Jobs 34
1 Og Elihu tok atter til orde og sa:
And Eliu continued his discourse, and said:
2 Hør mine ord, I vise, og lån mig øre, I forstandige!
Hear ye, wise men, my words, and ye learned, hearken to me:
3 Øret prøver jo ord, likesom ganen smaker mat.
For the ear trieth words, and the mouth discerneth meats by the taste.
4 La oss velge det som er rett; la oss sammen søke å finne ut hvad der er godt!
Let us choose to us judgment, and let us see among ourselves what is the best.
5 Job har jo sagt: Jeg er rettferdig, og Gud har tatt min rett fra mig;
For Job hath said: I am just, and God hath overthrown my judgment.
6 tross min rett skal jeg være en løgner; en drepende pil har rammet mig, enda der ingen brøde er hos mig.
For in judging me there is a lie: my arrow is violent without any sin.
7 Hvem er en mann som Job, han som drikker bespottelse som vann
What man is there like Job, who drinketh up scorning like water?
8 og gir sig i lag med dem som gjør ondt, og søker omgang med ugudelige menn?
Who goeth in company with them that work iniquity, and walketh with wicked men?
9 For han har sagt: En mann har intet gagn av at han holder vennskap med Gud.
For he hath said: Man shall not please God, although he run with him.
10 Derfor, I forstandige, hør på mig! Det være langt fra Gud å gjøre noget syndig og fra den Allmektige å være urettferdig!
Therefore, ye men of understanding, hear me: far from god be wickedness, and iniquity from the Almighty.
11 Han lønner mennesket efter dets gjerninger og gjengjelder mannen efter hans ferd.
For he will render to a man his work, and according to the ways of every one he will reward them.
12 Ja sannelig, Gud gjør ikke noget syndig, og den Allmektige forvender ikke retten.
For in very deed God will not condemn without cause, neither will the Almighty pervert judgment.
13 Hvem har overgitt jorden til hans varetekt, og hvem har overlatt hele jorderike til ham?
What other hath he appointed over the earth? or whom hath he set over the world which he made?
14 Dersom han bare vilde tenke på sig selv og dra sin Ånd og sin ånde til sig igjen,
If he turn his heart to him, he shall draw his spirit and breath unto himself.
15 da skulde alt kjød opgi ånden på én gang, og mennesket bli til støv igjen.
All flesh shall perish together, and man shall return into ashes.
16 Men gi nu akt og hør på dette, lytt nøye til mine ord!
If then thou hast understanding, hear what is said, and hearken to the voice of my words.
17 Kan vel en som hater retten, være hersker? Eller tør du fordømme den Rettferdige, den Mektige?
Can he be healed that loveth not judgment? and how dost thou so far condemn him that is just?
18 Sier vel nogen til en konge: Din niding, eller til en fyrste: Du ugudelige?
Who saith to the king: Thou art an apostate: who calleth rulers ungodly?
19 Gud tar jo ikke parti for fyrster og akter ikke en rik høiere enn en fattig? De er jo alle hans henders verk.
Who accepteth not the persons of princes: nor hath regarded the tyrant, when he contended against the poor man: for all are the work of his hands.
20 I et øieblikk dør de, midt om natten; folket raver og forgår, og den mektige rykkes bort, ikke ved menneskehånd.
They shall suddenly die, and the people shall be troubled at midnight, and they shall pass, and take away the violent without hand.
21 For hans øine vokter på hver manns veier, og han ser alle hans skritt;
For his eyes are upon the ways of men, and he considereth all their steps.
22 det finnes intet mørke og ingen dødsskygge hvor de som gjør ondt kan skjule sig;
There is no darkness, and there is no shadow of death, where they may be hid who work iniquity.
23 Gud har ikke nødig å gi lenge akt på en mann før han må møte for Guds dom.
For it is no longer in the power of man to enter into judgment with God.
24 Han knuser de mektige uten å granske deres sak og setter så andre i deres sted.
He shall break in pieces many and innumerable, and shall make others to stand in their stead.
25 Ja, han kjenner deres gjerninger, og han slår dem ned om natten så de går til grunne.
For he knoweth their works: and therefore he shall bring night on them, and they shall be destroyed.
26 Han tukter dem som ugjerningsmenn, på et sted hvor alle kan se det;
He hath struck them, as being wicked, in open sight.
27 for derfor vek de bort fra ham og aktet ikke på nogen av hans veier,
Who as it were on purpose have revolted from him, and would not understand all his ways:
28 forat de skulde la de fattiges skrik komme for ham, forat han skulde høre de undertryktes rop.
So that they caused the cry of the needy to come to him, and he heard the voice of the poor.
29 Lar han være å skride inn, hvem tør da fordømme ham? Skjuler han sitt åsyn, hvem får da se ham? Både med et folk og med et enkelt menneske gjør han jo således,
For when he granteth peace, who is there that can condemn? When he hideth his countenance, who is there that can behold him, whether it regard nations, or all men?
30 forat et gudløst menneske ikke skal herske, forat det ikke skal være snarer for folket.
Who maketh a man that is a hypocrite to reign for the sins of the people?
31 For har vel et slikt menneske nogensinne sagt til Gud: Jeg har vært overmodig, jeg vil herefter ikke gjøre det som ondt er;
Seeing then I have spoken of God, I will not hinder thee in thy turn.
32 det jeg ikke ser, det må du lære mig; har jeg gjort urett, så vil jeg ikke gjøre det mere?
If I have erred, teach thou me: if I have spoken iniquity, I will add no more.
33 Skulde han vel gjengjelde efter ditt tykke? Du har jo klandret ham. Så må du velge og ikke jeg, og hvad du vet, får du si.
Doth God require it of thee, because it hath displeased thee? for thou begannest to speak, and not I: but if thou know any thing better, speak.
34 Forstandige menn vil si til mig, ja hver vismann som hører på mig:
Let men of understanding speak to me, and let a wise man hearken to me.
35 Job taler uten skjønnsomhet, og hans ord er ikke forstandige.
But Job hath spoken foolishly, and his words sound not discipline.
36 Gid Job måtte bli prøvd uavlatelig, fordi han har svart på onde menneskers vis!
My father, let Job be tried even to the end: cease not from the man of iniquity.
37 For til sin synd legger han brøde; her iblandt oss klapper han i hendene og bruker mange ord om Gud.
Because he addeth blasphemy upon his sins, let him be tied fast in the mean time amongst us: and then let him provoke God to judgment with his speeches.
