Jobs 33
1 Men hør nu, Job, på min tale og lytt til alle mine ord!
“Na afei, Hiob, tie me nsɛm; yɛ aso ma biribiara a mɛka.
2 Se, jeg har åpnet mine leber, allerede taler min tunge i min munn.
Merebɛbue mʼano; me nsɛm aba me tɛkrɛma so.
3 Ærlige og opriktige er mine ord, og hvad jeg vet, skal mine leber uttale likefrem.
Me nsɛm firi akoma a ɛtene mu; na mʼano de ahonim pa ka deɛ menim.
4 Guds Ånd har skapt mig, og den Allmektiges ånde holder mig live.
Onyankopɔn Honhom na abɔ me; Otumfoɔ no ahome ma me nkwa.
5 Hvis du kan, så svar mig! Rust dig mot mig, tred frem!
Sɛ wobɛtumi a, ma me mmuaeɛ; siesie wo ho, na ka si mʼanim.
6 Se, jeg er din like for Gud, også jeg er dannet av ler.
Wo ne me nyinaa yɛ pɛ wɔ Onyankopɔn anim; me nso wɔbɔɔ me firii dɔteɛ mu.
7 Redsel for mig skal ikke overvelde dig, og min myndighet ikke tynge dig.
Ɛnsɛ sɛ wosuro me, na ɛnsɛ sɛ me nsa yɛ den wɔ wo so.
8 Sannelig, du har sagt i mitt nærvær, så lød dine ord som jeg hørte:
“Nanso woaka ama mate, metee saa nsɛm no, na wokaa sɛ,
9 Ren er jeg, uten brøde, plettfri er jeg og fri for misgjerning;
‘Meyɛ kronn na menni bɔne; me ho te na afɔdie biara nni me ho.
10 men Gud søker grunn til fiendskap mot mig, han akter mig for sin uvenn;
Nanso Onyankopɔn anya me ho mfomsoɔ; wafa me sɛ ne ɔtamfoɔ.
11 han setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier.
Ɔde me nan ahyɛ mpɔkyerɛ mu; na nʼani wɔ mʼakwan nyinaa so.’
12 Nei, i dette har du ikke rett, svarer jeg dig; Gud er jo større enn et menneske.
“Nanso meka mekyerɛ wo sɛ, yei mu deɛ, woayɛ mfomsoɔ, ɛfiri sɛ Onyankopɔn so sene ɔdasani.
13 Hvorfor går du i rette med ham? Han svarer jo ikke et eneste ord.
Na adɛn enti na wonwiinwii hyɛ no sɛ ɔmmua onipa nsɛm biara anaa?
14 Men én gang taler Gud, ja to ganger hvis mennesket ikke akter på det.
Nanso, Onyankopɔn kasa wɔ akwan ahodoɔ so, na ebia nnipa nte.
15 I drøm, i nattlig syn, når dyp søvn faller på menneskene, når de slumrer på sitt leie,
Ɔkasa wɔ daeɛso ne anadwo anisoadehunu mu, ɛberɛ a nna afa nnipa na wɔretu nkorɔmo wɔ wɔn mpa so,
16 da åpner han deres ører og trykker sitt segl på advarselen til dem,
ɔtumi kasa gu wɔn asom na ɔde kɔkɔbɔ yi wɔn hu,
17 for å få mennesket til å la sin gjerning fare og for å utrydde overmotet hos mannen,
sɛ ɔbɛdane onipa afiri nneyɛɛ bɔne ho na watwe no afiri ahantan ho,
18 for å berge hans sjel fra graven og hans liv fra å rammes av det drepende spyd.
sɛ ɔmma ne ɔkra nnkɔ amena mu na ɔnhwere ne nkwa wɔ akofena ano.
19 Mennesket tuktes også med smerter på sitt leie, og en stadig uro går gjennem marg og ben.
Onyankopɔn tumi de yea twe onipa aso ɛberɛ a ɔda mpa so na ne nnompe mu yea nnyae da,
20 Han vemmes ved brød og hans sjel ved lekker mat.
kɔsi sɛ ne kɔn nnɔ aduane na ne ɔkra nso po aduane a ɛyɛ akɔnnɔ pa ara;
21 Hans kjøtt tæres bort, så en ikke ser det mere, og hans ben, som en før ikke så, ligger bare;
ɔfɔn yɛ basaa, na ne nnompe a anka ɛho akata no ho da hɔ.
22 hans sjel kommer nær til graven og hans liv til dødens engler.
Ne ɔkra bɛn damena, na ne nkwa bɛn owuo abɔfoɔ.
23 Er det da hos ham en engel, en tolk, en av tusen, som forkynner mennesket dets rette vei,
“Nanso sɛ abɔfoɔ apem no mu baako wɔ nʼafa sɛ ɔdimafoɔ a ɔbɛkyerɛ no deɛ ɛyɛ ma no a,
24 da ynkes Gud over ham og sier: Fri ham fra å fare ned i graven! Jeg har fått løsepenger.
ɔbɛhunu no mmɔbɔ na waka sɛ, ‘Monnyaa no na wankɔ damena mu; na manya mpatadeɛ ama no,’
25 Hans kropp blir da frodigere enn i ungdommen, han blir atter som i sin ungdoms dager.
afei ne wedeɛ bɛyɛ foforɔ sɛ abɔfra deɛ, na asi ne dada mu sɛ mmeranteberɛ mu deɛ.
26 Han beder til Gud, og han er ham nådig; han ser Guds åsyn med jubel, og han gir mennesket dets rettferdighet tilbake.
Sɛ ɔbɔ Onyankopɔn mpaeɛ a, ɔbɛnya adom afiri ne hɔ, ɔbɛhunu Onyankopɔn anim na ɔde ahosɛpɛ ateam na Onyankopɔn agye no bio sɛ ɔteneneeni.
27 Han synger for menneskene og sier: Jeg hadde syndet og gjort det rette kroket, men han gjengjeldte mig det ikke;
Afei ɔbɛba nnipa mu abɛka sɛ, ‘Meyɛɛ bɔne na mekyeaa deɛ ɛtene, nanso wantwe mʼaso sɛdeɛ ɛfata me.
28 han har fridd min sjel fra å fare ned i graven, og mitt liv ser lyset med lyst.
Ɔgyee me ɔkra na wamma no ankɔ damena mu, enti mɛtena ase na madi hann no mu dɛ.’
29 Se, alt dette gjør Gud to ganger, ja tre, mot en mann
“Onyankopɔn yɛ yeinom nyinaa ma onipa, mprɛnu ne ne mprɛnsa so,
30 for å frelse hans sjel fra graven, så han omstråles av de levendes lys.
sɛdeɛ onipa kra renkɔ damena mu, na nkwa hann no ahyerɛn ne so.
31 Gi akt, Job, hør på mig! Ti, så jeg får tale.
“Yɛ aso, Hiob, na tie me; yɛ dinn na menkasa.
32 Har du ord, så svar mig, tal! Jeg vil gjerne gi dig rett.
Na sɛ wowɔ biribi ka a, bua me; kasa, na mepɛ sɛ wɔbu wo bem.
33 Hvis ikke, så hør du på mig! Ti, så jeg får lære dig visdom.
Sɛ ɛnte saa nso a, ɛnneɛ tie me. Yɛ dinn na mɛkyerɛ wo nyansa.”
