Jobs 33
1 Men hør nu, Job, på min tale og lytt til alle mine ord!
Therefore do thou but hear, O Job, my speeches, and give ear to all my words.
2 Se, jeg har åpnet mine leber, allerede taler min tunge i min munn.
Behold now, I have opened my mouth, my tongue speaketh in my mouth.
3 Ærlige og opriktige er mine ord, og hvad jeg vet, skal mine leber uttale likefrem.
Out of my straightforward heart [come] my sayings, and my lips utter knowledge clearly.
4 Guds Ånd har skapt mig, og den Allmektiges ånde holder mig live.
The spirit of God hath made me, and the breath of the Almighty giveth me life.
5 Hvis du kan, så svar mig! Rust dig mot mig, tred frem!
If thou canst, answer me, array thyself before me, stand forward.
6 Se, jeg er din like for Gud, også jeg er dannet av ler.
Behold, I am in the same relation as thyself toward God: I myself also am cut out of the clay.
7 Redsel for mig skal ikke overvelde dig, og min myndighet ikke tynge dig.
Behold, dread of me cannot terrify thee, and my pressure will not be too heavy upon thee.
8 Sannelig, du har sagt i mitt nærvær, så lød dine ord som jeg hørte:
But thou hast said before my ears, and the sound of the words I still hear,
9 Ren er jeg, uten brøde, plettfri er jeg og fri for misgjerning;
“I am pure without transgression, I am quite clean; and there is no iniquity in me:
10 men Gud søker grunn til fiendskap mot mig, han akter mig for sin uvenn;
Yet, behold, he findeth hateful backsliding on me, he regardeth me as an enemy unto him;
11 han setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier.
He putteth my feet in the stocks, he watcheth all my paths.”
12 Nei, i dette har du ikke rett, svarer jeg dig; Gud er jo større enn et menneske.
Behold, In this thou art not just: I will answer thee; for God is far greater than a mortal.
13 Hvorfor går du i rette med ham? Han svarer jo ikke et eneste ord.
Why dost thou contend against him? for with all his words will he not give an answer.
14 Men én gang taler Gud, ja to ganger hvis mennesket ikke akter på det.
For God speaketh once, yea twice: [yet man] regardeth it not.
15 I drøm, i nattlig syn, når dyp søvn faller på menneskene, når de slumrer på sitt leie,
In a dream, in a vision of the night, when deep sleep falleth upon men, in slumbers upon the couch:
16 da åpner han deres ører og trykker sitt segl på advarselen til dem,
Then doth he lay open the ear of men, and sealeth it with their warning;
17 for å få mennesket til å la sin gjerning fare og for å utrydde overmotet hos mannen,
To remove the son of earth [from his intended] deed and he covereth up pride from man;
18 for å berge hans sjel fra graven og hans liv fra å rammes av det drepende spyd.
He withholdeth his soul from the pit, and his life from passing away by the sword.
19 Mennesket tuktes også med smerter på sitt leie, og en stadig uro går gjennem marg og ben.
And so is he admonished by pain upon his couch, and all his bones with violent [aches].
20 Han vemmes ved brød og hans sjel ved lekker mat.
So that his inclination abhorreth bread, and his soul, the most agreeable food.
21 Hans kjøtt tæres bort, så en ikke ser det mere, og hans ben, som en før ikke så, ligger bare;
His flesh is consumed away, that it cannot be seen, and his bones that were not seen stick out.
22 hans sjel kommer nær til graven og hans liv til dødens engler.
Yea, his soul draweth near unto the pit, and his life to those that slay.
23 Er det da hos ham en engel, en tolk, en av tusen, som forkynner mennesket dets rette vei,
If there be now about him one single angel, as defender, one out of a thousand, to tell for man his uprightness:
24 da ynkes Gud over ham og sier: Fri ham fra å fare ned i graven! Jeg har fått løsepenger.
Then is he gracious unto him, and saith, Release him from going down to the pit, I have found an atonement.
25 Hans kropp blir da frodigere enn i ungdommen, han blir atter som i sin ungdoms dager.
His flesh becometh full again as in youth: he returneth to the days of his boyhood.
26 Han beder til Gud, og han er ham nådig; han ser Guds åsyn med jubel, og han gir mennesket dets rettferdighet tilbake.
He will offer his entreaty unto God, and he will receive him in favor, that he may see his face with joy: so doth He recompense unto the mortal his righteousness.
27 Han synger for menneskene og sier: Jeg hadde syndet og gjort det rette kroket, men han gjengjeldte mig det ikke;
He then should assemble men around, and say, “I had sinned, and perverted what is right, yet have I not received a like return.”
28 han har fridd min sjel fra å fare ned i graven, og mitt liv ser lyset med lyst.
Thus he redeemeth his soul from passing into the pit, and his life will look joyously on the light.
29 Se, alt dette gjør Gud to ganger, ja tre, mot en mann
Lo, all these things doth God two or three times with man;
30 for å frelse hans sjel fra graven, så han omstråles av de levendes lys.
To bring back his soul from the pit, that she may shine in the light of life.
31 Gi akt, Job, hør på mig! Ti, så jeg får tale.
Listen well, O Job, hearken unto me: keep silence, and I will truly speak.
32 Har du ord, så svar mig, tal! Jeg vil gjerne gi dig rett.
If thou hast any words, answer me: speak, for I wish to justify thee.
33 Hvis ikke, så hør du på mig! Ti, så jeg får lære dig visdom.
If not, hearken thou unto me: keep silence, and I will teach thee wisdom.
