Jobs 33
1 Men hør nu, Job, på min tale og lytt til alle mine ord!
Hear, therefore, my discourse, I pray thee, O Job! And attend unto all my words!
2 Se, jeg har åpnet mine leber, allerede taler min tunge i min munn.
Behold, I am opening my mouth; My tongue is now speaking in my palate.
3 Ærlige og opriktige er mine ord, og hvad jeg vet, skal mine leber uttale likefrem.
My words shall be in the uprightness of my heart; My lips shall utter knowledge purely.
4 Guds Ånd har skapt mig, og den Allmektiges ånde holder mig live.
The spirit of God made me, And the breath of the Almighty gave me life.
5 Hvis du kan, så svar mig! Rust dig mot mig, tred frem!
If thou art able, answer me; Set thyself in array against me; stand up!
6 Se, jeg er din like for Gud, også jeg er dannet av ler.
Behold, I, like thee, am a creature of God; I also was formed of clay.
7 Redsel for mig skal ikke overvelde dig, og min myndighet ikke tynge dig.
Behold, my terror cannot dismay thee, Nor can my greatness be heavy upon thee.
8 Sannelig, du har sagt i mitt nærvær, så lød dine ord som jeg hørte:
Surely thou hast said in my hearing, I have heard the sound of thy words:
9 Ren er jeg, uten brøde, plettfri er jeg og fri for misgjerning;
“I am pure, and without transgression; I am clean, and there is no iniquity in me.
10 men Gud søker grunn til fiendskap mot mig, han akter mig for sin uvenn;
Behold, He seeketh causes of hostility against me; He regardeth me as his enemy.
11 han setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier.
He putteth my feet in the stocks; He watcheth all my paths.”
12 Nei, i dette har du ikke rett, svarer jeg dig; Gud er jo større enn et menneske.
Behold, in this thou art not right; I will answer thee; For God is greater than man.
13 Hvorfor går du i rette med ham? Han svarer jo ikke et eneste ord.
Why dost thou contend with Him? For he giveth no account of any of his doings.
14 Men én gang taler Gud, ja to ganger hvis mennesket ikke akter på det.
For God speaketh once, Yea, twice, when man regardeth it not.
15 I drøm, i nattlig syn, når dyp søvn faller på menneskene, når de slumrer på sitt leie,
In a dream, in a vision of the night, When deep sleep falleth upon men, In slumber upon the bed;
16 da åpner han deres ører og trykker sitt segl på advarselen til dem,
Then openeth he the ears of men, And sealeth up for them admonition;
17 for å få mennesket til å la sin gjerning fare og for å utrydde overmotet hos mannen,
That he may turn man from his purpose, And hide pride from man.
18 for å berge hans sjel fra graven og hans liv fra å rammes av det drepende spyd.
Thus he saveth him from the pit, Yea, his life from perishing by the sword.
19 Mennesket tuktes også med smerter på sitt leie, og en stadig uro går gjennem marg og ben.
He is chastened also with pain upon his bed, And with a continual agitation of his bones,
20 Han vemmes ved brød og hans sjel ved lekker mat.
So that his mouth abhorreth bread, And his taste the choicest food;
21 Hans kjøtt tæres bort, så en ikke ser det mere, og hans ben, som en før ikke så, ligger bare;
His flesh is consumed, that it cannot be seen, And his bones, that were invisible, are naked;
22 hans sjel kommer nær til graven og hans liv til dødens engler.
Yea, his soul draweth near to the pit, And his life to the destroyers.
23 Er det da hos ham en engel, en tolk, en av tusen, som forkynner mennesket dets rette vei,
But if there be with him a messenger, An interpreter, one of a thousand, Who may show unto man his duty,
24 da ynkes Gud over ham og sier: Fri ham fra å fare ned i graven! Jeg har fått løsepenger.
Then will God be gracious to him, and say, “Save him from going down to the pit: I have found a ransom.”
25 Hans kropp blir da frodigere enn i ungdommen, han blir atter som i sin ungdoms dager.
His flesh shall became fresher than a child's; He shall return to the days of his youth.
26 Han beder til Gud, og han er ham nådig; han ser Guds åsyn med jubel, og han gir mennesket dets rettferdighet tilbake.
He shall pray to God, and he will be favorable to him, And permit him to see his face with joy, And restore unto man his righteousness.
27 Han synger for menneskene og sier: Jeg hadde syndet og gjort det rette kroket, men han gjengjeldte mig det ikke;
He shall sing among men, and say, “I sinned; I acted perversely; Yet hath he not requited me for it:
28 han har fridd min sjel fra å fare ned i graven, og mitt liv ser lyset med lyst.
He hath delivered me from going down to the pit, And my life beholdeth the light.”
29 Se, alt dette gjør Gud to ganger, ja tre, mot en mann
Lo! all these things doeth God Time after time with man,
30 for å frelse hans sjel fra graven, så han omstråles av de levendes lys.
That he may bring him back from the pit, That he may enjoy the light of the living.
31 Gi akt, Job, hør på mig! Ti, så jeg får tale.
Mark well, O Job! hearken to me! Keep silence, and I will speak.
32 Har du ord, så svar mig, tal! Jeg vil gjerne gi dig rett.
Yet if thou hast any thing to say, answer me! Speak! for I desire to pronounce thee innocent.
33 Hvis ikke, så hør du på mig! Ti, så jeg får lære dig visdom.
But if not, do thou listen to me! Keep silence, and I will teach thee wisdom!
