstand.
Toe nihcae mah anih ih lok to tahngai o ai nahaeloe, sumsen hoi anghmaa o tih, panoekhaih om ai ah dueh o tih.
13 Men mennesker med gudløst sinn huser vrede; de roper ikke til Gud når han legger dem i bånd.
Sithaw panoek ai angsahcop kaminawk loe palung thungah palungphui o; Anih mah qui hoi pathlet naah doeh tahmenhaih hni o ai.
14 De dør i ungdommen, og deres liv ender som tempel-bolernes.
Nihcae loe thendoeng nathuem ah duek o moe, kaciim ai kaminawk hoi nawnto a duek o.
15 Han frelser de ulykkelige ved deres ulykke og åpner deres øre ved trengselen.
Anih mah patangkhang amtang kaminawk to loisak, raihaih a tongh o naah thaih kophaih to a paek.
16 Også dig lokker han ut av trengselens svelg til en åpen plass hvor det ikke er trangt; og ditt bord skal være fullt av fete retter.
Anih mah loklam tamcaek ahmuen hoiah lam tamcaek kaom ai ahmuen kakawk ah na suem ueloe, na caboi nuiah caaknaek kahoih koimongah na patoemh pae tih.
17 Men er du full av den ugudeliges brøde, så skal brøde og dom følges at.
Toe nang loe zaehaih pongah lokcaekhaih na tongh boeh; na sak ih zaehaih atho lokcaekhaih to na tong tih.
18 La bare ikke vrede lokke dig til spott, og la ikke den store bot lokke dig på avvei!
Palungphui pongah, danpaekhaih oh han ai ah acoe ah; akranghaih atho paek mang cadoeh na loih thai mak ai.
19 Kan vel ditt skrik fri dig ut av trengsel, og kan vel alt ditt strev og slit utrette det?
Nang raenghaih hmuenmae mah na bomh thai tih maw? Sui hoi na thacakhaih ah kaom pop parai hmuenmaenawk to na paek cadoeh, na bomh thai mak ai.
20 Stund ikke efter natten, den natt da hele folkeslag blåses bort fra sitt sted!
Khoving to zing hmah; kaminawk loe aqum ah ni angmacae ohhaih ahmuen hoiah anghmat o.
21 Vokt dig, vend dig ikke til synd! For det har du mere lyst til enn til å lide.
Zaehaih thungah amlaem let han ai, acoe ah; patangkhanghaih pongah to hmuen to ni na koeh kue boeh.
22 Se, Gud er ophøiet i sin kraft; hvem er en læremester som han?
Khenah, Sithaw loe a thacakhaih hoiah pakoeh ah oh boeh; anih baktih patukkung mi maw kaom?
23 Hvem har foreskrevet ham hans vei, og hvem kan si: Du gjorde urett?
Mi mah maw a caehhaih loklam anih han patuek vaih? To ai boeh loe mi mah maw sakpazaehaih na tawnh, tiah naa vaih?
24 Kom i hu at du ophøier hans gjerning, den som menneskene har sunget om!
Kaminawk loe a sak o ih hmuen to laasakhaih hoiah pakoeh o, nang doeh pakoeh toeng han pahnet hmah.
25 All verden ser på den med lyst; menneskene skuer den langt borte fra.
Kami boih mah anih toksakhaih to hnuk o; kami mah kangthla hoiah khen thai tih.
26 Se, Gud er stor, og vi forstår ham ikke; hans års tall er uutgrundelig;
Khenah, Sithaw loe Len parai; anih to aicae mah panoek thai ai; anih hinghaih saningnawk doeh kroek thai ai.
27 han drar vanndråper op til sig, og av tåken siler regnet ned;
Anih loe kaca tui to van ah azuh tahang moe, tamai to khotui ah angcoengsak;
28 fra skyene strømmer det og drypper ned over mange mennesker.
tamai thung hoiah tui to krak moe, kami nuiah pop parai kho to angzohsak.
29 Kan også nogen forstå hvorledes skyene breder sig ut, hvorledes det braker fra hans telt?
Anih mah kawbangmaw tamai to anghaehsak moe, kawbangmaw ohhaih ahmuen hoiah khopazihsak, tiah panoek kami oh maw?
30 Se, han breder ut sitt lys omkring sig og dekker det med havets røtter.
Khenah, anih loe a ohhaih ranuiah aanghaih to suek moe, kathuk koek tuipui talae doeh a kraeng khoep.
31 For således straffer han folkeslag, men gir også føde i overflod.
To tiah kaminawk to lokcaek moe, kamthlai pokah caaknaek to a paek.
32 Han dekker sine hender med lys og byder det å fare ut mot fienden.
Tamai hoiah aanghaih to kraeng moe, patoep ih ahmuen to kah hanah lok a paek.
33 Hans tordenbrak bærer bud om ham; endog feet varsler når han rykker frem.
Anih ih khopazih tuen mah takhi sae song tih boeh, tiah panoeksak, maitaw mah doeh takhi sae song tih, tiah panoek.
