< Jobs 34 >
1 Og Elihu tok atter til orde og sa:
Elihou reprit et dit:
2 Hør mine ord, I vise, og lån mig øre, I forstandige!
Ecoutez, ô sages, mes discours, et vous, hommes instruits, prêtez-moi votre attention.
3 Øret prøver jo ord, likesom ganen smaker mat.
Car l’oreille apprécie les discours comme le palais déguste la nourriture.
4 La oss velge det som er rett; la oss sammen søke å finne ut hvad der er godt!
Mettons-nous en quête de ce qui est juste, examinons entre nous ce qui est bon.
5 Job har jo sagt: Jeg er rettferdig, og Gud har tatt min rett fra mig;
Car Job a dit: "Je suis innocent, et Dieu m’a refusé justice.
6 tross min rett skal jeg være en løgner; en drepende pil har rammet mig, enda der ingen brøde er hos mig.
En dépit de mon bon droit, je passe pour menteur; cruel est le coup qui m’a frappé, sans que j’aie failli!"
7 Hvem er en mann som Job, han som drikker bespottelse som vann
Y a-t-il un homme comme Job, buvant le blasphème comme de l’eau,
8 og gir sig i lag med dem som gjør ondt, og søker omgang med ugudelige menn?
faisant cause commune avec les artisans d’iniquité et allant de pair avec les malfaiteurs?
9 For han har sagt: En mann har intet gagn av at han holder vennskap med Gud.
Car il a dit: "L’Homme ne gagne rien à être en bons termes avec Dieu!"
10 Derfor, I forstandige, hør på mig! Det være langt fra Gud å gjøre noget syndig og fra den Allmektige å være urettferdig!
C’Est pourquoi, gens d’intelligence, écoutez-moi: loin de Dieu l’iniquité et du Tout-Puissant l’injustice!
11 Han lønner mennesket efter dets gjerninger og gjengjelder mannen efter hans ferd.
Car il paie chacun selon ses œuvres et lui assigne le sort mérité par sa conduite.
12 Ja sannelig, Gud gjør ikke noget syndig, og den Allmektige forvender ikke retten.
Non, en vérité, Dieu ne commet pas de mal, le Tout-Puissant ne fausse pas la justice.
13 Hvem har overgitt jorden til hans varetekt, og hvem har overlatt hele jorderike til ham?
Qui lui a confié la direction de la terre? Qui a mis tout l’univers entre ses mains?
14 Dersom han bare vilde tenke på sig selv og dra sin Ånd og sin ånde til sig igjen,
S’Il n’avait de pensée que pour lui-même, s’il retirait à lui son esprit et son souffle,
15 da skulde alt kjød opgi ånden på én gang, og mennesket bli til støv igjen.
toutes les créatures périraient du coup, et l’homme retournerait à la poussière.
16 Men gi nu akt og hør på dette, lytt nøye til mine ord!
Or, si tu jouis de ton bon sens, écoute ceci, prête l’oreille au son de mes paroles:
17 Kan vel en som hater retten, være hersker? Eller tør du fordømme den Rettferdige, den Mektige?
Celui qui hait la justice pourrait-il régner? Oseras-tu incriminer l’Etre infiniment juste?
18 Sier vel nogen til en konge: Din niding, eller til en fyrste: Du ugudelige?
Est-il permis de dire au roi: "scélérat!" et aux princes: "criminels!"
19 Gud tar jo ikke parti for fyrster og akter ikke en rik høiere enn en fattig? De er jo alle hans henders verk.
Eh bien! Lui ne prend pas parti pour les grands, et ne favorise pas le riche contre le pauvre, car ils sont tous l’œuvre de sa main.
20 I et øieblikk dør de, midt om natten; folket raver og forgår, og den mektige rykkes bort, ikke ved menneskehånd.
En un clin d’œil, ils meurent, et au milieu de la nuit, le peuple s’agite et ils disparaissent; on supprime les puissants, sans qu’une main se lève.
21 For hans øine vokter på hver manns veier, og han ser alle hans skritt;
C’Est que ses yeux sont ouverts sur les voies de l’homme, il observe chacun de ses pas.
22 det finnes intet mørke og ingen dødsskygge hvor de som gjør ondt kan skjule sig;
Point de ténèbres, point d’ombre si profonde où puissent se cacher les malfaiteurs.
23 Gud har ikke nødig å gi lenge akt på en mann før han må møte for Guds dom.
Car Dieu n’a pas besoin de surveiller longuement un homme, pour le faire comparaître en justice.
24 Han knuser de mektige uten å granske deres sak og setter så andre i deres sted.
Il brise les puissants sans long examen et met d’autres à leur place.
25 Ja, han kjenner deres gjerninger, og han slår dem ned om natten så de går til grunne.
C’Est parce qu’il connaît leurs œuvres, qu’il les renverse de nuit et les écrase.
26 Han tukter dem som ugjerningsmenn, på et sted hvor alle kan se det;
En qualité d’impies, il les frappe aux yeux de nombreux spectateurs,
27 for derfor vek de bort fra ham og aktet ikke på nogen av hans veier,
les punissant de s’être détournés de lui, d’avoir méconnu toutes ses voies,
28 forat de skulde la de fattiges skrik komme for ham, forat han skulde høre de undertryktes rop.
d’avoir fait monter jusqu’à lui les cris du faible, et retentir à ses oreilles la protestation des miséreux.
29 Lar han være å skride inn, hvem tør da fordømme ham? Skjuler han sitt åsyn, hvem får da se ham? Både med et folk og med et enkelt menneske gjør han jo således,
Et s’il fait l’apaisement, qui le lui reprochera? Quand il cache sa face, qui pourra le voir? II domine et sur les nations et sur les individus,
30 forat et gudløst menneske ikke skal herske, forat det ikke skal være snarer for folket.
ne voulant pas du règne des hommes pervers, de ceux qui sont un piège pour les peuples.
31 For har vel et slikt menneske nogensinne sagt til Gud: Jeg har vært overmodig, jeg vil herefter ikke gjøre det som ondt er;
Se peut-il qu’on dise à Dieu: "J’Ai expié sans être coupable.
32 det jeg ikke ser, det må du lære mig; har jeg gjort urett, så vil jeg ikke gjøre det mere?
Ce qu’il m’est impossible de voir, apprends-le moi toi-même; si j’ai commis des injustices, je ne récidiverai pas?"
33 Skulde han vel gjengjelde efter ditt tykke? Du har jo klandret ham. Så må du velge og ikke jeg, og hvad du vet, får du si.
Est-ce sous ton inspiration qu’Il doit rémunérer, parce que tu exprimes ton dédain ou que tu manifestes tes préférences, toi et non moi? Ce que tu sais, expose-le donc.
34 Forstandige menn vil si til mig, ja hver vismann som hører på mig:
Les gens sensés me le diront, les hommes sages qui m’écoutent:
35 Job taler uten skjønnsomhet, og hans ord er ikke forstandige.
"Job ne discourt pas en connaissance de cause, ses paroles ne sont pas raisonnables.
36 Gid Job måtte bli prøvd uavlatelig, fordi han har svart på onde menneskers vis!
Mon souhait serait que Job fût éprouvé encore longtemps, à cause de ses réponses dignes d’hommes iniques;
37 For til sin synd legger han brøde; her iblandt oss klapper han i hendene og bruker mange ord om Gud.
car à son péché il ajoute une faute plus grave: il pense triompher au milieu de nous et prodigue ses propos contre Dieu."