Jobs 34
1 Og Elihu tok atter til orde og sa:
And Helyu pronounside, and spak also these thingis,
2 Hør mine ord, I vise, og lån mig øre, I forstandige!
Wise men, here ye my wordis, and lerned men, herkne ye me; for the eere preueth wordis,
3 Øret prøver jo ord, likesom ganen smaker mat.
and the throte demeth metis bi taast.
4 La oss velge det som er rett; la oss sammen søke å finne ut hvad der er godt!
Chese we doom to vs; and se we among vs, what is the betere.
5 Job har jo sagt: Jeg er rettferdig, og Gud har tatt min rett fra mig;
For Job seide, Y am iust, and God hath distried my doom.
6 tross min rett skal jeg være en løgner; en drepende pil har rammet mig, enda der ingen brøde er hos mig.
For whi lesynge is in demynge me, and myn arowe is violent with out ony synne.
7 Hvem er en mann som Job, han som drikker bespottelse som vann
Who is a man, as Joob is, that drynkith scornyng as watir?
8 og gir sig i lag med dem som gjør ondt, og søker omgang med ugudelige menn?
that goith with men worchynge wickidnesse, and goith with vnfeithful men?
9 For han har sagt: En mann har intet gagn av at han holder vennskap med Gud.
For he seide, A man schal not plese God, yhe, thouy he renneth with God.
10 Derfor, I forstandige, hør på mig! Det være langt fra Gud å gjøre noget syndig og fra den Allmektige å være urettferdig!
Therfor ye men hertid, `that is, vndurstonde, here ye me; vnpite, `ethir cruelte, be fer fro God, and wickidnesse fro Almyyti God.
11 Han lønner mennesket efter dets gjerninger og gjengjelder mannen efter hans ferd.
For he schal yelde the werk of man to hym; and bi the weies of ech man he schal restore to hym.
12 Ja sannelig, Gud gjør ikke noget syndig, og den Allmektige forvender ikke retten.
For verili God schal not condempne with out cause; nether Almyyti God schal distrie doom.
13 Hvem har overgitt jorden til hans varetekt, og hvem har overlatt hele jorderike til ham?
What othere man hath he ordeyned on the lond? ether whom hath he set on the world, which he made?
14 Dersom han bare vilde tenke på sig selv og dra sin Ånd og sin ånde til sig igjen,
If God dressith his herte to hym, he schal drawe to hym silf his spirit and blast.
15 da skulde alt kjød opgi ånden på én gang, og mennesket bli til støv igjen.
Ech fleisch schal faile togidere; `and a man schal turne ayen in to aisch.
16 Men gi nu akt og hør på dette, lytt nøye til mine ord!
Therfor if thou hast vndurstondyng, here thou that that is seid, and herkne the vois of my speche.
17 Kan vel en som hater retten, være hersker? Eller tør du fordømme den Rettferdige, den Mektige?
Whether he that loueth not doom may be maad hool? and hou condempnest thou so myche him, that is iust?
18 Sier vel nogen til en konge: Din niding, eller til en fyrste: Du ugudelige?
Which seith to the kyng, Thou art apostata; which clepith the duykis vnpitouse, `ethir vnfeithful.
19 Gud tar jo ikke parti for fyrster og akter ikke en rik høiere enn en fattig? De er jo alle hans henders verk.
`Which takith not the persoones of princes, nether knew a tyraunt, whanne he stryuede ayens a pore man; for alle men ben the werk of hise hondis.
20 I et øieblikk dør de, midt om natten; folket raver og forgår, og den mektige rykkes bort, ikke ved menneskehånd.
Thei schulen die sudeynli, and at mydnyyt puplis schulen be troblid, `ethir schulen be bowid, as othere bookis han; and schulen passe, and schulen take `awei `a violent man with out hond.
21 For hans øine vokter på hver manns veier, og han ser alle hans skritt;
For the iyen of God ben on the weies of men, and biholdith alle goyngis of hem.
22 det finnes intet mørke og ingen dødsskygge hvor de som gjør ondt kan skjule sig;
No derknessis ben, and no schadewe of deeth is, that thei, that worchen wickidnesse, be hid there;
23 Gud har ikke nødig å gi lenge akt på en mann før han må møte for Guds dom.
for it is `no more in the power of man, that he come to God in to doom.
24 Han knuser de mektige uten å granske deres sak og setter så andre i deres sted.
God schal al to-breke many men and vnnoumbrable; and schal make othere men to stonde for hem.
25 Ja, han kjenner deres gjerninger, og han slår dem ned om natten så de går til grunne.
For he knowith the werkis of hem; therfor he schal brynge yn niyt, and thei schulen be al to-brokun.
26 Han tukter dem som ugjerningsmenn, på et sted hvor alle kan se det;
He smoot hem, as vnpitouse men, in the place of seinge men.
27 for derfor vek de bort fra ham og aktet ikke på nogen av hans veier,
Whiche yeden awei fro hym bi `castyng afore, and nolden vndurstonde alle hise weies.
28 forat de skulde la de fattiges skrik komme for ham, forat han skulde høre de undertryktes rop.
That thei schulden make the cry of a nedi man to come to hym, and that he schulde here the vois of pore men.
29 Lar han være å skride inn, hvem tør da fordømme ham? Skjuler han sitt åsyn, hvem får da se ham? Både med et folk og med et enkelt menneske gjør han jo således,
For whanne he grauntith pees, who is that condempneth? Sithen he hidith his cheer, who is that seeth hym? And on folkis and on alle men `he hath power `to do siche thingis.
30 forat et gudløst menneske ikke skal herske, forat det ikke skal være snarer for folket.
Which makith `a man ypocrite to regne, for the synnes of the puple.
31 For har vel et slikt menneske nogensinne sagt til Gud: Jeg har vært overmodig, jeg vil herefter ikke gjøre det som ondt er;
Therfor for Y haue spoke to God, also Y schal not forbede thee.
32 det jeg ikke ser, det må du lære mig; har jeg gjort urett, så vil jeg ikke gjøre det mere?
If Y erride, teche thou me; if Y spak wickidnesse, Y schal no more adde.
33 Skulde han vel gjengjelde efter ditt tykke? Du har jo klandret ham. Så må du velge og ikke jeg, og hvad du vet, får du si.
Whether God axith that wickidnesse of thee, for it displeside thee? For thou hast bigunne to speke, and not Y; that if thou knowist ony thing betere, speke thou.
34 Forstandige menn vil si til mig, ja hver vismann som hører på mig:
Men vndurstondynge, speke to me; and a wise man, here me.
35 Job taler uten skjønnsomhet, og hans ord er ikke forstandige.
Forsothe Joob spak folili, and hise wordis sownen not techyng.
36 Gid Job måtte bli prøvd uavlatelig, fordi han har svart på onde menneskers vis!
My fadir, be Joob preuede `til to the ende; ceesse thou not fro the man of wickidnesse,
37 For til sin synd legger han brøde; her iblandt oss klapper han i hendene og bruker mange ord om Gud.
`that addith blasfemye ouer hise synnes. Be he constreyned among vs in the meene tyme; and thanne bi hise wordis stire he God to the doom.
