Jobs 33
1 Men hør nu, Job, på min tale og lytt til alle mine ord!
“No rĩu Ayubu-rĩ, thikĩrĩria ciugo ciakwa; tega matũ ũigue ũrĩa wothe nguuga.
2 Se, jeg har åpnet mine leber, allerede taler min tunge i min munn.
Ndĩ hakuhĩ gũtumũra kanua gakwa; ciugo ciakwa irĩ o rũrĩmĩ-inĩ rwakwa.
3 Ærlige og opriktige er mine ord, og hvad jeg vet, skal mine leber uttale likefrem.
Ciugo ciakwa ciumĩte ngoro nũngĩrĩru; mĩromo yakwa yaragia ĩtarĩ na ũhinga.
4 Guds Ånd har skapt mig, og den Allmektiges ånde holder mig live.
Roho wa Mũrungu nĩwe ũnyũmbĩte; mĩhũmũ ya Mwene-Hinya-Wothe nĩyo ĩĩheaga muoyo.
5 Hvis du kan, så svar mig! Rust dig mot mig, tred frem!
Nawe njookeria, akorwo nĩũkũhota; wĩhaarĩrie ũũngʼethere.
6 Se, jeg er din like for Gud, også jeg er dannet av ler.
Niĩ haana o tawe maitho-inĩ ma Mũrungu; o na niĩ ndombirwo na rĩũmba.
7 Redsel for mig skal ikke overvelde dig, og min myndighet ikke tynge dig.
Kwĩĩndigĩra gũtigakũmakie, kana guoko gwakwa gũkũritũhĩre.
8 Sannelig, du har sagt i mitt nærvær, så lød dine ord som jeg hørte:
“No rĩrĩ, nĩuugĩte ngĩiguaga, ngaigua ciugo icio ũkiuga atĩ,
9 Ren er jeg, uten brøde, plettfri er jeg og fri for misgjerning;
‘Ndĩ mũtheru na ndirĩ na mehia; ndiĩkĩte ũũru, na ndirĩ na mahĩtia.
10 men Gud søker grunn til fiendskap mot mig, han akter mig for sin uvenn;
No Ngai nĩanyonete na mahĩtia; anduĩte thũ yake.
11 han setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier.
Nĩanjohaga magũrũ na mĩnyororo; arangagĩra njĩra ciakwa ciothe.’
12 Nei, i dette har du ikke rett, svarer jeg dig; Gud er jo større enn et menneske.
“No ngũkwĩra atĩrĩ, ũhoro-inĩ ũyũ wee ndũrĩ na kĩhooto, nĩgũkorwo Ngai nĩ mũnene gũkĩra mũndũ.
13 Hvorfor går du i rette med ham? Han svarer jo ikke et eneste ord.
Ũramũtetia nĩkĩ, atĩ ndacookagia kiugo kĩa mũndũ o na kĩmwe?
14 Men én gang taler Gud, ja to ganger hvis mennesket ikke akter på det.
Nĩgũkorwo Mũrungu nĩaaragia, rĩmwe na njĩra ĩmwe, na rĩngĩ akaaria na njĩra ĩngĩ, o na gũtuĩka mũndũ no aage gũkũũrana.
15 I drøm, i nattlig syn, når dyp søvn faller på menneskene, når de slumrer på sitt leie,
Rĩmwe akaaragia kĩroto-inĩ na kĩoneki-inĩ gĩa ũtukũ, rĩrĩa andũ mahĩtĩtwo nĩ toro mũnene marĩ ũrĩrĩ,
16 da åpner han deres ører og trykker sitt segl på advarselen til dem,
no amaarĩrie matũ-inĩ mao, na amamakie nĩguo amakaanie,
17 for å få mennesket til å la sin gjerning fare og for å utrydde overmotet hos mannen,
nĩguo agarũre mũndũ atige kũhĩtia, na atigane na mwĩtĩĩo,
18 for å berge hans sjel fra graven og hans liv fra å rammes av det drepende spyd.
nĩguo agitĩre roho wake kuuma gĩkuũ-inĩ, na agitĩre muoyo wake ndũkaniinwo na rũhiũ rwa njora.
19 Mennesket tuktes også med smerter på sitt leie, og en stadig uro går gjennem marg og ben.
Ningĩ mũndũ no arũithio na gũkomio ũrĩrĩ wa ruo, akorwo na thĩĩna wa mahĩndĩ ũtathiraga,
20 Han vemmes ved brød og hans sjel ved lekker mat.
o nginya ngoro yake ĩgathũũra irio, na roho wake ũgathũũra irio iria njega mũno.
21 Hans kjøtt tæres bort, så en ikke ser det mere, og hans ben, som en før ikke så, ligger bare;
Nyama cia mwĩrĩ wake ihĩnjaga igathirĩrĩkĩra, na mahĩndĩ make marĩa mataroonekaga makoimĩra.
22 hans sjel kommer nær til graven og hans liv til dødens engler.
Roho wake ũgakuhĩrĩria mbĩrĩra, na muoyo wake ũgakuhĩrĩria arĩa mareehage gĩkuũ.
23 Er det da hos ham en engel, en tolk, en av tusen, som forkynner mennesket dets rette vei,
“No rĩrĩ, angĩkorwo harĩ na mũraika mwena wake arĩ mũiguithania, ũmwe harĩ ngiri, wa kwĩra mũndũ ũndũ ũrĩa ũmwagĩrĩire,
24 da ynkes Gud over ham og sier: Fri ham fra å fare ned i graven! Jeg har fått løsepenger.
nake amũkinyĩrie wega wake na oige atĩrĩ, ‘Mũhonokie ndagatuĩke wa gũikũrũka mbĩrĩra-inĩ; nĩnyonete gĩa kũmũkũũra nakĩo,’
25 Hans kropp blir da frodigere enn i ungdommen, han blir atter som i sin ungdoms dager.
hĩndĩ ĩyo nyama cia mwĩrĩ wake igeethĩha ta cia mwana; igaacooka ta ũrĩa ciarĩ matukũ-inĩ ma wĩthĩ wake.
26 Han beder til Gud, og han er ham nådig; han ser Guds åsyn med jubel, og han gir mennesket dets rettferdighet tilbake.
Ahooyaga Ngai ageekwo wega nĩwe, oonaga ũthiũ wa Ngai akaanĩrĩra nĩ gũkena; agacookio ũthingu-inĩ wake nĩ Ngai.
27 Han synger for menneskene og sier: Jeg hadde syndet og gjort det rette kroket, men han gjengjeldte mig det ikke;
Nake agacooka agathiĩ kũrĩ andũ akameera atĩrĩ, ‘Nĩndehirie, na ngĩogomia ũndũ ũrĩa warĩ wa ma, no ndiigana kũherithio ũrĩa ndaagĩrĩirwo nĩkũherithio.
28 han har fridd min sjel fra å fare ned i graven, og mitt liv ser lyset med lyst.
Nĩakũũrire roho wakwa ndũkaharũrũkio mbĩrĩra, na niĩ ngũtũũra ngenagĩra ũtheri ũcio.’
29 Se, alt dette gjør Gud to ganger, ja tre, mot en mann
“Mũrungu nĩekaga mũndũ maũndũ macio mothe, maita meerĩ o na kana matatũ,
30 for å frelse hans sjel fra graven, så han omstråles av de levendes lys.
nĩguo agarũre roho wake ndũkaharũrũkio mbĩrĩra, nĩgeetha ũtheri ũcio wa muoyo ũmũtherere.
31 Gi akt, Job, hør på mig! Ti, så jeg får tale.
“Atĩrĩrĩ Ayubu, tega matũ na ũũthikĩrĩrie; kira ki na niĩ njarie.
32 Har du ord, så svar mig, tal! Jeg vil gjerne gi dig rett.
Wakorwo ũrĩ na ũndũ wa kuuga-rĩ, njĩĩra; aria, nĩgũkorwo ingĩenda woneke ndwĩhĩtie.
33 Hvis ikke, så hør du på mig! Ti, så jeg får lære dig visdom.
No akorwo ti ũguo-rĩ, wee gĩthikĩrĩrie; kira ki, na nĩngũkũruta ũũgĩ.”
