Jobs 33
1 Men hør nu, Job, på min tale og lytt til alle mine ord!
“And yet, please, O Job, Hear my speech and give ear [to] all my words.
2 Se, jeg har åpnet mine leber, allerede taler min tunge i min munn.
Now behold, I have opened my mouth, My tongue has spoken in the palate.
3 Ærlige og opriktige er mine ord, og hvad jeg vet, skal mine leber uttale likefrem.
Of the uprightness of my heart [are] my sayings, And my lips have clearly spoken knowledge.
4 Guds Ånd har skapt mig, og den Allmektiges ånde holder mig live.
The Spirit of God has made me, And the breath of the Mighty quickens me.
5 Hvis du kan, så svar mig! Rust dig mot mig, tred frem!
If you are able—answer me, Set in array before me—station yourself.
6 Se, jeg er din like for Gud, også jeg er dannet av ler.
Behold, I [am], according to your word, for God, I have also been formed from the clay.
7 Redsel for mig skal ikke overvelde dig, og min myndighet ikke tynge dig.
Behold, my terror does not frighten you, And my burden on you is not heavy.
8 Sannelig, du har sagt i mitt nærvær, så lød dine ord som jeg hørte:
Surely you have spoken in my ears, And the sounds of words I hear:
9 Ren er jeg, uten brøde, plettfri er jeg og fri for misgjerning;
I [am] pure, without transgression, I [am] innocent, and I have no iniquity.
10 men Gud søker grunn til fiendskap mot mig, han akter mig for sin uvenn;
Behold, He develops hindrances against me, He reckons me for an enemy to Him,
11 han setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier.
He puts my feet in the stocks, He watches all my paths.
12 Nei, i dette har du ikke rett, svarer jeg dig; Gud er jo større enn et menneske.
Behold, you have not been righteous [in] this, I answer you, that God is greater than man.
13 Hvorfor går du i rette med ham? Han svarer jo ikke et eneste ord.
Why have you striven against Him, When [for] all His matters He does not answer?
14 Men én gang taler Gud, ja to ganger hvis mennesket ikke akter på det.
For once God speaks, and twice (he does not behold it),
15 I drøm, i nattlig syn, når dyp søvn faller på menneskene, når de slumrer på sitt leie,
In a dream—a vision of night, In the falling of deep sleep on men, In slumberings on a bed.
16 da åpner han deres ører og trykker sitt segl på advarselen til dem,
Then He uncovers the ear of men, And seals for their instruction,
17 for å få mennesket til å la sin gjerning fare og for å utrydde overmotet hos mannen,
To turn aside man [from] doing, And He conceals pride from man.
18 for å berge hans sjel fra graven og hans liv fra å rammes av det drepende spyd.
He keeps back his soul from corruption, And his life from passing away by a dart.
19 Mennesket tuktes også med smerter på sitt leie, og en stadig uro går gjennem marg og ben.
And he has been reproved With pain on his bed, And the strife of his bones [is] enduring.
20 Han vemmes ved brød og hans sjel ved lekker mat.
And his life has nauseated bread, And his soul desirable food.
21 Hans kjøtt tæres bort, så en ikke ser det mere, og hans ben, som en før ikke så, ligger bare;
His flesh is consumed from being seen, And his bones are high, they were not seen!
22 hans sjel kommer nær til graven og hans liv til dødens engler.
And his soul draws near to the pit, And his life to those causing death.
23 Er det da hos ham en engel, en tolk, en av tusen, som forkynner mennesket dets rette vei,
If there is a messenger by him, An interpreter—one of a thousand, To declare for man his uprightness,
24 da ynkes Gud over ham og sier: Fri ham fra å fare ned i graven! Jeg har fått løsepenger.
Then He favors him and says, Ransom him from going down to the pit, I have found an atonement.
25 Hans kropp blir da frodigere enn i ungdommen, han blir atter som i sin ungdoms dager.
Fresher [is] his flesh than a child’s, He returns to the days of his youth.
26 Han beder til Gud, og han er ham nådig; han ser Guds åsyn med jubel, og han gir mennesket dets rettferdighet tilbake.
He makes supplication to God, And He accepts him. And he sees His face with shouting, And He returns to man His righteousness.
27 Han synger for menneskene og sier: Jeg hadde syndet og gjort det rette kroket, men han gjengjeldte mig det ikke;
[Then] he looks on men and says, I sinned, and I have perverted uprightness, And it has not been profitable to me.
28 han har fridd min sjel fra å fare ned i graven, og mitt liv ser lyset med lyst.
He has ransomed my soul From going over into the pit, And my life looks on the light.
29 Se, alt dette gjør Gud to ganger, ja tre, mot en mann
Behold, God works all these, Twice, [even] three times with man,
30 for å frelse hans sjel fra graven, så han omstråles av de levendes lys.
To bring back his soul from the pit, To be enlightened with the light of the living.
31 Gi akt, Job, hør på mig! Ti, så jeg får tale.
Attend, O Job, listen to me, Keep silent, and I speak.
32 Har du ord, så svar mig, tal! Jeg vil gjerne gi dig rett.
If there are words—answer me, Speak, for I have a desire to justify you.
33 Hvis ikke, så hør du på mig! Ti, så jeg får lære dig visdom.
If there are not—listen to me, Keep silent, and I teach you wisdom.”
