Jobs 34

1 Og Elihu tok atter til orde og sa:

ED Elihu proseguì a parlare, e disse:

2 Hør mine ord, I vise, og lån mig øre, I forstandige!

[Voi] savi, udite i miei ragionamenti; E [voi] intendenti, porgetemi l'orecchio.

3 Øret prøver jo ord, likesom ganen smaker mat.

Perciocchè l'orecchio esamina i ragionamenti, Come il palato assapora ciò che si deve mangiare.

4 La oss velge det som er rett; la oss sammen søke å finne ut hvad der er godt!

Proponiamoci la dirittura, Giudichiamo fra noi che cosa [sia] bene.

5 Job har jo sagt: Jeg er rettferdig, og Gud har tatt min rett fra mig;

Conciossiachè Giobbe abbia detto: Io son giusto; Iddio mi ha tolta la mia ragione.

6 tross min rett skal jeg være en løgner; en drepende pil har rammet mig, enda der ingen brøde er hos mig.

Mentirei io intorno alla mia ragione? La saetta, con la quale son ferito, [è] dolorosissima, Senza [che vi sia] misfatto [in me].

7 Hvem er en mann som Job, han som drikker bespottelse som vann

Quale [è] l'uomo simile a Giobbe, [Che] beve lo scherno come acqua?

8 og gir sig i lag med dem som gjør ondt, og søker omgang med ugudelige menn?

E [che] cammina in compagnia con gli operatori d'iniquità, E va con gli uomini empi?

9 For han har sagt: En mann har intet gagn av at han holder vennskap med Gud.

Perciocchè egli ha detto: L'uomo non fa niun profitto Di rendersi grato a Dio.

10 Derfor, I forstandige, hør på mig! Det være langt fra Gud å gjøre noget syndig og fra den Allmektige å være urettferdig!

Perciò, uomini di senno, ascoltatemi; Tolga Iddio che vi sia empietà in Dio, O perversità nell'Onnipotente.

11 Han lønner mennesket efter dets gjerninger og gjengjelder mannen efter hans ferd.

Perciocchè egli rende all'uomo [secondo] l'opera sua, E fa trovare a ciascuno secondo la sua via.

12 Ja sannelig, Gud gjør ikke noget syndig, og den Allmektige forvender ikke retten.

Sì veramente Iddio non opera empiamente, E l'Onnipotente non perverte la ragione.

13 Hvem har overgitt jorden til hans varetekt, og hvem har overlatt hele jorderike til ham?

Chi gli ha commesso il governo della terra? E chi [gli] ha imposta [la cura del] mondo tutto intiero?

14 Dersom han bare vilde tenke på sig selv og dra sin Ånd og sin ånde til sig igjen,

Se egli ponesse mente all'uomo, Egli ritrarrebbe a sè il suo alito, ed il suo soffio;

15 da skulde alt kjød opgi ånden på én gang, og mennesket bli til støv igjen.

Ogni carne insieme trapasserebbe, E l'uomo ritornerebbe nella polvere.

16 Men gi nu akt og hør på dette, lytt nøye til mine ord!

Se pur [tu hai] del senno, ascolta questo; Porgi l'orecchio alla voce de' miei ragionamenti.

17 Kan vel en som hater retten, være hersker? Eller tør du fordømme den Rettferdige, den Mektige?

Di vero, colui che odia la dirittura signoreggerebbe egli? E condannerai tu colui che è sommamente giusto?

18 Sier vel nogen til en konge: Din niding, eller til en fyrste: Du ugudelige?

Direbbesi egli ad un re: Scellerato? E a' principi: Empio?

19 Gud tar jo ikke parti for fyrster og akter ikke en rik høiere enn en fattig? De er jo alle hans henders verk.

[Quanto meno a colui] che non ha riguardo alla qualità de' principi, Ed [appo cui] non è riconosciuto il possente, Per essere antiposto al povero, Perchè essi tutti [sono] opera delle sue mani?

20 I et øieblikk dør de, midt om natten; folket raver og forgår, og den mektige rykkes bort, ikke ved menneskehånd.

Essi muoiono in un momento, E di mezza notte [tutto] un popolo è conquassato, e perisce; E il potente è tolto via senza [opera di] mani.

21 For hans øine vokter på hver manns veier, og han ser alle hans skritt;

Perciocchè gli occhi suoi [son] sopra le vie dell'uomo, Ed egli vede tutti i passi di esso.

22 det finnes intet mørke og ingen dødsskygge hvor de som gjør ondt kan skjule sig;

Non [vi è] oscurità, nè ombra di morte alcuna, Ove si possan nascondere gli operatori d'iniquità.

23 Gud har ikke nødig å gi lenge akt på en mann før han må møte for Guds dom.

Perciocchè [Iddio] non ha [più] riguardo all'uomo, Quando esso è per venire in giudicio davanti a lui.

24 Han knuser de mektige uten å granske deres sak og setter så andre i deres sted.

Egli fiacca i possenti incomprensibilmente, E ne costituisce altri in luogo loro.

25 Ja, han kjenner deres gjerninger, og han slår dem ned om natten så de går til grunne.

Perciò, conoscendo egli le opere loro, Nel girar d'una notte son fiaccati,

26 Han tukter dem som ugjerningsmenn, på et sted hvor alle kan se det;

Egli li sbatte come empi, In luogo di molti spettatori;

27 for derfor vek de bort fra ham og aktet ikke på nogen av hans veier,

Perciocchè si son rivolti indietro da lui, E non hanno considerate tutte le sue vie;

28 forat de skulde la de fattiges skrik komme for ham, forat han skulde høre de undertryktes rop.

Facendo pervenire infino a lui il grido del povero, E facendogli udire lo strido degli afflitti.

29 Lar han være å skride inn, hvem tør da fordømme ham? Skjuler han sitt åsyn, hvem får da se ham? Både med et folk og med et enkelt menneske gjør han jo således,

Se egli rimanda in pace, chi condannerà? E [se] nasconde la sua faccia, chi lo riguarderà? O sia una nazione [intiera], o un uomo [solo];

30 forat et gudløst menneske ikke skal herske, forat det ikke skal være snarer for folket.

Acciocchè l'uomo profano non regni [più] E che il popolo non [sia più tenuto] ne' lacci.

31 For har vel et slikt menneske nogensinne sagt til Gud: Jeg har vært overmodig, jeg vil herefter ikke gjøre det som ondt er;

Certo [ei ti si conveniva indirizzarti] a Dio, dicendo: Io ho portato [la pena]; io non peccherò più.

32 det jeg ikke ser, det må du lære mig; har jeg gjort urett, så vil jeg ikke gjøre det mere?

[Se vi è alcuna cosa], oltre a ciò che io veggo, mostramelo; Se io ho operato perversamente, io non continuerò più.

33 Skulde han vel gjengjelde efter ditt tykke? Du har jo klandret ham. Så må du velge og ikke jeg, og hvad du vet, får du si.

Vorresti tu, ch'egli ti facesse la retribuzione di ciò ch'[è proceduto] da te? Sei tu che rifiuti ed eleggi, non già io; Di' pure ciò che tu sai.

34 Forstandige menn vil si til mig, ja hver vismann som hører på mig:

Gli uomini di senno diranno meco, E l'uomo savio mi acconsentirà,

35 Job taler uten skjønnsomhet, og hans ord er ikke forstandige.

Che Giobbe non parla con conoscimento, E che le sue parole non sono con intendimento.

36 Gid Job måtte bli prøvd uavlatelig, fordi han har svart på onde menneskers vis!

O padre mio, sia pur Giobbe provato infino all'ultimo, Per cagione delle sue repliche, simili a quelle degli uomini iniqui.

37 For til sin synd legger han brøde; her iblandt oss klapper han i hendene og bruker mange ord om Gud.

Perciocchè [altrimenti] egli aggiungerà misfatto al suo peccato, Si batterà a palme fra noi, E moltiplicherà le parole sue contro a Dio.