Jobs 33

1 Men hør nu, Job, på min tale og lytt til alle mine ord!

Isu nga ita, Job, agpakaasiak kenka, denggem ti ibalikasko; dumngegka kadagiti amin a sasaok.

2 Se, jeg har åpnet mine leber, allerede taler min tunge i min munn.

Kitaem ita, inyungapkon dagiti ngiwatko; nagsaon ti dilak iti ngiwatko.

3 Ærlige og opriktige er mine ord, og hvad jeg vet, skal mine leber uttale likefrem.

Iyebkas dagiti sasaok ti kinalinteg ti pusok; ti ammo ti bibigko, ibagada a sipupudno.

4 Guds Ånd har skapt mig, og den Allmektiges ånde holder mig live.

Inaramidnak ti Espiritu ti Dios; ti anges ti Mannakabalin amin ket inikkannak iti biag.

5 Hvis du kan, så svar mig! Rust dig mot mig, tred frem!

No kabaelam, sungbatannak; isaganam dagiti sasaom iti sangoanak ket tumakderka.

6 Se, jeg er din like for Gud, også jeg er dannet av ler.

Kitaem, agpadata iti imatang ti Dios; nasukogak met manipud iti dadamilien a daga.

7 Redsel for mig skal ikke overvelde dig, og min myndighet ikke tynge dig.

Kitaem, ti pangbutengko ket saannaka a pagbutngen; wenno ti panangtalmegko ket saan a mangpadagsen kenka.

8 Sannelig, du har sagt i mitt nærvær, så lød dine ord som jeg hørte:

Pudno a nagsaoka iti panagdengngegko; nangngegko ti timek dagiti sasaom a mangibagbaga,

9 Ren er jeg, uten brøde, plettfri er jeg og fri for misgjerning;

'Nadalusak ken awan ti naglabsingak; awan dakes nga aramidko ken awan ti basolko.

10 men Gud søker grunn til fiendskap mot mig, han akter mig for sin uvenn;

Kitaem, agsapsapul ti Dios iti gundaway a mangdarup kaniak; ibilbilangnak a kas kabusorna.

11 han setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier.

Kawkawaranna dagiti sakak; sipsiputanna ti amin a dalanko.

12 Nei, i dette har du ikke rett, svarer jeg dig; Gud er jo større enn et menneske.

Kitaem, sungbatankanto: biddut ti panangibagam iti daytoy, ta natantan-ok ti Dios ngem iti tao.

13 Hvorfor går du i rette med ham? Han svarer jo ikke et eneste ord.

Apay a makisuppiatka kenkuana? Saan a masapul nga ipalawagna iti aniaman kadagiti ar-aramidenna.

14 Men én gang taler Gud, ja to ganger hvis mennesket ikke akter på det.

Ta agsasao ti Dios iti maminsan— wen, mamindua uray no saan a madlaw ti tao daytoy.

15 I drøm, i nattlig syn, når dyp søvn faller på menneskene, når de slumrer på sitt leie,

Iti tagtagainep, iti sirmata iti rabii, no narnekanen ti turog dagiti tattao, iti pannakairedep iti pagiddaan—

16 da åpner han deres ører og trykker sitt segl på advarselen til dem,

ket luklukatan ti Dios dagiti lapayag dagiti tattao, ken butbutngenna ida babaen kadagiti pangta,

17 for å få mennesket til å la sin gjerning fare og for å utrydde overmotet hos mannen,

tapno guyudenna ti tao manipud iti panagbasbasolna, ken iyadayona ti kinatangsit kenkuana.

18 for å berge hans sjel fra graven og hans liv fra å rammes av det drepende spyd.

Iyad-adayo ti Dios ti biag ti tao manipud iti abot, ti biagna manipud iti ibaballasiw iti patay.

19 Mennesket tuktes også med smerter på sitt leie, og en stadig uro går gjennem marg og ben.

Nadusa pay ti tao iti ut-ot iti pagiddaanna, nga addaan iti agtultuloy nga ut-ot kadagiti tulangna,

20 Han vemmes ved brød og hans sjel ved lekker mat.

tapno kagura ti biagna ti taraon, ken kagura ti kararuana dagiti naisangsangayan a taraon.

21 Hans kjøtt tæres bort, så en ikke ser det mere, og hans ben, som en før ikke så, ligger bare;

Umres ti lasagna tapno saanen a makita; dagiti tulangna, a saan idi a makita, ita agparangdan.

22 hans sjel kommer nær til graven og hans liv til dødens engler.

Agpayso, umas-asidegen ti kararuana iti abot, ti biagna kadagidiay nga agtarigagay a mangdadael iti daytoy.

23 Er det da hos ham en engel, en tolk, en av tusen, som forkynner mennesket dets rette vei,

Ngem no adda anghel nga agbalin a mangibabaet para kenkuana, maysa manipud kadagiti rinibribu nga anghel tapno ipakitana kenkuana ti umno nga aramidenna,

24 da ynkes Gud over ham og sier: Fri ham fra å fare ned i graven! Jeg har fått løsepenger.

ket no naasi ti anghel kenkuana ket ibagana iti Dios, 'Isalakanmo daytoy a tao iti pannakatnagna iti abot; nakasarakak iti pangsubbot kenkuana,'

25 Hans kropp blir da frodigere enn i ungdommen, han blir atter som i sin ungdoms dager.

ket agbalinto a nalaslasbang ti lasagna ngem iti lasag ti ubing; agsubli isuna kadagiti aldaw ti kabanbannuaganna.

26 Han beder til Gud, og han er ham nådig; han ser Guds åsyn med jubel, og han gir mennesket dets rettferdighet tilbake.

Agkararag isuna iti Dios ket maasinto ti Dios kenkuana, tapno makitkitana ti rupa ti Dios nga addaan iti rag-o. Itedto ti Dios ti balligi iti tao.

27 Han synger for menneskene og sier: Jeg hadde syndet og gjort det rette kroket, men han gjengjeldte mig det ikke;

Ket agkantanto dayta a tao iti sangoanan dagiti dadduma a tattao ket ibagana, 'Nagbasolak ken sinalungasingko ti pudno, ngem saan a nadusa ti basolko.

28 han har fridd min sjel fra å fare ned i graven, og mitt liv ser lyset med lyst.

Inispal ti Dios ti kararuak iti pannakatnagna iti abot; agtultuloy a makakita ti biagko iti lawag.'

29 Se, alt dette gjør Gud to ganger, ja tre, mot en mann

Kitaem, ar-aramiden ti Dios amin dagitoy a banbanag iti tao, mamindua, wen, mamitlo pay a daras,

30 for å frelse hans sjel fra graven, så han omstråles av de levendes lys.

tapno maisubli ti kararuana manipud iti abot, tapno malawlawagan isuna babaen iti silaw ti biag.

31 Gi akt, Job, hør på mig! Ti, så jeg får tale.

Ipangagmo Job, ken denggennak; agulimekka ta agsaoak.

32 Har du ord, så svar mig, tal! Jeg vil gjerne gi dig rett.

No adda ibagam, sungbatannak; agsaoka, ta kayatko a paneknekan nga addaka iti umno.

33 Hvis ikke, så hør du på mig! Ti, så jeg får lære dig visdom.

No saan, denggennak ngarud; agulimekka latta, ket isurok kenka ti kinasirib.”