Jobs 33
1 Men hør nu, Job, på min tale og lytt til alle mine ord!
“Ke azɔ la, Hiob, ɖo to nye nyawo, eye ƒu to anyi ɖe nu sia nu si magblɔ la ŋu.
2 Se, jeg har åpnet mine leber, allerede taler min tunge i min munn.
Kpɔ ɖa, mele nye nu ke ge eye nye nyawo le nye aɖe nu.
3 Ærlige og opriktige er mine ord, og hvad jeg vet, skal mine leber uttale likefrem.
Nye nyawo tso dzi vavã me eye nye nu agblɔ nu si menya le anukware me.
4 Guds Ånd har skapt mig, og den Allmektiges ånde holder mig live.
Mawu ƒe gbɔgbɔe wɔm, Ŋusẽkatãtɔ la ƒe gbɔgbɔe de agbe menye,
5 Hvis du kan, så svar mig! Rust dig mot mig, tred frem!
eya ta ɖo nya ŋu nam, ne àte ŋui, dzra ɖokuiwò ɖo ne nàhe nya kplim.
6 Se, jeg er din like for Gud, også jeg er dannet av ler.
Ɖeko mele abe wò ene le Mawu ŋkume, nye hã anyi mee woɖem tsoe.
7 Redsel for mig skal ikke overvelde dig, og min myndighet ikke tynge dig.
Vɔvɔ̃ nam megado dzikatsoƒo na wò alo nye asi nakpe le dziwò o.
8 Sannelig, du har sagt i mitt nærvær, så lød dine ord som jeg hørte:
“Gake ègblɔ wòge ɖe nye to me eye mese nya siwo tututu nègblɔ la be,
9 Ren er jeg, uten brøde, plettfri er jeg og fri for misgjerning;
‘Medza eye nu vɔ̃ mele ŋutinye o, ŋutinye kɔ eye mevo tso vodada me.
10 men Gud søker grunn til fiendskap mot mig, han akter mig for sin uvenn;
Ke hã la, Mawu kpɔ vodada le ŋunye, eye wòbum eƒe futɔe.
11 han setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier.
Etsɔ nye afɔ de kunyowu me eye eƒe ŋkuwo le nye mɔwo katã ŋu kplikplikpli.’
12 Nei, i dette har du ikke rett, svarer jeg dig; Gud er jo større enn et menneske.
“Gake magblɔe na wo be, le esia me ya, tɔwò medzɔ o, elabena Mawu lolo wu amegbetɔ.
13 Hvorfor går du i rette med ham? Han svarer jo ikke et eneste ord.
Nu ka ŋutie nèle nya hem kplii be, meɖo amegbetɔ ƒe nya aɖeke ŋuti nɛ o?
14 Men én gang taler Gud, ja to ganger hvis mennesket ikke akter på det.
Elabena Mawu ƒoa nu to mɔ sia alo ekemɛ dzi togbɔ be amegbetɔ mekpɔe dze sii o hã.
15 I drøm, i nattlig syn, når dyp søvn faller på menneskene, når de slumrer på sitt leie,
Le drɔ̃e me, le zã me ƒe ŋutega me, ne amewo dɔ alɔ̃ yi eme ʋĩi alo wole akɔlɔ̃e dɔm le woƒe abawo dzi la,
16 da åpner han deres ører og trykker sitt segl på advarselen til dem,
ava ƒo nu ɖe to me na wo, atsɔ kpɔdzidzewo ado ŋɔdzii na wo,
17 for å få mennesket til å la sin gjerning fare og for å utrydde overmotet hos mannen,
be wòana amegbetɔ natrɔ tso vɔ̃wɔwɔ me eye wòaɖee tso dada me,
18 for å berge hans sjel fra graven og hans liv fra å rammes av det drepende spyd.
ne wòadzra eƒe luʋɔ ɖo tso yɔdo ƒe asi me eye eƒe agbe magatsrɔ̃ ɖe yi nu o.
19 Mennesket tuktes også med smerter på sitt leie, og en stadig uro går gjennem marg og ben.
“Alo eƒoa ame le dɔbadzi kple ƒutomevevesese si nɔa edzi ɖaa,
20 Han vemmes ved brød og hans sjel ved lekker mat.
ale be eya ameti bliboa nyɔa ŋu nuɖuɖu eye eƒe luʋɔ doa vlo nuɖuɖu vivitɔ gɔ̃ hã.
21 Hans kjøtt tæres bort, så en ikke ser det mere, og hans ben, som en før ikke så, ligger bare;
Eƒe ŋutilã vɔ le eme eye eƒe ƒu siwo ŋu lã nɔ tehetehe la dze go azɔ.
22 hans sjel kommer nær til graven og hans liv til dødens engler.
Eƒe luʋɔ te ɖe yɔdo ŋu kpokploe, eye eƒe agbe ɖo ku ƒe dɔlawo ƒe asi me.
23 Er det da hos ham en engel, en tolk, en av tusen, som forkynner mennesket dets rette vei,
Ke hã la, ne Mawudɔla le eƒe axadzi abe nyaxɔɖeakɔla ene, ɖeka le akpe dome, be wòagblɔ nu si nyo na ame la nɛ,
24 da ynkes Gud over ham og sier: Fri ham fra å fare ned i graven! Jeg har fått løsepenger.
heve enu, gblɔ nɛ be, ‘Ɖe eƒe agbe be magayi yɔdo me o elabena mekpɔ avulénu nɛ’ la,
25 Hans kropp blir da frodigere enn i ungdommen, han blir atter som i sin ungdoms dager.
tete eƒe ŋutilã zua yeye abe ɖevi tɔ ene eye wògaɖoa eƒe nɔnɔme me abe eƒe ɖekakpuimeŋkekewo me ene.
26 Han beder til Gud, og han er ham nådig; han ser Guds åsyn med jubel, og han gir mennesket dets rettferdighet tilbake.
Edoa gbe ɖa na Mawu eye wòkpɔa amenuveve tso egbɔ, ekpɔa Mawu ƒe ŋkume eye wòdoa dzidzɔɣli, ale Mawu gaɖonɛ te, be wòanɔ dzɔdzɔenyenye si me wònɔ tsã.
27 Han synger for menneskene og sier: Jeg hadde syndet og gjort det rette kroket, men han gjengjeldte mig det ikke;
Tete wòvaa amewo gbɔ, gblɔna be, ‘Mewɔ nu vɔ̃ hedo vlo nu si le dzɔdzɔe gake nyemexɔ tohehe si medze na la o.
28 han har fridd min sjel fra å fare ned i graven, og mitt liv ser lyset med lyst.
Eɖe nye agbe tso yɔdomeyiyi me, eye manɔ agbe adzɔ dzi le eƒe kekeli me.’
29 Se, alt dette gjør Gud to ganger, ja tre, mot en mann
“Mawu wɔa nu siawo katã na ame, zi eve alo etɔ̃ gɔ̃ hã,
30 for å frelse hans sjel fra graven, så han omstråles av de levendes lys.
be wòaɖe eƒe luʋɔ tso tsiẽƒe, be agbe ƒe kekeli naklẽ ɖe edzi.
31 Gi akt, Job, hør på mig! Ti, så jeg får tale.
“Ƒu to anyi, Hiob, ne nàɖo tom, zi ɖoɖoe, ne maƒo nu.
32 Har du ord, så svar mig, tal! Jeg vil gjerne gi dig rett.
Ne nya aɖe le asiwò la, ɖo nya ŋu nam, elabena medi be wòatso na wò.
33 Hvis ikke, så hør du på mig! Ti, så jeg får lære dig visdom.
Gake ne mele eme o la, ekema nàɖo tom, zi ɖoɖoe ne mafia nunya wò.”
