Jobs 34
1 Og Elihu tok atter til orde og sa:
Moreover Elihu answered and said,
2 Hør mine ord, I vise, og lån mig øre, I forstandige!
Hear my words, ye wise [men]; and give ear unto me, ye that have knowledge.
3 Øret prøver jo ord, likesom ganen smaker mat.
For the ear trieth words, as the palate tasteth food.
4 La oss velge det som er rett; la oss sammen søke å finne ut hvad der er godt!
Let us choose for ourselves what is right; let us know among ourselves what is good!
5 Job har jo sagt: Jeg er rettferdig, og Gud har tatt min rett fra mig;
For Job hath said, I am righteous, and God hath taken away my judgment:
6 tross min rett skal jeg være en løgner; en drepende pil har rammet mig, enda der ingen brøde er hos mig.
Should I lie against my right? My wound is incurable without transgression.
7 Hvem er en mann som Job, han som drikker bespottelse som vann
What man is like Job? he drinketh up scorning like water,
8 og gir sig i lag med dem som gjør ondt, og søker omgang med ugudelige menn?
And goeth in company with workers of iniquity, and walketh with wicked men.
9 For han har sagt: En mann har intet gagn av at han holder vennskap med Gud.
For he hath said, It profiteth not a man if he delight himself in God.
10 Derfor, I forstandige, hør på mig! Det være langt fra Gud å gjøre noget syndig og fra den Allmektige å være urettferdig!
Therefore hearken unto me, ye men of understanding: Far be wickedness from God, and wrong from the Almighty!
11 Han lønner mennesket efter dets gjerninger og gjengjelder mannen efter hans ferd.
For a man's work will he render to him, and cause every one to find according to [his] way.
12 Ja sannelig, Gud gjør ikke noget syndig, og den Allmektige forvender ikke retten.
Yea, surely, God acteth not wickedly, and the Almighty perverteth not judgment.
13 Hvem har overgitt jorden til hans varetekt, og hvem har overlatt hele jorderike til ham?
Who hath entrusted to him the earth? and who hath disposed the whole world?
14 Dersom han bare vilde tenke på sig selv og dra sin Ånd og sin ånde til sig igjen,
If he only thought of himself, [and] gathered unto him his spirit and his breath,
15 da skulde alt kjød opgi ånden på én gang, og mennesket bli til støv igjen.
All flesh would expire together, and man would return to the dust.
16 Men gi nu akt og hør på dette, lytt nøye til mine ord!
If now [thou hast] understanding, hear this: give ear to the voice of my words!
17 Kan vel en som hater retten, være hersker? Eller tør du fordømme den Rettferdige, den Mektige?
Should he that hateth right indeed govern? and wilt thou condemn the All-just?
18 Sier vel nogen til en konge: Din niding, eller til en fyrste: Du ugudelige?
Shall one say to a king, Belial? to nobles, Wicked?
19 Gud tar jo ikke parti for fyrster og akter ikke en rik høiere enn en fattig? De er jo alle hans henders verk.
[How then to him] that accepteth not the persons of princes, nor regardeth the rich man more than the poor? for they are all the work of his hands.
20 I et øieblikk dør de, midt om natten; folket raver og forgår, og den mektige rykkes bort, ikke ved menneskehånd.
In a moment they die, even at midnight the people are convulsed and pass away; and the strong are taken away without hand.
21 For hans øine vokter på hver manns veier, og han ser alle hans skritt;
For his eyes are upon the ways of man, and he seeth all his steps.
22 det finnes intet mørke og ingen dødsskygge hvor de som gjør ondt kan skjule sig;
There is no darkness, nor shadow of death, where the workers of iniquity may hide themselves.
23 Gud har ikke nødig å gi lenge akt på en mann før han må møte for Guds dom.
For he doth not long consider a man, to bring him before God in judgment.
24 Han knuser de mektige uten å granske deres sak og setter så andre i deres sted.
He breaketh in pieces mighty men without inquiry, and setteth others in their stead;
25 Ja, han kjenner deres gjerninger, og han slår dem ned om natten så de går til grunne.
Since he knoweth their actions; and he overthroweth [them] in the night, and they are crushed.
26 Han tukter dem som ugjerningsmenn, på et sted hvor alle kan se det;
He striketh them as wicked men in the open sight of others,
27 for derfor vek de bort fra ham og aktet ikke på nogen av hans veier,
Because they have turned back from him, and would consider none of his ways;
28 forat de skulde la de fattiges skrik komme for ham, forat han skulde høre de undertryktes rop.
So that they cause the cry of the poor to come unto him, and he heareth the cry of the afflicted.
29 Lar han være å skride inn, hvem tør da fordømme ham? Skjuler han sitt åsyn, hvem får da se ham? Både med et folk og med et enkelt menneske gjør han jo således,
When he giveth quietness, who then will disturb? and when he hideth [his] face, who shall behold him? and this towards a nation, or towards a man alike;
30 forat et gudløst menneske ikke skal herske, forat det ikke skal være snarer for folket.
That the ungodly man reign not, that the people be not ensnared.
31 For har vel et slikt menneske nogensinne sagt til Gud: Jeg har vært overmodig, jeg vil herefter ikke gjøre det som ondt er;
For hath he said unto God, I bear [chastisement], I will not offend;
32 det jeg ikke ser, det må du lære mig; har jeg gjort urett, så vil jeg ikke gjøre det mere?
What I see not, teach thou me; if I have done wrong, I will do so no more?
33 Skulde han vel gjengjelde efter ditt tykke? Du har jo klandret ham. Så må du velge og ikke jeg, og hvad du vet, får du si.
Shall he recompense according to thy mind? for thou hast refused [his judgment]; for thou so choosest, and not I; speak then what thou knowest.
34 Forstandige menn vil si til mig, ja hver vismann som hører på mig:
Men of understanding will say to me, and a wise man who heareth me:
35 Job taler uten skjønnsomhet, og hans ord er ikke forstandige.
Job hath spoken without knowledge, and his words were not with intelligence.
36 Gid Job måtte bli prøvd uavlatelig, fordi han har svart på onde menneskers vis!
Would that Job may be tried unto the end, because of [his] answers after the manner of evil men!
37 For til sin synd legger han brøde; her iblandt oss klapper han i hendene og bruker mange ord om Gud.
For he addeth rebellion unto his sin, he clappeth [his hands] among us, and multiplieth his words against God.
